Treholt i våre hjerter

 TREHOLT

ulateig

Egil Ulateig, forfatter, journalist og tidligre Treholt-venn, mener:

*Vi svek eller sviktet alle på vår måte i saken mot Arne Treholt.

*Hvorfor grep ikke myndighetene inn og hindret Treholt i å begå ulovlige handlinger?

*Når saken nå kommer opp igjen bør alle involverte parter gå i seg selv.

 Det er noe overnaturlig ved opplevelsen av den gjenoppståtte Treholt-saken. Det er kanskje som å snakke med de døde; og de rører på seg. Du spør deg selv: Var dette virkeligheten jeg var vitne, og er det som utspiller seg nå en reprise, eller en gjendiktning?

Skurken

 Hovedpersonen, skurken, er i alle fall den samme. Sviker han oss like mye nå som før? Men var det bare den sympatiske mannen i den lyse dressen som svek, svek oss alle? Var han alene? Ja, aldeles alene. For det kunne ikke være de meget alvorlige menn med hele samfunnets hat mot svikeren som et tungt ansvar på skuldrene, for de var Rettferdighet og Sannhet in persona, og de handlet på våre vegne.

Når jeg opplever den nye versjonen av skuespillet, og ser de gjenoppståtte legemer og hører røstene, som fra gravkamre, med skjærtorsdagsstemningen som en slags evinnelig kulisse, kan jeg ikke fri for fornemmelsen av et annet svar, at vi alle svek eller sviktet, på hver vår måte.

Vi kan unnskylde oss med Tidsånden, og i sjeldne øyeblikk av ydmykhet erkjenne at vi ikke kunne se klart i de jagende øyeblikkene som er våre liv. Og på samme tid har vi som borgere selvsagt en plikt til å handle rett i alle våre øyeblikk.

Men hvilens rett? Selvsagt Statens, samfunnets. Derfor har vi lover og regler, juridiske og etiske og uskrevne, som vi skal følge, samme hvor det bærer.

treholt

Foto: Jørgen Braastad&/VG.

Korsfest

Arne Treholt rokket ved fundamentet til dette møysommelig reiste byggverket, og han kan prise seg lykkelig for at han ikke levde i en annen tid. Da ville vi ha straffet ham som den quislingen han var. Og var det bare jeg som hørte de fjerne ropene fra alle tiders Jerusalem: Korsfest! Vi andre brøt ingen lover, ikke for nesten 2000 år siden, ikke i 1985.

 Og selv i dag har steinansiktene ikke fått noen forsonende trekk. Gunnar Reiss-Andersen hadde rett: De alvorlige menn skal komme igjen, og igjen. Og de tar aldri feil.

Men det finnes en annen måte å se medmennesker – og oss selv – på. Hos meg krystalliserer den seg i, for eksempel, dette spørsmålet: Er formålet med rettsstatens organer og dens representanter å dømme og straffe, eller å forhindre, å redde den som har kommet på avveie, før det for sent? Jeg vet det høres så naivt ut at jeg knapt våger å sette det på papiret, men innerst inne har jeg i alle disse årene tenkt: Hvorfor var det ingen av våre beskyttere, som trakk den unge, selvbevisste mannen til side og sa: Slutt med dette før straffen rammer deg.

Vi vet hva du er i ferd med å foreta deg. Du har sviktet vår tillit: Gakk ut av dette hus og synd ikke mer.

Ikke offer

Spørsmålet er så idiotisk, så uansvarlig, at jeg hører de kalde krigere stønne i sine graver og kontorer. Men rikets sikkerhet da mann! I vår rettsstat må vi ha beviser for å dømme, og derfor måtte vi la ham selv samle de glødende kullbiter på sitt hode. Så kunne vi kappe det av. Vi gjorde rett, og derfor burde du være glad for at vi er til.

