Den nødvendige debatten

AFGHANISTAN

Ola

 Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen, Forsvarets høgskole mener:

*Ingen oppdrag er vanskeligere enn den typen krig vi kjemper i Afghanistan.

*USAs skifte av ISAF-sjef er varsel om en tøffere tid.

*De fleste vender hjem og opplever at de har vært med på noe meningsfullt.

 Det tragiske tapet av fire svært dyktige kolleger på søndag preger oss. Tallet på drepte norske soldater steg med ett opp til ni. Personlig merket jeg minnene fra 23. mai 2004 velte frem igjen. Det var den kvelden vi mistet Tommy Rødningsby under et granatangrep. I bearbeidelsen av tapet av en venn og kollega vokste det frem en fornyet styrke blant oss i leiren, og et unikt samhold. Tapet ble også en bekreftelse på det viktige og meningsfulle arbeidet vi utførte. Hjemme i Norge startet samtidig debatten. Debatt blir det nok også denne gang. Om våre oppofrelser står i stil til våre målsetninger. En sunn debatt er et tegn på et sunt demokrati. 

Usynlig fiende.

Seks år og åtte norske falne senere er vi fortsatt i Afghanistan. Det viser at opprørsbekjempelse er det vanskeligste en konvensjonell militær styrke kan gjøre. Våre militære fortrinn gjøres irrelevante, av en motstander som rammer våre sårbare punkter, med midler det er vanskelig å forsvare seg mot. Veibomber og selvmordsaksjoner forårsaker omlag 70 prosent av de falne ISAF-soldatene. Vi står overfor en fiende som er usynlig i bybildet og fanatiske nok til å se på martyrdøden som en frelse. De er nærmest ukritiske til om sivile liv går tapt og skremselspropagandaen innebærer gjerne å hogge hender, bein eller hode av de som stiller seg kritiske til deres målsetning om å regjere Afghanistan igjen. Opprørsbekjempelse handler derfor om å appellere til sivilbefolkningen, vinne deres tillit og støtte, for dermed å blottlegge opprørerne, fjerne deres oppslutning og redusere deres fortrinn. Dette er selvfølgelig også Taliban fullt klar over. Det er her sivil innsats spiller en sentral rolle.

Jens soldater

GIR MENING: De fleste kommer hjem fra Afghanistan i live og med en følelse av å ha gjort noe viktig, skriver Bøe-Hansen. Foto: Scanpix.

En tøffere tid

Noen analytikere betegner den internasjonale innsatsen som for lite og for sent. Dessuten bidro Irak-krigen til å forskyve fokus fra Afghanistan i en avgjørende periode hvor sivil og militær innsats burde vært rekordstor. Forsinkelsen har gitt Taliban et forsprang, og evne til å operere i et tradisjonelt talibanfiendtlige områder som eksempelvis i Nord-Afghanistan.

 Den omfattende styrkeøkningen som kompletteres denne sommeren skal kompensere for dette. Flesteparten av de nærmere 40 000 ekstra soldatene deployeres nå i syd for å sikre viktige befolkningssentra, trene sikkerhetsstyrker og støtte den sivile innsatsen. Målsetningen er å overbevise den talibanvennlige befolkningen, i bevegelsens kjerneområde, om at de offisielle myndighetene, ikke Taliban, er fremtiden. Den sivilmilitære samarbeidsoffensiven i Kandahar denne sommeren og høsten skal vise at de lovlige myndigheter er den beste veien videre, gjennom bedrede levekår, helsetilbud, vann, elektrisitet, offentlig styring og økt sikkerhet. Noe selvfølgelig også den afghanske befolkning er opptatt av. Samtidig øker pakistanske myndigheter trykket på Talibans friområder på den andre siden av den porøse grensen. Med den nyutnevnte ISAF-sjefen, general David Petraeus, som er kjent for å ha en briljant evne til å oppdage og utnytte sentrale mekanismer blant lokalbefolkningen, går vi en spennende tid i møte. Den nåværende strategien settes på den avgjørende prøven. Til tross for nøktern optimisme varsles også en tøffere tid.

De aller fleste afghanistanveteranene kommer hjem med en følelse av å ha vært med på noe meningsfullt og viktig for så mange, til tross for alle utfordringene.

