Følelsesrytteri

* Det ville vært oppsiktsvekkende om Maria Amelie ikke ble arrestert.
* Krefter på venstresiden skapte sympatibølgen.
* Men stemningen vil snu, ja, den har snudd.

Ola Borten Moe, stortingsrepresentant (Sp)
Borten Moe
En sympatibølge har skyllet over Maria Amelie med voldsom kraft og gjort henne landskjent. Hun har blitt et symbol for en påstått umenneskelighet i vårt eksisterende asyllovverk. Holder symbolkraften seg ved nærmere undersøkelser? Dette er en kronikk om mediefenoment Maria Amelie, ikke om privatpersonen Madina Salamova.

Enkeltskjebner
Politisk endring ofte skjer i kjølvannet av at enkeltskjebner blir løftet fram i offentligheten. Arbeidsulykker har skapt arbeidsmiljøvernlov. Trafikkulykker har ført til påbud om bilbelter og stadig tryggere biler og veier. Historie om vold og tvang har reformert psykiatrien. Men dersom enkeltsaker skal endre historiens gang, må fakta være riktige og relevante. Før man presenterer en helt, et ikon, en helgen, må man gjøre grundige forundersøkelser.
Maria Amelie kom som asylsøker til Norge sammen med sine foreldre rett før hun fylte 17 år. Da er man for lengst integrert i en kultur, i et språk og i et land. Da har man vært konfirmert i flere år, det er etter den seksuelle lavalder, det er en alder da tenåringsjenter som Maria blir kalt for unge damer, unge kvinner. Under nesten hele det ulovlige oppholdet har hun vært myndig, og ansvarlig for egne handlinger.
Var hun papirløs? Ikke i den forstand de fleste av oss tenker – at hun manglet ID-papirer. Norske myndigheter har kjent til identiteten hennes, og da virker det urimelig at hun skal representere de papirløse. Rettere er det å si at hun representerer de som ulovlig oppholder seg her i landet, med eller uten papirer.
Var arrestasjonen av henne spesielt brutal og urimelig? Det er sikkert mulig å diskutere forholdene rundt arrestasjonen, men at den fant sted kan knapt kalles oppsiktsvekkende. Årsaken til at hun er en offentlig person er jo rett og slett det faktum at hun har brutt norsk lov over lang tid og skrevet bok om det. Det ville tvert imot vært oppsiktsvekkende om arrestasjonen ikke hadde funnet sted. At hun snakker godt norsk og har tatt utdanning i Norge er kanskje så viktig at vi skal se bort fra lover, regler og prinsipp om likebehandling, om ikke annet fordi det lønner seg? Det ville i så fall vært en tilnærming som representerer et brudd med mye av det Norge har stått for når det gjelder likebehandling, forutsigbarhet og rettferdighet. Maria Amelie vil få mulighet til å søke om arbeidstillatelse i Norge som arbeidsinnvandrer, men hun må finne seg i å bli vurdert ut fra de samme kriterier som alle andre og da ut fra hva som tjener det norske fellesskapet, ikke henne.

Venstresidens krefter
Å benytte denne livshistorien for å vise hvor vanskelig mindreårige, papirløse barn har det i norsk asylkø, er ikke overbevisende. For to uker siden tvangsreturnerte Norge mange barnefamilier til Irak, noen av barna hadde vært i Norge så lenge som 10 år. Denne diskusjonen er viktig og reiser vanskelige problemstillinger, men fra mitt ståsted er det andre mennesker vi stiller i en vanskeligere situasjon enn henne. Det er en ressurssterk kvinne vi returnerer til et sivilisert land.
Jeg tror derfor sympatibølgen vil snu, ja, at den har snudd allerede. Det er påfallende mange aviskommentatorer som i de siste dagene har ordlagt seg mye mer reservert i saken.
Hvem var det som i utgangpunktet skapte sympatibølgen? Sentrale aktører var Klassekampen (der kjæresten jobber), Antirasistisk senter og andre NGO-er og krefter på venstresiden i norsk politikk som har lang tradisjon for å solidarisere seg med enkeltsaker som Maria Amelie. Alle disse representerer et smalere utsnitt av Norges befolkning enn de liker å tro selv. Hva har folk utover landet ment? Utenfor Akersgata? Og om mange der hele tida har holdt hodet kaldt, er det kanskje kjølnet ytterligere?
Mange kommentatorer har skrevet at Regjeringen var uforberedt. Det er ikke mitt inntrykk. Men saken er rett og slett vanskelig å løse. Rettsreglene gjelder også myndighetene. Stortinget vedtok enstemmig å stramme inn relevant lovverk i fjor. Departement, statsråder, statsminister – ingen av disse kan gripe inn i enkeltsaker og oppheve gyldige vedtak i rettsapparatet. Det ville åpne for vilkårlig behandling.
Det er et kjennetegn ved rettsstaten at dens lover og regler ikke bare gjelder Jørgen Hattemaker, men også Kong Salomo.
Det er så populært å vise sitt gode sinnelag ved å bruke det nedlatende ordet prinsipprytteri. I denne saken er det bedre å være prinsippfast, og heller ha en klar holdning mot følelsesrytteri. Jeg tror mange har ønsket å benytte seg av de emosjoner Maria Amelies sak har vakt til å liberalisere norsk asylpolitikk på tvers av et flertall som de siste årene har stått for det motsatte: En innstramming av asylinstituttet, slik at primært folk med reelt beskyttelsesbehov blir innvilget opphold.

