Skammens minnesmerker

KRIGSHISTORIEN

gUD                      Jørn

Gudmund Hernes,           Jørn Holme,

professor og styre-                 Riksantikvar

leder i stiftelsen

Falstadsenteret.

De mener:

*20 000 utenlandske fanger i Norge døde under omstendigheter som kan minne om folkemord.

*Det er vår plikt å sikre de få fysiske sporene av en lite ærerik del av norsk krigshistorie.

FØLG DEBATTEN PÅ FACEBOOK www.facebook.com/vgdebatt

Under andre verdenskrig var det om lag 120 000 utenlandske krigsfanger i Norge. Nær 20 000 av disse døde under grusomme omstendigheter. Det er viktig for kommende generasjoner at vi forteller hele historien fra okkupasjonen av Norge – også den som er mindre ærefull sett med norske øyne. Varige markeringer av noen av våre fangeleirer kan være et viktig tilskudd til fortellingen om andre verdenskrig.
Blant krigsfangene på norsk jord var rundt 100 000 sovjetiske. Resten var i hovedsak jugoslaviske og polske, men det fantes også en del fanger og tvangsutsendte arbeidere fra vesteuropeiske land. Til sammen berører fangehistorien 15 nasjoner. De nær 20 000 fangene som ikke overlevde oppholdet i Norge, døde under omstendigheter som kan minne om folkemord. De ble skutt, slått i hjel, sultet til døde eller døde av sykdom som skyldtes umenneskelig behandling.
Fortellingen om nordmenns motstandsvilje har vært bærende i okkupasjonshistorien. Slik skal det fortsatt være. Likevel mangler historien viktige aspekter. Utenlandske fanger som døde i Norge var om lag dobbelt så mange som de 10000 nordmenn som mistet livet i kamp, i Holocaust, i norske og utenlandske fangeleirer, som krigsseilere eller sivile ofre.
 

Saltfjell

KRIGSFANGER: Sovjetiske krigsfanger på Saltfjellet 1945. Blant krigsfangene i Norge var 100 000 sovjetiske.Foto: RIKSARKIVET

Krigsfangeleire i Norge
Krigsfangene var samlet i om lag 500 tvangsarbeidsleire og fangevokterne var både tyske SS-soldater og norske hirdmenn. Leirene var spredd over hele landet, med hovedtyngden i Nord-Norge. Bare mellom Narvik og Korgen i Nordland var det 50 leire med om lag 30 000 fanger.
Fangene ble satt til å bygge veier, flyplasser, jernbaner og militæranlegg. Noen av anleggene inngår i en infrastruktur vi i dag bruker uten å kjenne til den blodige forhistorien.
I dag er de fysiske minnene om slaveri og massedrap nærmest slettet. Leirene ble med få unntak raskt fjernet etter freden.
Under den kalde krigen, i årene 1951-1953, ble de fleste sovjetiske fangegraver i Nord-Norge samlet på et felles gravsted på Tjøtta i Nordland. Også i Sør-Norge ble de døde samlet i flere fellesgraver. Krigsgravtjenesten som da lå under Forsvarsdepartementet fjernet russerkors eller ødela mange minnestøtter over de opprinnelige sovjetgravene. Bare ca. 40 minnesmerker finnes igjen på de opprinnelige 200 gravstedene.
Viktige kulturminner
Det er vår plikt å sikre de få fysiske sporene av en lite ærerik del av norsk krigshistorie. De få bygninger som nå finnes fra krigsfangeleirene må bevares. Riksantikvaren starter nå en prosess med å frede de viktige gjenværende kulturminnene fra overgrepene. Vi varsler fredning av den såkalte Serberleiren ved Øvrejernvann i Narvik kommune. Berg fengsel, en interneringsleir ved Tønsberg – var transittleir for norske statsborgere til gasskamrene i Auschwitz, og er i norsk sammenheng unik og fortjener oppmerksomhet. Klungset leir i Fauske og Espeland leir ved Bergen er også eksempler på krigskulturminner som må bevares for ettertiden. De andre leirene og ikke minst gravene som er spredt over hele Norge må merkes. De er kulturminner av stor nasjonal og internasjonal verdi. Det er ikke alder eller stilart som gjør dem verneverdig – det er historien om overgrepene som skjedde der. Også minner etter ukultur er viktige kulturminner.
Vi må tørre
Mange forbinder stiftelsen Falstadsenteret i Levanger med museum og det kjente retterstedet i Falstadskogen. Men her finner vi også den sentrale forskningsstiftelsen om overgrepene mot norske og utenlandske fanger i Norge. Det er stiftelsens rett og plikt å dokumentere og formidle etterhistorien; hvorfor og hvordan vi av ulike grunner fjernet de synlige bevisene på overgrep og massedrap. Siden 2009 er Falstadsenteret hovedpartner for NTNU, Vitenskapsmuseet i et felles omfattende forskningsprosjekt «Painful Heritage», Smertefull Kulturarv, med hovedfokus på nettopp disse aspektene av andre verdenskrig i Norge.

 

sovjet

STRAFF: Sovjetiske krigsfanger bygger jernbane. Foto: Saltdal kommune.

 

Vi er ferd med å rette opp noe av skammen. En sterk utstilling produsert av Falstadsenteret om sovjetiske krigsfanger i Norge, ble i april åpnet på Forsvarsmuseet. Da den russiske presidenten Dmitrij Medvedev var på statsbesøk i Norge, besøkte han utstillingen og en fellesgrav for sovjetiske krigsfanger på Vestre gravlund i Oslo.
Den vanskelige historien må hverken glemmes eller forties.
Vi må tørre å løfte frem historier og hendelser nær vår egen tid, som viser det grusomme og fatale. Historier som formidler at et menneskeliv er like mye verdt, om livet tilhørte en norsk motstandsmann, en krigsseiler, en norsk jøde i konsentrasjonsleir, en serbisk krigsfange i Norge eller en tysk soldat.
Vi trenger varige markeringer for de stedene som har spor etter det grusomme. Dette skylder vi ofrenes familier, hvis tap er like vonde som våre. Dette skylder vi dagens ungdom. Det er de som skal spørre i fremtiden. Vi må ikke bli dem svar skyldig.

FØLG DEBATTEN PÅ FACEBOOK www.facebook.com/vgdebatt

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00