 Har det noensinne blitt regissert en offentlig henrettelse som ikke mengden har stormet til for å bivåne? Det beviser for all verden at vi hater ondskapen. Og også offeret synes ofte å godta sin rolle i skuespillet.

Det har ikke Arne Treholt gjort, og derfor gir han oss ikke fred. Og derfor vekkes igjen uroen i hjertene våre, eller manges. Det er et uttrykk for ett av de mest humane trekk ved oss: Gjorde vi rett? Visste vi egentlig hva vi, og våre voktere, gjorde i dommens tid? Denne uroen er ikke den samme, men minner om fortvilelsen hos en morder som forsøker å gjemme liket, men en arm eller en fot stikker alltid opp i dagen.

For å kvitte oss med denne klumpen i samvittigheten, innbiller vi oss at det finnes bare en løsning: Sannheten, en form for sannhet: Domstolens.  Sjelene våre må bli kvitt Arne Treholt, vi må få lettet vår byrde: Det skal dommerne gi oss.

Sjelenes dom

Men vi vet jo godt at det finnes en annen sannhet enn lagmannsrettens. Vår egen.

 Vi må bli overbeviste i vårt innerste. Kan vi sette oss på tiltalebenken og kjenne avmakten til Arne Treholt, maktesløsheten av å høre en sannhet som ikke er hans, men som han må bøye seg for? Vi gjorde det ikke den gangen; vil vi gjøre det nå? Kan vi selv sette oss i synderens sted, slik hovedpersonen i vår grunnlovsfestede tro gjorde?

 «Vi vil ei granske hjerter eller nyrer,», erklærer presten i Peer Gynt. Nyrene er det ingen fare med. Og hjertet er det bare vi selv som svarer for. Men det er i lyset av det at vi må se gjerningene. Det finnes en Gjenopptagelseskommisjon som skal granske lovens fakta, men det finnes også en kommisjon i hver enkelt sjel som dømte Arne Treholt. La oss håpe at de behandler saken også der nå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

9 kommentarer

  1. Det er ikke meget som taler for Treholts uskyld, noe som han forsåvidt også selv har uttrykt en rekke ganger. Men kunne dette endt annerledes for Treholt om senarioet, settingen og kulissene og ikke minst regien var i andre hender?

    Jeg mener at Egil Ulateig her stiller et vesentlig spørsmål:
    *Hvorfor grep ikke myndighetene inn og hindret Treholt i å begå ulovlige handlinger?*

    La oss få et svar på dette spørsmålet slik at “regissørene blir behørig hedret”.
    Vi har alle krav på et svar, ikke bare Treholt.

    Om det er slik at Treholt med sine handlinger satte riket i fare, noe som han jo er straffet for, så kan det være liten tvil om at sentrale aktører lot dette skje med åpne øyne. Grunnen til dette kan danne grunnlag for mange spekulasjoner, men det er nå en gang slik at enhver borger av riket er forpliktet til om mulig å forhindre straffbare handlinger. Hvorfor skal det være annerledes når det er tale om landssvik?

    La oss for all del få alle steiner snudd slik at vi kan etterlate oss e3n sann versjon av denne langdryge historien!!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Per M Salvanes - september 28, 2010 at 1:07 pm
  2. Når det snakkes om skyld eller skyldig, så må det nyanseres.

    1) Treholt er definitivt skyldig i å gjort noe galt. Det behøver ikke bety at han er skyldig i spionasje etter straffelovens bestemmelser.
    2) Noen er antakelig skyldig i at han ikke ble stoppet i å gjøre gale ting, kanskje til og med handlinger som var spionasje!
    3) PST (tidligere POT) er sannsynligvis skyldig i å ha brukt ulovlige metoder!
    4) PST er skyldig i at vi stiller spørsmål ved rettsikkerheten
    5) Riksadvokaten, statsadvokaten og Gjenopptagelseskomisjonen skylder oss å gjenopprette tilliten til rettssystemet!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Morten Aagaard - september 28, 2010 at 2:14 pm
  3. More matter, less art….

