Myndighetene er puslete

FEDME

fedon

Fedon Lindberg, lege i indremedisin, mener:

*Nøkkelhullsordningen fungerer som markedsføring og ikke som helseopplysning.
*Vi må se til USA for å finne bedre merkeordninger.
*Momsen på frukt og grønt må bli lavere.

At nøkkelhullsmerkede matvarer er vesentlig dyrere enn ikke nøkkelhullsmerkede overrasker meg dessverre ikke.
Da nøkkelhullsmerkingen ble innført (den er for øvrig frivillig for produsentene) reagerte jeg på selve ordningen. Jeg mente faren var stor for at merkingen ville bli brukt av produsentene, som alibi for å øke prisen på varene.
Myndighetene svikter
Det har nå skjedd og det er ikke myndighetene, men pressen som avslører forholdet. Vi ser igjen en svikt fra myndighetenes side til å følge opp. For hva nytter å merke noe som sunnere, hvis det blir nærmest automatisk dyrere og dermed et mindre aktuelt alternativ for dem med dårligst økonomi? Dersom man hadde erstattet sukker og stivelse med protein og fett av høyere kvalitet, ville jeg kunne forstå en prisøkning, men maksimalt 30-40 prosent. Å anvende fullkornmel fremfor hvitt mel rettferdiggjør ikke så store prisavvik. Mesteparten av kli går til dyrefôr rett som det er.
Skandaløse forskjeller
Prisforskjellene som avdekkes av VG er etter min mening skandaløse. Pris på sunnere matvarer er et viktig tema. Energitette og næringsfattige matvarer basert på sukker, mel og billige planteoljer og margariner er forholdsmessig langt billigere enn energifattige, men næringstette matvarer som fisk, frukt og grønnsaker. Kiwi dagligvarekjeden har hatt over tid stor reklamekampanje om kutt av moms på frukt og grønt. Resultatet av deres kampanje har vært en betydelig økning i salg, en bekreftelse på at lavere pris nytter. I samme reklamekampanje utfordret Kiwi landets politikere å gjøre noe med moms på frukt og grønt. Da Kiwi startet sin kampanje så vi helseministeren dilte etter og berømme tiltaket. Ja, det er et kjempegodt tiltak, men det er flaut når en lavpriskjede går foran Helseministeren i folkehelsearbeidet. Helseministeren burde gå i spissen for å kutte moms på frukt og grønt for alle dagligvarebutikker.
Myndighetenes tiltak blir alt for puslete.
Grandis

Pizzaen med nøkkelhullmerke er 56 prosent dyrere enn den uten, FOTO: Trond Solberg.

Frivillig
At nøkkelhullsmerkingen er en frivillig ordning blir bare et ekstra markedsføringselement for produsentene, ikke et skikkelig folkehelsetiltak som kan hjelpe oss til å takle de enorme utfordringene vi står overfor. Merkeordningen får samme effekt som alle produktene med «fiber», «grov»-brød osv. som mange produsenter bruker uten at produktene nødvendigvis er så sunne. Ordningen kan slå så uheldig ut at en Grandiosa merkes som sunn, mens en ferdigrett av laks ikke blir det! Alle forstår at en slik ordning ikke hjelper forbrukerne med å gjøre de sunne valgene enklere!
Jeg har sett på ulike ordninger som anvendes i bl.a. England og andre europeiske land. Jeg har mye større sans for GDA-ordningen, som opplyser om innholdet i maten i stedet for å merke noe sunt / usunt. Men også denne ordningen har snevre kriterier basert på vilkårlige grenser.
Jeg har størst sans for en ny amerikansk ordning, den såkalte Nuval som gir poeng fra 1-100, der 100 er best. Ordningen er utviklet ved University og Yale med svært anerkjente ernæringseksperter bak. Ordningen tar hensyn til 30 ulike ernæringsmessige faktorer, ikke bare 4 som nøkkelhull. Jeg liker også at det ikke gir en sunn / usunn merking som nøkkelhull gjør, men en gradering far 1-100.
Lavere moms
Jeg mener at vi trenger en bedre og mer opplærende og oppdragende matmerking, med langt bredere ernæringsmessige kriterier og langt bedre dokumentasjon enn nøkkelhull, for eksempel den nye amerikanske Nuval. Forutsatt at dette er på plass, bør en slik ordning for øvrig bli påbudt, ikke frivillig. Videre må myndighetene og dagligvarekjedene kreve dokumentasjon på prisforskjellene som oppstår når matvarer blir merket som sunne. Kanskje burde et kriterium for sunnhetsmerking være at det ikke skal være prisforskjell på mer enn tretti til førti prosent. Blir det mye dyrere forsvinner noe av meningen, for da blir det bare de med best økonomi og utdannelse som velger de sunnere alternativene. Samtidig må moms på sunne matvarer (grønnsaker, frukt og fisk) bli lavere og avgift på sukker bli høyere.
Videre er det mye snakk om å ikke ha reklame på usunn mat på TV rettet mot barn. Dette er bra, men hvorfor ikke også fremme markedsføring av sunn mat (frukt og grønt, fisk) rettet mot barn, når vi vet at det virker? Vi trenger å gjøre det samme som er gjort med tanke på alkohol og tobakk, men med «omvendt fortegn». Det vil si sunne produkter må gjøres vesentlig rimeligere og lett tilgjengelig, og dette er myndighetenes, men også produsentenes og dagligvarekjedenes ansvar. Den eneste måten vi kan komme oss ut av helsekrisen på er å satse offensivt og kraftig på forebygging. Det må legges opp til at folk alltid skal ha et reelt valg til å velge de sunne produktene uten å betale blodpris for det. Det bør gjøres enklere å ta de sunne valgene enn de usunne. Her kreves det stor politisk vilje og handlingsevne og en helt annen ressursbruk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00