Samtaler om sex

* Foreldre som ikke snakker om sex med barna, signaliserer at seksualitet er vanskelig og problematisk.
* «Trekant» skal berømmes for sitt arbeid, men er preget av at de unge ikke selv har satt agendaen.

heidihelenesveen
Heidi Helene Sveen, skribent og masterstudent ved UiO

NRKs seksualopplysningsserie «Trekant» har vært et kjærkomment bidrag i den offentlige samtalen om ungdom og seksualitet. Trekant skal særlig berømmes for to ting. Det ene for at de setter en seksualpositiv ramme rundt temaet sex. På høy tid at noen har skapt er rom der moralske og advarende pekefingre er fraværende. Sex er lek, nytelse og begjær, ikke bare forplantning og valg av prevensjon.

Rollemodeller
Det andre «Trekant» skal berømmes for, er at de har klart å finne frem til tre svært gode rollemodeller. Ingen av programmets deltakere er særlig erfarne, og for meg som skal forske på ungdom, er det verdifullt å se hvordan de forholder seg til sin egen ungdommelige usikkerhet. Ett aspekt ved programmene er den tekniske innsikten seerne får, men det er vel så interessant at vi kan observere hva de tenker om temaene og hvordan de snakker sammen. De er åpne og reflekterende, og de er i stand til å overkomme egen flauhet.
Deltakerne tar sin seksualitet på alvor, på en lett og ledig måte. Dette er holdninger de færreste voksne, være seg lærere eller foreldre, evner å tilby tenåringene. Ingenting er bedre enn om jevnaldrende seere lar seg inspirere av disse tre.
«Dette får de finne ut av selv», er svaret jeg svært ofte får, når jeg spør alt fra foreldre til professorer i pedagogikk, om hvordan vi best kan overføre relevant kunnskap om sex til unge mennesker. Holdningen de viser har flere utilsiktede og uønskede konsekvenser. En av dem er at det fratar de unge mye av kontrollen over utviklingen av egen seksualitet.
Mye overlates til tilfeldighetene. Seksualitet er noe vi lærer gjennom interaksjon med omgivelsene, selv det mest intime har en sosial dimensjon. Da er det ikke uviktig hvor og hvordan læringen foregår.
Voksnes måte å forholde seg til barn og unges seksualitet på vil påvirke, uavhengig av hvilken strategi man velger. Når foreldre og andre voksne unndrar seg samtaler om sex med barn, så risikerer de å signalisere at seksualitet er noe vanskelig og problematisk. De unge fortjener bedre.

Pornoeksplosjon
Hvor henter så ungdommen kunnskapen sin fra? I hovedsak fra to områder: Hverandre, og (populær) kulturen, der pornografien har en helt sentral plass. Med Internett fikk vi en pornoeksplosjon. En stor skandinavisk undersøkelse fra 2006 viser at de fleste ungdommer ser pornografi for første gang fra 12-14-års alderen. Frekvensen for pornobruken er varierende, fra en dag i uka, til nesten hver dag. Pornobrukens omfang øker med alderen. Dette gelder for begge kjønn. Det og frivillig se porno er sannsynligvis ikke skadelig, men mye av den er brutal og lite realistisk, og derfor dårlig egnet som kunnskapskilde. Det er også viktig at de unge ikke møter fordømmelse for at de ser porno. Det er jo tross alt de voksne som har lagt til rette for pornobruken.
I mitt arbeid med en masteroppgave om ungdom, porno og seksualitet, møter jeg stadig foreldre som er hellig overbevist om at akkurat deres tenåring ikke benytter seg av porno. For når de spør, så svarer den unge benektende. Og foreldrene aksepterer svaret, uten videre.
Det er uunngåelig at en ung seksualitet er preget av usikkerhet, samtidig er det et faktum at når usikkerheten tar overhånd, kan den føre til problemer. Et vanlig fenomen blant ungdom er at de drikker seg til mot. Ruspåvirket utforsking av sex er uheldig. En måte å holde usikkerheten i sjakk på, er og tidlig etablere en kultur for å snakke åpent om sex, på de unges premisser. Dette gjelder både de jevnaldrende seg imellom, og mellom lærere og elever. Men aller helst mellom foreldre og barn, fra barna er helt små.
«Trekant» skal som sagt berømmes for sitt arbeid, samtidig er det flere ting som med fordel kunne vært annerledes. Innholdet i programmet er preget av at det ikke er de unge selv om har satt agendaen.

Sexmaskiner
Det er klart det er spennende med temaer som swingersklubber og diverse fetisjer, men disse innslagene representerer vel først og fremst underholdning, fremfor folkeopplysning. Hvordan ville programmene sett ut dersom det var de unge selv som fikk bestemme innholdet? Kanskje gir deltaker Pia en ledetråd i aller første episode, der hun uttrykker et ønske om at folk ikke skal bli dømt fordi de har sex. Det er nok ikke helt tilfeldig at det er en jente som sier disse ordene.
Normene for hva som er akseptabel sex er fortsatt svært forskjellige for gutter og jenter.
Selv i skandaleprogrammet «Paradise Hotel» gjenspeiles eldgamle kjønnsrollemønstre, der guttene villig fremstiller seg selv som ustoppelige sexmaskiner, mens flertallet av de kvinnelige deltakerne bedyrer sin kostbarhet gjentatte ganger.
Og den jenta som gir etter for sitt begjær, må tåle å bli kalt ludder på nett. Gjerne av de samme guttene som drømmer om fri tilgang til sex.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00