Fellesstart på skøyter?

Arve Hjelseth* En idrett som ikke er tilpasset TV-mediet er i kommersiell forstand dødsdømt.
* Men, det er de mest konservative idrettene – de som har trosset TV-ideologien – som har størst suksess.

Arve Hjelseth, idrettssosiolog, NTNU

TV-mediet stor innflytelse på idrettens utvikling. En idrett som ikke er tilpasset TV-mediet er i kommersiell forstand dødsdømt. TV-tilpasningen virker imidlertid forflatende, ved at stadig flere idretter formes rundt én standardisert mal. Det jeg her skal kalle TV-ideologien hevder at det bare finnes én måte å skape underholdende TV-idrett på, nemlig den som byr på hyppige høydepunkter frembrakt gjennom (helst) kortvarige og mest mulig dramatiske sekvenser.

Ett høydepunkt
Et godt eksempel på dette formatet er langrenn, hvor sprint og fellesstart er blitt mer vanlig enn tradisjonell enkeltstart. At sprint tilfredsstiller TV-ideologien er opplagt. At femmil med fellesstart skulle representere noe drama er vanskeligere å forstå (det skjer jo aldri noe av betydning de første 48 kilometerne), men den forutsigbare spurten er godt tilpasset standardformatet, og kan konsentrere dramaet rundt ett høydepunkt.
Langrenn har hentet inspirasjon fra skiskyting. Men skiskyting har en helt annen struktur, siden standplassoppholdet kan kaste fullstendig om på situasjonen. I langrenn etterligner man dette gjennom frivillige skibytter, men resultatet er sørgelig: Etter en kilometer er feltet naturligvis like samlet som før.
Nå står skøytesporten for tur. NRKs sportsredaktør Rune Haug konkluderer med at skøyter i sin nåværende form er kjedelig. Særlig eksistensen av 10 000 står som en provokasjon mot alt TV-ideologien prediker. Haug kjenner tydeligvis seernes psykologi så godt at han vet at de i likhet med ham kjeder vettet av seg når løperne bare går rundt og rundt et uendelig antall ganger.
Løsningen på problemet er den samme som for skiskyting og langrenn: Fellesstart. Aldri noen vilje til å ta utgangspunkt i det særegne ved hver idrettsgren; det dreier seg konsekvent om å tilpasse idretten til det standardiserte formatet. Det særegne ved skøyter – den doble kampen mot klokken og motstanderen, seerens blikk for sekunders og tidelers betydning, skuffelsen eller gleden når rundetiden går opp eller ned – alt dette må ofres fordi det strider mot TV-ideologiens mal for fremtidens idrett.

Fotball fenger
Men det er noe som skurrer her. Jevnt over er det nemlig de mest konservative idrettene – de som har hatt mot til å vende det døve øret til TV-ideologien – som har størst suksess.
Det mest åpenbare eksemplet er fotball. Med unntak av gradvise og små justeringer, har fotballen forblitt omtrent uendret i nesten hundre år. Det spilles fortsatt 2×45 minutter (til kommersielle TV-selskapers store irritasjon), og det scores så lite mål at spillet for en uinnvidd seer må fremstå som dønn kjedelig i forhold til for eksempel basketball.
Men selv om basketball helt sikkert står på TV-ideologiens liste over fremtidens idretter, med sin kobling til urban ungdomskultur, har fotballen skjønt at det ikke er noe å vinne på å etterligne den. Fotballen stoler på at den bygger på en annen form for fascinasjon, som også vil være virksom i fremtiden. Ingenting tyder da heller på at fotballens suverene posisjon er truet.
Og hva med Tour de France? Det er ikke all verdens drama som kan destilleres ut av fem-seks timer på flate franske veier, hvor sammenlagtlederen sitter rolig og holder oppsyn med at det ikke skjer noe av betydning. Sykkelsporten stoler også på at både publikum og TV-seere vil fortsette å se på og verdsette denne tradisjonsrike idretten på sine egne premisser, selv om den med unntak av noen spektakulære fjelletapper er oppsiktsvekkende hendelsesløs.

Vinnersjanser
Når det gjelder skøyter er det selvsagt et faktum at interessen er relativt lav, og dessuten synkende. Den mest åpenbare årsaken er imidlertid ikke sportens karakter, men manglende forventninger om norsk suksess.
De som fulgte Johann Olav Koss’ oppvisning på Lillehammer i 1994 kjedet seg neppe et sekund. I alle klassiske vinteridretter er norske vinnersjanser helt avgjørende for interessen blant de brede lag av seere. Et sammenlagt-VM med vinnersjanser for Håvard Bøkko vil fortsatt generere stor interesse, i hvert fall hvis det ikke gjemmes bort på NRK2.
TV-ideologien skriver ofte ut feil medisin. Seerne kan like gjerne søke variasjon som ensartethet. Det er ikke noe minus at idretter er konstruert rundt ulike koder og logikker, det er en styrke som øker seernes valgmuligheter. Den vedvarende suksessen for fotball og sykkel burde stå som skrikende paradokser i tilværelsen for TV-ideologien. Den strider mot alle deres forestillingene om fremtiden.
Når kommer forresten forslaget om fellesstart i hopp?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