Løsning for Madina
Den rød-grønne regjeringen kan ikke bli assosiert med trynefaktor og sentimentalitet. Det vil i neste omgang i velgernes øyne gi høyresiden monopol på prinsippene, rasjonaliteten, likheten og forutsigbarheten.
Maria Amelie-saken tror jeg vil blåse over. Og så finner vi en løsning for Madina. Når hun er ute av landet, og står i den rette køen: Ikke for asyl, men for arbeidsinvandring.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

5 kommentarer

  1. Endelig kommer det en nesten krystallklar beskrivelse av situasjonen fra en stortingspolitiker og regjeringspartner! Men også Borten Moe´s innlegg gir grunnlag for en del spørsmål, f.eks. er det ingen tvil om at politikerne langt på vei har latt seg presse til innrømmelser, på bakgrunn av sympatiaksjoner og en ensidig og ureflektert media-opphaussing.
    http://birger-hjeltnes.blogspot.com/

    “Løsningen” man nå sier man skal finne, kan ikke gjelde bare Marie/Madina – den må gjelde alle.
    Signalene man sender ut er at det lønner seg å motsette seg norske lover og regler! Å boykotte et utvisningsvedtak gir INGEN konsekvenser – tvertimot! – det kan hende du belønnes for det til slutt!
    F.eks. vil skattemyndighetene foreta seg noe overfor Maria/Madina? Andre norske borgere blir ettergått i sømmene og risikerer skattekrav 10 år tilbake i tid, hva med Marie/Madina´s inntekter? F.eks royaltien fra boken hennes? Den kommer i tredje opplag og genererer sikkert en bra inntekt. Er det også en lov politikerne lar sove i tråd med andre lover og bestemmelser som tydeligvis ikke skal gjelde overfor denne ene personen?
    Familiegjenforening som er det neste?

    Og har Marie/Madena en utdannelse som det skrikes etter i norsk arbeidsliv? Har hun “spesialkompetanse” som Norge “har behov for” som regjeringen nå uttrykker det?
    Riktignok har hun jobbtilbud, som gir PR både til henne og til jobbtilbyderen i denne saken. En jobb ingen andre har fått anledning til å søke på? Er det i tråd med norsk arbeidspolitikk?
    Her løper politikerne bort fra alle tidligere prinsipper og intensjoner, bakgrunnen for Marie/Madinas foreldre´s ønske om asyl skyldes stor gjeld og økonomisk rot i hjemlandet.
    Etter å blitt nektet asyl både i Finland og Norge så har de likevel oppholdt seg ulovlig her i landet – og nå skal det belønnes av politikerne! Det er ikke imponerende at vi lever i et fakkeltog-demokrati, der vi har et prinsipp den ene dagen og løper fra det den andre.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Birger Hjeltnes - januar 21, 2011 at 11:04 am
  2. [...] This post was mentioned on Twitter by eli bjørhusdal, Hans Petter Sjøli. Hans Petter Sjøli said: Ola Borten Moe setter refser venstresiden og pressen. http://bit.ly/dZm2wv #vgdebatt [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. Etter dager der nesten samtlige medier kun har sett saken fra en side, er denne kommentaren fra Borten Moe en lettesle å lese. Regjeringen skal forøvrig ha all honør for hvordan de har taklet saken – de tenker rett og slett langsiktig, noe politikere ofte blir beskylt for ikke å gjøre.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Bjørn Kleiven - januar 21, 2011 at 2:33 pm
  4. [...] mulige nye nestleder Ola Borten Moe beklager at avisene ikke gjør «grundige forundersøkelser». Hans eget bidrag i så måte består i følgende analyse: «Maria Amelie kom som asylsøker til [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Følelsesrytterne møtes | Hans Petter Sjøli - januar 25, 2011 at 11:30 am
  5. Er alle 13-åringer konfirmert?
    For hun var altså 13 år når familien flyktet. Så da har hun vel konfirmert seg mens hun var på flukt?

    13 år er også under den seksuelle lavalderen som du er så opptatt av.

    Jeg kan også på en måte forstå at hun ikke reiste til Nord-Ossetia med en gang hun fylte 18 (selv om hun da er myndig og ansvaralig for egne handlinger, som du skriver). Det er ikke alt som er så enkelt.

    Og om jobbtilbudet hun fikk – det var fra et privateid foretak. I det private er det ganske vanlig at jobber blir tildelt uten at man går via utlysning. Alle statlige jobber må utlyses, men private arbeigsgivere har anledning til å hoppe over dette dyre leddet og rett og slett ansette en person hvis de mener de har funnet riktig person.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    thom - januar 25, 2011 at 11:59 am

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00