Meningsfullt

Skoler, helsestasjoner, veier, kvinners rettigheter og følelsen av trygghet er noen eksempler på utvikling. De takknemlige blikkene, spesielt fra de lutfattige barna, glemmer man aldri. Kontrasten er stor til inntrykket som presenteres i flere nyhetsmedier. Flere soldater reiser tilbake gang på gang. Den tragiske hendelsen søndag er en påminnelse for alle om hvor farlig oppdraget i Afghanistan er. Forhåpentligvis vil denne påminnelsen og den påfølgende debatten bidra til å styrke anerkjennelsen for innsatsen som gjøres, en anerkjennelse som er den beste medisin for å takle eventuelle vonde minner i ettertid.

Et av Talibans mest effektive våpen er deres skremselspropaganda som også rettes mot det internasjonale samfunn, ganske så sofistikert. Når dødsbudskapet treffer en hjemmeopinion i dyp fred så er veien kort til å foreslå tilbaketrekning. Men er derimot hjemmeopinionen informert og forberedt, gjerne som et resultat av sunn debatt og et opplyst journalistkorps, er kampviljen og utholdenheten desto større. Derfor ser jeg den balanserte debatten, hvor alle sider belyses, som nødvendig og dessuten den beste “motpropaganda”.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

12 kommentarer

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Ingunn Andersen. Ingunn Andersen said: RT @esmoen: Ola Bøe-Hansen, forsvarets stabsskole vil ha debatt om Norges krigføring i Afghanistan nå: http://tiny.cc/8cdyj [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Takk for et saklig innlegg! Jeg håper Klassekampen og andre som skriker høyt om at vi har tapt skjønner at de er Taliban sine talspersoner når de kommer med dette budskapet. Hvis vi ikke tror at det er umulig å vinne og skape et mer moderne samfunn i Afganistan så godtar vi at menneskerettighetene ikke gjelder alle steder i verden. Vi godtar at jenter giftes bort når de er 10-12 år, vi godtar at folk steines og henges og hugges armer av som straff for forbrytelser. Og godtar vi at dette skjer i Afganistan så vil vi etter hvert godta at det sprer seg til andre land, om noen år også her.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Erlend - juni 30, 2010 at 11:56 am
  3. Takk for grundig situasjonsrapport Bøe-Hansen.
    Jeg føler imidlertid det store spørsmålet fremdeles står
    ubesvart:
    Det finnes vel knapt en statsstruktur(om det i det hele tatt
    er mulig å benytte dette begrepet) i hele verden som
    er mer fragmentert enn den afghanske.
    Har FN noe berettiget håp om framgang i sin bekjempelse
    av terror i denne heksegryten av et land etter snart 10 års tilstedeværelse?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Erik Halvorseth - juni 30, 2010 at 12:38 pm
  4. Hei, jeg driver å skrive en bok om de menn og kvinne som offer livet sitt for at en fattig Afghanske jente få love til å gå på skole, og får love til å lære, og slippe talibanske piske slag, bare fordi de er jente.

    Om ikke dere er helter, skjønner ikke jeg hva en helt er.

    Selv om jeg er fra Iran og ikke Afghanistan, likevel vil jeg takke alle de og deres familie fra mitt hjerte.
    Alltid huske de små uunnskyldelige som ikke har noe forsvar enn oss.Vi må fortsette kampen.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Martin. Marandi - juni 30, 2010 at 12:45 pm
  5. En debatt om dette er jo bare nok en konflikt og egenlig ikke noe man kan eller bør diskutere.. Krig er og blir forferdelig og tap av mennesker på begge sider både militære og sivile er et tap for menneskeheten. Å løse en konflikt som dette med militære midler er som å prøve å slukke et bål med bensin. Fred må komme innenfra og kan ikke påtvinges fra andre utenfra – dette må Afganerene selv innse og inntil det skjer vil det være urolighet i landet. Jeg er redd dette vil ta mange tiår og kanskje hundrede år men hvis vestlige styrker skal være tilstede å prøve å påvirke den historiske utviklingen bør vesten være forbredt på betydlig tilstedeværelse i mange mange tiår. -All we need is love-

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Nils Johansen - juni 30, 2010 at 2:18 pm
  6. Det er vel kun de useriøse innen politikken som faktisk mener at vi burde trekke oss ut nå. Hadde vi gjort det hadde vi forårsaket langt større sivile lidelser i oppgjørene som hadde fulgt.