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Bill S - september 28, 2010 at 2:45 pm
  4. Ulateig har rett i at de fleste av oss var såre fornøyd med anklagene og dommen mot Arne Treholt – dem av oss som hadde tillit til Den norske stat og dens forskjellige organer.

    Velger vi nå å stole på Lund-kommisjonen og en navngitt tidligere POT-spaner, vet vi at statens øverste ledelese, deriblant tidligere statsminister Willoch og tidligere justisminister Røkke, sto ansvarlig for alvorlig kriminalitet begått av norsk politi over en lang periode.

    Men kan vi stole på Lund-kommisjonen, som unnlot å oppfylle sitt mandat om å “(…)granske alle forhold i forbindelse med påstander om (…) ulovlig eller irregulær overvåkning av norske borgere. De eventuelle saker og spor som måtte finnes i de offentlige tjenester, skal følges og avklares så langt dette er mulig.(…)”?

    Kan vi stole på tidligere statsminister Harlem Brundtland og tidligere justisministre Holt og Faremo som unnlot kritisk å sammenholde Lund-kommisjonens rapport med mandatet?

    Hvorfor må vi finne oss i at nåværende forsvarsminister(!) Faremo avfeier spørsmålet om hva justisdepartementet var informert om med at hun hverken vil bekrefte eller avkrefte noe som helst? Hva slags ansvarlighet og åpenhet er dette – og 27 eller 25 eller 14 år i ettertid?

    Hvilken tillit skal vi ha til tidligere POT-sjef Erstad, som nå sier at han ‘hørte rykter’, men lot dem fare?

    Hva skal vi mene om etterforskningsleder Tofte, som formodentlig iverksatte den kriminelle virksomheten – fortjener han fortsatt Kongens ‘gullmedalje’?

    Førstestatsadvokat Quigstad kommenterer at den ulovlige videoovervåkningen ikke “svekker bevisene” i saken mot Arne Treholt. Det er utvilsomt sant, ettersom det i saken, ifølge bl.a. Gjenopptagelseskommisjonen, ikke finnes et eneste kjent konkret bevis for kompromittering av informasjon som kan skade norske sikkerhetsinteresser.

