Trapp opp letingen

Barlindhaug

Johan Petter Barlindhaug, styreleder North Energy, mener:*Distriktsfokuset på olje- og gassdebatten er meningsløs.*Den norske gasseksporten står foran et dramatisk fall.

Distriktsfokuset på olje- og gassdebatten er meningsløs. Den norske gasseksporten står foran et dramatisk fall.
Det er bred enighet om at Norge etter en delelinjeløsning i Barentshavet må ivareta sine interesser ved å spille en aktiv rolle på det nye sokkelområdet. I Norge har dette skapt en merkelig debatt der den nye aktiviteten diskuteres uten koblinger til det som skjer ellers på norsk sokkel.
Stadig flere ser det til og med som et alternativ til å utnytte ressursene utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms.
Her har den norske debatten «sporet helt av».
Kort tidsperspektiv
Omtrent samtidig som delelinjeløsningen kom på bordet, ble det fra Gassco sagt klart ifra at Norge ikke har så mye gass å eksportere som mange i Norge liker å tro. Den norske gasseksporten til Europa står i realiteten overfor et dramatisk fall fra omtrent 2020. Dette skjer samtidig som EU ønsker en betydelig økning av dagens norske leveranser. Når det gjelder gassleveranser er dette et meget kort tidsperspektiv.
Dette enten det gjelder at vi sannsynligvis ikke har noe gass å rense på Kårstø på det tidspunktet et evt. renseanlegg til 25 mrd. er ferdig, at Norge nå må forberede seg på å begynne nedbyggingen av gassanleggene på Vestlandet eller at Norges rolle som stabil og langsiktig gassleverandør til Europa går mot slutten uten nye gassmengder fra nord.
Det er svært få som tror at skifergassens inntreden på markedet vil få noen avgjørende betydning på det europeiske gassbehov. Når Norge i tillegg har de langt laveste transportkostnader for gass til Europa og at det norske gassrørnett har en levetid langt ut i dette århundre, sier det seg selv at alle forutsetninger ligger godt til rette for at Norge kan fortsette sin rolle som betydningsfull europeisk gassnasjon. Forutsetningen er at gassressursene i nord må trekkes inn i en helhetlig norsk gasstrategi. Det er i dette perspektiv mulighetene som åpner seg i det østlige Barentshavet må ses.
Omstridt område
Delelinjeavtalen slik den er skissert legger til grunn at det her skal anvendes de samme prinsipper for deling av grenseoverskridende olje- og gassfelt som mellom Norge og Storbritannia – og det er det all grunn til å tro at det er flere slike felt langs den nye delelinjen. For å få identifisert aktuelle strukturer, avklart størrelse og omfang samt bli enige om «fordelingsbrøkene» for de grenseoverskridende felt, vil både Norge og Russland måtte sette i gang en forsert kartleggings- og leteaktivitet i «omstridt område».

lofoten

Lofoten er ikke mindre aktuell for oljeutvinning, men mer, mener Barlindhaug.


Realiteten er dermed at vi fra norsk side ikke kan vente med å sette i gang leteaktivitet i det østlige Barentshavet etter at de nødvendige konsekvenser for sikkerhet, miljø og andre næringer er belyst ved inkludering i dagens forvaltningsplan.
«Omstridt område» som ikke lenger er omstridt, er etter all sannsynlighet en gigantisk gassprovins. I motsetning til et oljefelt må et gassfelt bygges ut med transportinfrastruktur til markedet. Og når skifergassen i USA i realiteten reduserer markedet for nye store LNG-utbygginger, betyr dette trolig et nytt konkurransefortrinn for prosessanlegg og eksportrør tilsvarende Ormen Lange.
Men, hva gjør vi i Norge dersom vi skulle finne store mengder gass på det nye sokkelområdet i nord? Det er vel få som mener at vi skal la den ligge og la russerne ta styringen, men da må vi ha en plan for hvordan denne gassen skal utnyttes.
Norsk plan
Norge har i dag ingen andre gassplaner i nord enn å utvide LNG-anlegget på Melkøya. Russerne har på sin side et Sjtokman-konsept som med letthet kan anvendes i «omstridt område».
I et slikt perspektiv blir det snevre distriktspolitiske fokus som debatten om utnyttelsen av olje- og gassressursene i nord har fått, ganske så meningsløs. Det viktigste for Norge er at ressursene i Barentshavet blir sett i sammenheng med de utfordringer vi står overfor som gassnasjon, kfr. opplysningene fra Gassco.
En norsk plan for å utnytte gassressursene i Barentshavet vil selvsagt måtte inneholde mer gass for utbygging av LNG-terminalen på Melkøya samt gass til eventuell industriell bruk i Finnmark. Videre må denne gassen inn i den sørnorske gassinfrastrukturen, og da vil gassressursene utenfor nordre Nordland og Troms komme inn som et nødvendig tillegg. Det naturlige utgangspunkt for en fremtidig norsk områdestrategi for gass fra Barentshavet er derfor et eksportrørsystem som går helt opp til delelinjen og som inneholder de nødvendige landbaserte prosess- og terminalanlegg.
Skal et slikt konsept for å opprettholde Norge som en gassnasjon bli noe annet enn et «luftslott», må leteaktiviteten i nord trappes vesentlig opp. Ressursgrunnlaget må kartlegges raskest mulig for å få klarlagt om det er grunnlag for en slik plan, og da må de mest interessante leteområder gjøres tilgjengelig i de neste lisensrunder.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. Interessant argumentasjon, herr Barlindhaug. Det må jo være en grunn til at EU heller vil kjøpe gass fra Norge som har så lite, enn fra Russland som har så mye … Kan det være at EU-landene har skjønt at man ikke kan stole på russerne? Jfr. Ukraina.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Marianne Berg - juni 9, 2010 at 11:47 am

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00