    Det jeg mener er det store problemet i Afghanistan er mangelen på arbeid til folket. Sånn det er nå må de fattigste ta til takke med enten å være fattig over vår forståelsesevne, dyrke opium eller gå inn i taliban. Nasjonene må forstå at folket trenger å se vekst, de trenger mer enn nødhjelp. De trenger et alternativ til den tilværelsen de er i, og der må myndigheter og næringsliv sammen finne løsninger. Jeg kjøper gjerne varer produsert i Afghanistan når jeg vet at pengene kommer vanlige afghanske folk tilgode og samtidig gir de nok en grunn til ikke å gå inn i taliban.

    I stedet for nødhjelp så burde vi investert i noe som gir dem et arbeid. For å bekjempe opiumsdyrkingen må prisene på hvete opp, og det skjer ikke uten at afghanerene får penger til å handle med. Å gi dem mat undergraver kornprisene, og dermed dyrker bøndene heller opium.

    Hva ellers er alternativet? Å vente til samtlige afghanere er blitt talibanere og blitt drept? Å tro at afghanerene i hopetall plutselig skal begynne å like å ha utenlandske hærstyrker der?

    Vi må ut av Afghanistan, men ikke før landet er stabilisert. Og det skjer ikke så lenge man ikke gjør noe med fattigdommen. Nødhjelp virker stikk motsatt.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Plukk Råtten - juni 30, 2010 at 3:59 pm
  7. Takk for et saklig innlegg! Jeg håper Klassekampen og andre som skriker høyt om at vi har tapt skjønner at de er Taliban sine talspersoner når de kommer med dette budskapet. Hvis vi ikke tror at det er mulig å vinne og skape et mer moderne samfunn i Afganistan så godtar vi at menneskerettighetene ikke gjelder alle steder i verden. Vi godtar at jenter giftes bort når de er 10-12 år, vi godtar at folk steines, henges og hugges armer av som straff for forbrytelser. Og godtar vi at dette skjer i Afganistan så vil vi etter hvert godta at det sprer seg til andre land, om noen år også her.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Erlend - juni 30, 2010 at 5:01 pm
  8. Er det noen som fortjener støtte fra oss her “hjemme” er det uten tvil de som kjemper, og ofrer alt, i den viktige kampen for demokrati og frihet og mot diktatur.

    Vi må alle stå bak og støtte de som kjemper for oss – for de kjemper en kamp vi som sivilisasjon ikke har råd til å tape

    Takk

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Einar - juni 30, 2010 at 5:17 pm
  9. Det er tre typer militære oppdrag. Det ene er å slå fienden, dvs ødelegge hans mulighet til videre motstand. Det andre er å nekte fienden tilgang til en ressurs, vanligvis et geografisk område. Den tredje typen oppdrag er å sikre en ressurs/geografisk område for egen bruk.

    Afghanistan startet som en kombinasjon av en og to. Nedkjempe Talibanregimet stridevne slik at det ikke lenger kunne beskytte AQ i Afghanistan, og å nekte AQ muligheten til å bruke Afghanistan som sikkert område for trening og utgangspunkt for angrep på vesten/USA. Vi lykkes med det første.

    Å nekte fienden tilgang til et territorium er ikke et oppdrag man kan vinne. Det er et oppdrag man utfører så lenge det er formålstjenlig og da trekker man seg ut etter fullført oppdrag (eventuelt til man blir kastet ut eller at kostnaden etter en stund overstiger nytten og man trekker seg ut). Vi lykkes også med dette. AQ har vært nødt til å oppholde seg i en trengt posisjon i Pakistan.

    Etter en tid ble det strategiske problemet ikke Afghanistan men Pakistan og de femti atombombene landet har. Indre uro, drapet på Bhutto og risikoen for at mer radikale krefter skulle få makten og dermed øke risikoen for spredning og bruk av atovåpen gjorde Pakistan til et strategisk problem.