    Hovedproblemet denne saken avslører er den uendelige godfjottede tilliten vi alminnelige fotgjengere har til staten. Når vi oppfører oss slik, kan makteliten utfolde seg uten begrensninger.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Knickers - september 28, 2010 at 3:49 pm
  5. Enig i at Egil Ulateig stiller et interessant spørsmål her. Man hadde vel to reelle valg. Treholt er selv inne på dette i et intervju nylig, der han uttaler at det ville vært tilstrekkelig med en personalsamtale med byråleder, så ville saken kunne vært løst i minnelighet.
    I stedet valgte man neste alternativ, som var å la ting få utvikle seg, fulgt opp med massiv spaning og overvåking, også innenfor den private sfære, slik at alt kunne dokumenteres i ettertid.
    Arbeidsgiver har et personalansvar, som også går på å rettlede sine ansatte, når man mener dette påkrevet. Etter min mening har arbeidsgiver i dette tilfellet sviktet grovt, og man kan lure på hvorfor.
    Tror nok at tidsånden med den kalde krigen får ta noe av ansvaret. Resten ev ansvaret bør fordeles mellom flere, ikke minst arbeidsgiver, som visste og som passivt satt avventende.
    Tipper at Treholt som person “tok mye plass”, men sitt omfangsrike nettverk og handlingskraft. Reaksjonsmønsteret smaker litt av norsk jantelov.Håper jeg tar feil…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    B K Kristoffersen - september 28, 2010 at 10:05 pm
  6. Ulateig, Arne Treholdt ble vist tillit og han misbrukte den! Når du etterlyser en politistat som skal gripe inn før en “spion” blir en spion ja så har vi alt innført Sovjetstaten! Jeg håper inderlig ikke at det er det du etterlyste! Hvis det var det, ja så har ditt innlegg ingen krav på seriøsitet. Da er det bare et smøreri som er egnet til å forlede, og som aldri burde vært skrevet!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    William Steffensen - oktober 16, 2010 at 10:29 pm
  7. Arne Treholt er den største landsforræderen Norge har hatt i fredstid. Han er, rimeligvis og helt korrekt, straffedømt for dette. Ulateig, Bjørnstad, Treholt selv, etc. er alle styrt av følelser. Men Peer Gynt har ingenting med dette å gjøre.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Geir - oktober 17, 2010 at 12:16 am
  8. Det var ikke KGBs oppgave å føre politiske og hemmelige samtaler på tomannshånd med en utvalgt nordmann. Det sier seg selv at når man gir opplysninger til fremmede makter om førstelinjeforsvaret til Norge i tilfelle invasjon, da må man jaggu selv forstå at dette ikke bare er “uklokt”, men langt over grensen for det straffbare. Og det er selvsagt straffbart uavhengig av om man mottar noe som takk for hjelpen, feks penger. Og hva i all verden er en “spion”? Hvilken verdi har det at Treholt og andre mener at han ikke var/er “spion”? Det er ikke det som er poenget, begrepet er verdiløst i denne sammenheng. Poenget er vel om de objektive og subjektive vilkår i straffelov og spesiallovgivning var til stede for å dømme ham. Det er godt vi har jurister som kan skille mellom det relevante og irrelevante. Joda, det er mange “gråsoner” her i livet, men Treholts handlinger befant seg ikke i noen gråsone. Det er så straffbart og trygt plassert innenfor alvorlige lovbestemmelser som noe kan forblitt. Sjansen for at Treholt bare skulle fly til Wien, Helsinki, etc. bare for å koseprate med det som tilfeldigvis var en tidligere KGB general i Norge er såpass forsvinnende liten at det minimale av tvil – som ikke er i nærheten av strafferettens sikkerhetsventil “rimelig tvil” – på ingen måte kan frikjenne en hemmelig agent, ført av Sovjet i Norge på en intens tid for norske beslutningstagere og politikere. Man stod politisk sammen mot presset fra øst, og Norge lå i selve friksjonsfeltet mellom øst og vest på denne tiden. Og så har man denne typen mennesker som undergraver norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i bytte mot et fåtall dollars, reiseutgifter eller annet. Uinteressant er dette siste, uinteressant er også “pengebeviset” for Treholts skyld. Mulig straffen var for streng, men gutten ble da i rettferdighetens navn benådet. Og siden vi er inne på realitetene; Han satte oss alle i fare og er sannsynligvis den største landsforræderen vi har hatt ansatt i offentlig tjeneste her til lands. Han kunne jobba i en aviskiosk, men han skulle aldri jobba i UD. “Hvorfor slapp de meg inn på Forsvarets høyskole?” Ja, men er det da slik at bare man kommer inn på denne skolen, så kan man fritt fordele det som der gis av sensitiv informasjon. Glem Norge, Treholt. Vi vil bare glemme deg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Hans - oktober 22, 2010 at 12:41 am
  9. Treholt har sluppet ekstremt billig unna. Han ville tjent på å holde fast ved sannheten, altså bekrefte at det han forklarte til politiet og signerte på er den riktige versjonen av saken. Han fortjener ingen oppreisning og vil heller aldri få noen oppreisning av folket og landet han svek på en så forrædersk måte. Vi har kastet bort nok krefter og ressurser på denne mannen. Det finnes i dag langt viktigere ting å befatte seg med her i samfunnet. Ingen har fått boltret seg i mediene som Arne Treholt. Nå får han lære seg å gå til terapeut som alle andre med personlige problemer.

    Nevn en straffedømt som har “tillit” til riksadvokaten og domstolene…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Liv - oktober 22, 2010 at 12:59 am

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00