Handlingslammet Stoltenberg

* Vet statsministeren hva han snakker om hva gjelder karbonkretsløpet og skogens muligheter?
* Norsk skog bør snarest bli omfattet av kvotesystemet.

Johan C. Løken. Foto: Steinar Q. AndersenJohan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap

Kjetil B. Alstadheim, kommentator i Dagens Næringsliv med bakgrunn i Natur og Ungdom, har tilbrakt tolv timer i samtaler om «vår tids største utfordring» med Jens Stoltenberg. Intervjueren og hans objekt har et felles utgangspunkt i at de har vært sterkt opptatt av klimapolitikk i mer enn 20 år. Det har også undertegnende til felles med de to bak boken «Klimaparadokset».
I likhet med statsministeren legger jeg stor vekt på skog og forstår godt bakgrunnen for hans bruk av begrepet paradoks:
«Dag én handlet om å få karboner opp og finne svært utilgjengelig og vanskelig tilgjengelige karboner. Og det var mye åtgaum og applaus for det. Dag to handler om å fange de samme karbonene og få dem ned i bakken igjen, eller i hvert fall inn i trærne, gjennom regnskogsatsing».

Forvirrende
Følgende utsagn reiser imidlertid spørsmål om statsministeren faktisk vet hva han snakker om hva gjelder karbonkretsløpet og skogens muligheter:
«Vi driver nå på Mongstad og Kårstø, i EU og i Kina med å bruke milliarder av kroner på å forsøke å utvikle karbonfangst og – lagring, mens regnskogen gjør det gratis. Men den ødelegger vi. Så det å faktisk se, det å bli forklart av naturvitere hva det handler om … De fleste av oss har hørt litt om fotosyntesen på videregående, men her er det i stor skala. Det er sterke, fysiske bilder på karbonets kretsløp, på hva regnskogen betyr og hvor sårbare vi er når regnskogen forsvinner».
Og endelig dokumenteres forvirringen ytterligere i følgende:
«Hele poenget med det vi gjør når det gjelder skog, er at vi skal prøve å gjøre det mer lønnsomt å la et tre stå enn å hugge det ned. Dette er en kjent teknologi: Det å ikke hugge tre, er en velprøvd teknologi, mens Mongstad er mer nybrottsarbeid».
De regnskogene Stoltenberg vil frede er urgamle skoger som er i balanse med hensyn til binding og utslipp. Dette er altså et nullsumspill fordi CO- frigjøres gjennom råtning av biomassen som bindes på nytt i tilsvarende mengde. Når menneskene hugger i skogen kan imidlertid biomassen nyttiggjøres. Skog som fredes belaster atmosfæren med CO–utslipp uten at menneskeheten kan nyttiggjøre seg råstoffet fra skogen til bygninger, papir og energi. Fredede skoger klarer hverken å fange eller erstatte det karbonet som belaster atmosfæren.

Rovhugst
Gjennom fotosyntesen gjøres sollyset om til energi i fast form. CO- er et viktig råstoff i denne prosessen. Plantematerialet er en bærer av energi. Når energien frigjøres går karbonet sammen med oksygen og blir karbondioksid. Det blir CO- av det når mennesket selv skaffer seg energi fra mat. Det samme skjer når vi nyttiggjør oss energi fra olje, gass, kull, ved eller biomasse. Tømmer fra skogen som inngår i treverk, er et varig lager.
Det er et problem at noen store land med verdifulle regnskoger driver rovhugst. Denne rovhugsten fører til at karbon flyttes fra biosfæren til atmosfæren. Men denne nyttiggjøringen av karbonet er ikke vesensforskjellig fra den frigjøringen av CO- som skjer når de fossile ressursene tas i bruk.
Den grunnleggende utfordringen er hverken å stoppe hugsten eller oljeutvinningen, men å forvalte alle våre lagre av karbon slik at nytten for menneskeheten er størst mulig og belastningen på atmosfæren minst mulig. Jeg var på utkikk etter et slikt overordnet perspektiv i statsministerens bok, men fant det ikke. Klimapolitikken bør frigjøres fra utslippsfikseringen og heller bli en strategi for forvaltning av karbonkretsløpet. Flytt fokus fra atmosfæren til biosfæren!
De aller fleste land forvalter skogene sine bærekraftig. I disse landene øker karbonlagrene i skogen tilsvarende halvparten av de totale globale utslippene ved bruk av fossile ressurser. De norske skogene har et bruttoopptak av klimagasser tilsvarende landets totale utslipp.

Smart tiltak
Verden har store ledige arealer som med mange fordeler, i tillegg til CO–fangst, kan påskoges. Da får vi nye store karbonlagre til en lav kostnad som samtidig er en kilde for bruk som erstatter det fossile.
Statsministeren bruker svært ivrig anledningen til å påvise hvorfor kvoter er et smart tiltak i klimapolitikken. Det er en anbefaling jeg stiller meg fullt ut bak. Statsministeren bør snarest la norsk skog bli omfattet av kvotesystemet. Når det gjelder Norge er statsministeren klar over skogens betydning, men skyver tiltakene foran seg: «Det er en vanskelig faglig debatt om akkurat hva slags skogpolitikk vi skal føre».
For vel ett år siden la landbruks- og matminister Lars Peder Brekk frem en melding som på en svært overbevisende måte viste hvordan skogen var «en del av løsningen». Dette ga Stortinget sin tilslutning til. Vi trenger ikke en «vanskelig faglig debatt». Det er tilstrekkelig at Regjeringen følger opp Stortingets føringer. Regjeringens budsjettdokumenter oser dessverre av handlingslammelse i skogen. Det er valgt tiltak uten virkning; klimaparadokset ble et statsministerparadoks.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Kjetil B. Alstadheim. Kjetil B. Alstadheim said: RT @RettepSnah: Johan C. Løken med direkte utfordring til statsministeren. http://bit.ly/exkW8w #vgdebatt [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00