    Dersom du kikker på verdenskartet er det ikke vanskelig å se hvorfor vi fremdeles er i Afghanistan. Det er det eneste landet hvor vi kan være dersom vi (USA) ønsker å bidra fysisk til å begrense (drepe?) radikale islamister som ønkser å skaffe seg kontroll over Pakistans femti atombomber. Tilsvarende aksjoner over krensen fra India ville utløst atomkrig. Tilsvarende aksjoner med baser i Iran? Glem det. Stasjonere amerikanere eller andre i Paksitan? Sikker vei til katastrofe.

    Så i dag er norske styrker opptatt av å sikre territoriet Afghanistan for vestlige operasjoner inn i Pakistan. Operasjoner som skal redusere risikoen for at feil personer får hånd om femti atombomber.

    Så neste gang noen snakker om hvilken strategi i Afghanistan, så husk at det er Afghanistan som er strategien. Afghanistan er strategien for å ha kontroll over femti atombomber.

    Poenget nå er at vi må forstå at kostnaden ikke er større enn at vi må tåle det. Vi må tåle disse kostnadene helt til stabiliteten i AfPak har blitt slik at vi ikke lenger har behov for å sikre oss territoriet til egne operasjoner. Glem pratet om demokratibygging. Det er i beste fall et kostnadsreduserende tiltak. Glem retorikken om å vinne. Det handler om å tåle i den tid det er nødvendig.

    Takk til de fire.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    GSo - juni 30, 2010 at 9:00 pm
  10. Uansett om man mener Norge eller NATO bør trekke seg ut av Afghanistan eller bli der og fortsette krigen for menneskerettigheter, trygghet for befolkningen og de verdier vi setter så høyt:

    Å ta den debatten nå er meningsløst. En nasjon sørger med familiene til soldatene som ble drept.

    Det er intet annet enn usmaklig å se at NATO-motstanderne allerede dagen etter var på banen og krevde hjemsendelse av styrkene.

    De har rett til å kreve det, vi kan være enige eller uenige.

    Men hensynet til anstendighet og sømmelighet gjør at det lukter upassende politisk myntslaging å dra i gang en uttrekningsdebatt når nasjonen føler med familiene til gutta som ble drept.

    Dessuten skulle debatten om deltakelse skjedd før vi sendte gutta i krig. Når vi er der, må vi ta konsekvensen av det. Da må regjeringen Stoltenberg vise seg som ledere som støtter de som faktisk risikerer å måtte betaleden høyeste pris for Norge.

    Om ikke regjeringen forstår det, ser jeg av meningsmålingene at folk forstår at våre soldater i A-stan trenger støtte og omtanke — ikke spørsmålstegn og politisk myntkasting.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Coq Rouge - juni 30, 2010 at 11:35 pm
  11. Glimrende innslag av Bøe-Hansen….
    De døde en heltedød, men ikke forgjeves…..

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    tom bjørnstad - juli 1, 2010 at 6:56 am
  12. Jeg er en person med relativ peil på ulike forhold vedrørende afghanistan, og jeg kan med sikkerhet informere eventuelle lesere at denne personen som ytrer seg på denne siden har noen troverdighet overhode.
    1. Det som er viktigst i forhold til denne personen er at jeg har sett at han er endel av forsvarets psyops-psykologisk krigføring. Endel av psyops oppgaver er desinformasjon imot det norske folk. Når jeg mener sett så stod denne tittelen under navnet hans under et intervju.

    2. De gangene jeg har sett ham i diskusjoner så kommer han alltid dårlig ut. Er det kunnskapsløshet eller for at han utelukkende driver med propaganda? Om det strides de lærde.

    Forsvaret hadde en mediegruppe under innledningen til Irak krigen. De fungerte godt. Men de ble stengt ned. Noen snakket om at de var for fritttalende. Men den Oberstløytnanten som var ute i media da, virket veldig bra.

    Om jeg skal anbefale folk man kan stole på som har peil på Afghanistan så er det:
    Kristian Berg Harpviken, Fredrik Barth og H W Steinfeldt. Det finnes sikkert flere.Det er så mange kommentatorer der ute at det er fint mulig å finne noen som har peil. Og de andre… På min fjernkontroll finnes det en funksjon hvor lyden slåes av….

    Ps dette blir vel sikkert sensurert. I god PsyOps ånd…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    rød stemme - juli 1, 2010 at 6:57 am

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00