Hva vil Norge ha?

SOLDATKULTUR
 Bjerga    TorunnKjell Inge Bjerga      Torunn Haaland, begge institutt for forsvarsstudier mener:
*Dagens soldater er ikke en isolert, mystisk krigerkaste som lever på en annen måte enn oss andre.
*Vi har et forsvar som skal kunne hevde suverenitet og drive myndighetsutøvelse i Norge og nærområdene, og kunne settes inn i konflikter på den internasjonale arena.Asle Tojes hovedbudskap i VG 30. september synes enkelt: Norske kvinner og menn i uniform kues av politikere og sivilsamfunn. Dette gjør at de ikke får utviklet seg til det robuste og autonome maktinstrument – de får ikke lov til å bli de sanne krigere – som Norge trenger for å verne om sin suverenitet.
Eget verdisett
Det børstes støv av Samuel Huntingtons verk fra 1957, The Soldier and the State, for å underbygge dette. Verket ble skrevet i den kalde krigens kontekst, som en politisk betont advarsel mot at amerikansk militærmakt skulle gjennomsyres av sivile verdier og miste sin robusthet og dermed sin evne til å bekjempe russerne. I stedet for en militærmakt som gjenspeilet samfunnets verdier tegnet Huntington et idealbilde av en militærmakt med et eget verdisett. En slik militærmakt ville bli i stand til å motstå skadelig «sivilisering». Det ville samtidig bli enklere for skiftende amerikanske presidenter å styre og bruke et slikt militærapparat, fordi det ifølge Huntington ville bli fullstendig apolitisk og blindt adlyde ordre.
Det er knapt overraskende at nyere forskning setter store spørsmålstegn ved Huntington. Det er vanskelig å skille mellom hans idealbilde og det idealbildet vi finner i klassisk militarisme, eksempelvis i Europa forut for første verdenskrig. Til dette kommer Huntingtons grovt misvisende beskrivelse av det tyske offiserskorps i 1930-årene som det fremste eksempel på avpolitisert, militær profesjonalisme. Selv noen av Huntingtons ivrigste tilhengere innrømmer i dag at Wehrmachts krigsforbrytelser ikke passer med hans idealisering. Mer relevant i dag enn militarisme er imidlertid spørsmålet om hvordan Tojes idealbilder står seg i møte med en norsk virkelighet.
 

soldat

I FELTEN: Dagens soldater er familiefedre og mødre som henter barn og kjører dem på fotballtrening, skriver artikkelforfatterne.Foto: Lars Magne Hovtun / SCANPIX

Krigens råskap
Her må vi stille spørsmål om hva slags verdier det norske forsvar skal bygge sin virksomhet på dersom det ikke er de samme verdier som det øvrige samfunn? Forsvarets verdier «respekt, ansvar, mot» er åpenbart uproblematiske. Disse verdiene settes høyt både sivilt og militært. Det må derfor være noe annet Toje er ute etter å skjerme fra ødeleggende sivil innflytelse. Huntington sier det tydelig: For å verne våre liberale samfunnsverdier må vi ha en ikke-liberal militærmakt. Det er vanskelig å tenke seg hva det skal bety annet enn et udemokratisk, autoritært og voldsdyrkende militærvesen. For Huntington er dette en funksjonell nødvendighet. Krigens råskap krever det. Det er imidlertid flere fundamentale problemer med denne tilnærmingen.
For det første vil de færreste norske kvinner og menn i uniform være komfortable med en slik rolle. Dagens soldater er familiefedre og mødre som henter barn og kjører dem på fotballtrening. De er ikke en isolert, mystisk krigerkaste som lever på en annen måte enn oss andre. Det gjør dem også i stand til å fungere godt i det norske samfunnet på fritiden og etter at de er ferdige med sin militær karriere. Et forsvar basert på Huntington ville med andre ord fått et betydelig rekrutteringsproblem, og de man eventuelt ville lykkes med å rekruttere ville neppe vært den typen mennesker flertallet av den norske befolkning ønsker i sine militære styrker.
For det andre, dersom et Huntingtoniansk militærvesen likevel skulle la seg fremdyrke i Norge: Hva skulle det brukes til? Her er vi ved kjernen i hvorfor dages forsvar ser ut som det gjør: Det er denne typen militærmakt som har vært relevant og etterspurt de siste tiårene, og som Stortinget dermed har ønsket å bruke penger på. Det dreier seg om et forsvar som skal kunne hevde suverenitet og drive myndighetsutøvelse i Norge og nærområdene på en klok måte, og tilsvarende kunne settes inn i komplekse konflikter på den internasjonale arena der et bredt spekter av egenskaper er nødvendig for å nå de politiske målsettingene.

soldattrener

En soldat trener i Armadilloleiren sør i Afghanistan. Foto: Harald Henden.

Mye står på spill
Sist, men ikke minst vil ikke norske regjeringer, uavhengig av politisk farge, kunne leve med en autonom militærmakt à la Huntington. Det er vanskelig å tenke seg den norske politiker som ønsker å skape en slik avsondret voldsutøvende enhet i det norske samfunnet. Assosiasjonene til land vi ikke ønsker å ligne på blir for sterke. Til dette kommer militærfagets særegne politiske sensitivitet: Det er svært kort vei fra et feiltrinn i Afghanistan – eller under en krisehåndtering i nordområdene – til regjeringens fall.
Det finnes da heller ingen eksempler på norske regjeringer etter 1945 som har vært villige til å gi Forsvaret en form for autonomi som medfører at den reelle politiske styringsevne svekkes. Det er for mye som står på spill.

 
 
 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

2 kommentarer

  1. Den mest innsiktsfulle kommentar i denne diskusjonen så langt. Bør leses av alle som har tenkt å uttale seg om saken!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Arne - oktober 7, 2010 at 11:28 pm
  2. Helt klart innsiktsfullt, men da ift hva slags militærmakt Norge bør ha. Synes fortsatt den er uklar ift hva slags soldatkultur vi ønsker.

    Men der er vel svaret egentlig enkelt, det er kameratskap som er limet i en avdeling i strid når klare målsetninger mangler for oppdraget. Etikken i det man gjør er vel vesentlig viktigere, og det er jo det som teller når alt kommer til alt….

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kurt - oktober 8, 2010 at 7:03 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00