7 kommentarer

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Reidar Borgersen, Hans Petter Sjøli. Hans Petter Sjøli said: Idrettssosiolog Arve Hjelseth til angrepå på tv-ideologene. http://bit.ly/gPWKCe #vgdebatt [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Klok og flott artikkel som jeg støtter fullt ut.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Arild Aas - desember 13, 2010 at 5:16 pm
  3. Det typiske for den diskusjonen som Ove Eriksen har startet, er innlegg av typen “jeg liker ikke…, men jeg liker ….”. Altså private meningsytringer. Ytringene blir svært forskjellige, for den personlige smaken er jo ulik. Noen vil ha 100 m, noen 250 meter, noen fjerne 10 000, noen fellesstart, noen massestart, noen vil ha bort EM, noen vil ha bort sprintmesterskapene, noen vil ha bort langdistanser i verdenscup, noen vil ha ismaskinen bort, noen kjeder seg på 10000, noen elsker taktikkeriet på 10000 osv. osv.
    Men dette kan ikke alt realiseres. Egentlig svørt lite kan realiseres og slett ikke alt samtidig. Ove Eriksen har skapt debatt, men den er skapt av et utspill som har sin bakgrunn i NRKs spareplaner. Det er en elendig økonomistyring i NRK som er bakgrunnen for dette, som altså sportssjef Rune Haug har måttet ta ansvaret for å regissere de praktiske konsekvensene av. Eriksens utspill henger sammen med dette, men også at dette med økonomien antakelig er et kjærkomment påskudd til å lansere massevis av forskjellige og motsetningsfulle forslag til hvordan skøyter skal være. Jeg skulle tro at bakgrunnen er at Eriksen har gått sammen med Haug bak kulissene og sagt at skøyter må forandres, ellers kan idretten tas av sendelistene.
    Altså mediemessige hensyn. Hva mediene ønsker seg, er selvsagt tvekamper, personlige motsetninger og fart og raske sendinger.Til slutt er det jo slik at pengeinteressene også har interesser i bildet.
    Legg så til skøytesportens historie, tradisjoner og det kulturelle bildet sporten foregår i, samt de materielle forutsetningene og de menneskelige ressursene. Disse er både konservative og av reformkarakter.
    Man kan anta at mediene forsøker å stille skøytesporten selv med dens historie og kultur overfor et slags fait accompli, å gjøre presset så stort at man kaster seg ut i forandringer ut fra medie- og pengeinteressenes regi. Alle private meningsytringer kommer til å bli forsøkt mobilisert ut fra et udefinert og svært forskjelligartet ønske om forandring, som så kan utnyttes av de som regisserer kampanjen og som nok har planer om å styre den.
    Hvordan balansen mellom forandrende og konservative krefter egentlig er, vil man nok etterhvert kunne se. Det klokeste skøyteforbundet nå kan gjøre, er nok å holde hodet kaldt og se at balansen i seg selv er viktig. Med andre ord at man forandrer for å bevare, for å si det slik. (Tidl. publisert i NRK/bloggkommentar til Ove Eriksen)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Jaap Eden - desember 13, 2010 at 9:49 pm
  4. Dette er et utmerket innlegg av Arve Hjelset. Jeg håper Rune Haug og Ove Eriksen i NRK og mange andre i media leser dette. Om de ikke legger vekt på hva vi skøytesupportere skriver og sier så håper jeg de legger vekt på det som Hjelset skriver.

    Jeg vil hevde at noe av det Hjelset skriver her er mye av det sammen som skøytesupportere har skrevet i flere år. Det gjelder ikke minst det særegne ved hver idrettsgren, det at skøyter foregår på en annen arenatype enn langrenn og skiskyting. Man kan ikke bare overføre konkurranseformer fra en type idrett til en annen. Skøyter har funnet sin beste konkurranseform. Det som det kan og absolutt bør gjøres noe med er hvordan hurtigløp presenteres på TV og media ellers. Det bør være bedre og mer statistikk og grafikk på skjermen. Kommentatorene bør la seg inspirere av Per Jorsett og Knut Bjørnsen og valgsendingene. Lag en skikkelig ramme rundt de store mesterskapene og ha daglige oppdateringer den siste uka før et EM eller VM på skøyter.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Vidar Stenberg - desember 14, 2010 at 1:05 pm
  5. For all del, la oss beholde skøytesporten uforandret. Behold iallfall de tradisjonelle mesterskapene! Vil man på liv og død prøve noe nytt, får det komme i tillegg.
    Fellesstart prøvde man i OL 1932. Trenger jeg å si noe mer om det?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    bjøro - desember 16, 2010 at 10:04 pm
  6. Meget bra skrevet.

    Veien å gå for skøyter som for langrenn er ikke å lage en blek kopi av andre idretter, men snarere å rendyrke sin egen profil og lage best mulig arrangement på egne premisser.

    Sammenlagtmesterskap på skøyter har et unikt format og en helt særegen form for spenning. Fjerner man det som særpreger skøyter, risikerer man også å miste grunnfjellet av tilhengere.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Rolv Olsen - desember 18, 2010 at 7:17 pm
  7. Kan nesten bare si “tiltredes 100 %”, men la meg legge til at ettersom jeg er blant dem som faktisk har sett både fellesstart og jaktstart på skøyter utøvd i praksis, så kan jeg rapportere om at det er lite å trakte etter.
    Skøyter har i sin reformiver allerede gjort sitt beste for å drepe tradisjoner, mer av samme medisin kan fort gjøre det verre i stedet for bedre.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Tore Jan Narvestad - desember 20, 2010 at 11:09 am

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00