Klimaovervåkning av bil

Bilde Jon

Nederland lar bileiere betale for CO2-utslipp. I Norge kan nye biler bli 150 000 kroner billigere med samme system. Den nye ordningen betyr GPS-overvåkning av alle biler.

Kan billigere biler gi en klimagevinst? Ja, mener nederlandske myndigheter. De planlegger å erstatte dagens kjøpsavgifter med veiprising. Ordningen betyr at engangsavgiften til staten ved kjøp av ny bil fjernes, og erstattes av en bruksavgift. Endringen skal bidra til å redusere CO2-utslippene og skape en nyere og sikrere bilpark. En slik modell bør diskuteres også i Norge.

GPS-sender

Innen 2018 skal alle nederlandske biler utstyres med en GPS-sender som registrerer når, hvor og hvor langt den enkelte bilen kjører. Bileieren vil motta en regning basert på en kilometeravgift beregnet ut fra biltypens CO2-utslipp, samt en ekstra avgift på særlig køutsatte strekninger i rushtiden. Ordningen kan høres forlokkende ut. En fjerning av kjøpsavgiftene vil utvilsomt gi en raskere utskifting av den norske bilparken. Våre avgifter er blant de høyeste i Europa, derfor har vi også Nord-Europas eldste bilpark. Ved kjøp av en gjennomsnittlig stasjonsvogn med 150 hk må norske bilkjøpere i dag ut med ca. 150000 kr. i avgifter til staten. Uten disse avgiftene vil flere kunne kjøpe ny bil. Det vil gi en yngre og mer trafikksikker bilpark, og redusert lokal forurensning.

Samtidig vil en bruksavgift sørge for at den som forurenser også betaler for det. GPS-teknologien kan gjøre avgiftsberegningen svært fleksibel og tilpasset lokale forhold. Det kan f.eks. bli dyrere å kjøre en stor SUV inn til Oslo sentrum midt i rushet, enn en småbil på Hitra en mandag kveld. Og uansett hvor du bor i landet vil det være billigere å kjøre en bil med lave utslipp enn en med høye.

Må skattlegge ulikt

Klimagevinsten vil likevel ikke komme automatisk. Det vil være avgjørende at et nytt avgiftssystem bidrar til at de som kjøper ny bil velger en modell med vesentlig lavere utslipp enn den de bytter ut. Tilbudet av biler med lave utslipp øker i alle størrelsesklasser.
Men skal muligheten utnyttes må bruk av biler med høye utslipp beskattes vesentlig hardere enn biler med lave utslipp. Klimagevinsten vil derfor avhenge av at politikerne våger å gjennomføre en tilstrekkelig differensiert beskatning.

Klimagevinsten kan også motvirkes av at billigere biler fører til at det selges enda flere biler, og at den samlede bilbruken i landet dermed øker. Da kan vinningen fort gå opp i spinningen. Dagens bilavgifter er i tillegg med på å finansiere velferdsgoder som barnehager, skoler og eldreomsorg. Skal avgiftene fortsatt ha en slik funksjon må det tas hensyn til ved fastsetting av avgiftsnivået for bilbruken.

Urimelig dyrt

Vil en høy beskatning av bilbruk gjøre det urimelig dyrt for småbarnsfamilier og andre som er særlig avhengig av bilen? Og hva med de som bor i deler av landet med få alternative transportmuligheter?

Debatt 1 1. juni

I Nederland blir kilometeravgiften ca. 50 norske øre for en gjennomsnittlig personbil. 15000 km årlig kjørelengde vil gi en avgift på 7500 kroner. Eventuelle bruksavgifter i Norge må tilpasses norske trafikk- og bosetningsmønstre og vårt generelle avgiftsnivå. Skulle man ende opp med et avgiftsnivå som det nederlandske vil det tilsvare 5 prosent av en kjøpsavgift på 150000 kroner, og kjøpsavgiften faller altså bort med veiprising. Samtidig vil alle bileiere kunne redusere avgiften ved å velge en mer energieffektiv bil ved neste bilkjøp.

Overvåkning?

De største innvendingene mot å innføre GPS-basert veiprising i Norge vil sannsynligvis knyttes til personvernet. Er ikke en GPS-sender som registrerer bilens minste bevegelser et uforholdsmessig inngrep? I Nederland forsikrer myndighetene at systemet ikke skal åpne for økt overvåkning, fordi det kun skal lagre informasjon om hvor langt den enkelte har kjørt, og hvor mye som dermed skal betales. Men hva hvis en bileier vil klage på det hun mener er feilaktig ilagt avgift?

Vil ikke en seriøs klagebehandling da kreve lagring av mer detaljerte data? Og hvis GPS-data om hvor bilene befinner seg skal overføres fortløpende til en sentral database, er ikke det å anse som overvåkning?

Personvernhensynet kan utgjøre alvorlige innvendinger mot et GPS-basert veiprisingssystem i Norge. Men dersom en slik ordning kan føre til en tryggere bilpark og reduserte utslipp fra biltrafikken, veier da dette hensynet tungt nok til å la være å føre avgiftene over fra kjøp til bruk? Nederlandske myndigheter mener åpenbart at det ikke gjør det. Hva mener de norske?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. Den hollandske GPS model er jo blevet opgivet. Hvor står det norske teknologiråd i dag i forhold til GPS baseret afgiftsmodel?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Jacob Høgh - desember 4, 2010 at 5:19 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00