Et spørsmål om tillit

* Forholdet mellom stat og borger i et demokrati, er et spørsmål om tillit.
* Regjeringens lovforslag om innføring av EUs datalagringsdirektiv bryter fullstendig med dette prinsippet.
* Direktivet er ansett som rettsstridig i de land hvor borgere har reist sak for domstolene.

Jon Wessel-Aas, daglig leder, Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling
Mette Yvonne Larsen, leder av Advokatforeningens menneskerettsutvalg
Wessel
Mette Yvonne

Et lovforslag fra regjeringen, som blant annet innebærer innføring av EUs datalagringsdirektiv, ligger til behandling i Stortinget.
Jurister har avlagt ed på å fremme rett og hindre urett, generelt. Jurister har et spesielt ansvar i så måte, når det gjelder å forsvare rettsstatens prinsipper og borgernes grunnleggende sivile og politiske rettigheter. Våre organisasjoner har av den grunn sett det som viktig å la oss høre i denne debatten, som går rett til kjernen i disse prinsipper og rettigheter.

Registreres og lagres
Denne del av regjeringens lovforslag krever at alle borgeres forbindelser og bevegelser ved bruk av telefon og e-post, skal registreres kontinuerlig og lagres systematisk, med tanke på bruk som bevis mot oss i mulige, fremtidige straffesaker. I dag har den enkelte selv kontroll med slike opplysninger, akkurat som vi har med opplysninger om hvem vi omgås og hvor vi beveger oss i dagliglivet for øvrig.
Vi kan når som helst kreve at opplysninger som teleselskapet vårt eventuelt lagrer om oss, slettes. Regjeringen vil nå pålegge lagring av langt flere opplysninger om denne kommunikasjonen, og innføre sletteforbud.
Etter lovendring i 2005 kan politiet pålegge frysing (bevissikring) av slike data overfor større mengder abonnenter, før etterforskningen har pekt ut en bestemt mistenkt. I alvorlige saker, kan politiet dessuten løpende overvåke innholdet i kommunikasjonen til mistenkte.
PST har fått hjemmel til løpende overvåkning uavhengig av mistanke, av personer som man har «grunn til å undersøke» om forbereder terrorhandlinger.
Selv om dagens fullmakter til å bedrive bevissikring og overvåkning er vide, følger de likevel det rettsstatlige prinsipp om at det skal være saksrelatert og målrettethet. Opplysninger om enkeltborgeres fortrolige kommunikasjon blir hverken gjenstand for registrering (bevissikring), innsyn eller annen overvåkning, uten at det foreligger en saklig grunn overfor den det gjelder, knyttet til en konkret etterretnings- eller straffesak.

Tillit til borgerne
Slik må det være i en liberal rettsstat: Staten skal ha generell tillit til borgerne, inntil den enkelte selv gir staten grunn til å mene at tilliten er misbrukt. Særlig når det gjelder borgerens fortrolige kommunikasjon, en forutsetning for blant annet den lovfestede fortrolighet mellom oss advokater og klientene, en fortrolighet som ivaretar grunnleggende samfunnshensyn i en rettsstat.
Regjeringens lovforslag bryter fullstendig med disse prinsippene. Man vil innføre løpende, systematisk bevissikring i alle borgerens frie, fortrolige kommunikasjon.
Forholdet mellom stat og borger i et liberalt demokrati, er et spørsmål om tillit. Det er staten ved regjeringen som skal be om borgernes tillit, ikke omvendt. Regjeringens lovforslag snur på dette; det representerer en generell mistillitserklæring fra staten overfor samtlige borgere. Slik logikk forbindes med politistaten, og er uforenlig med selve essensen i et liberalt demokrati.
Våre høringsuttalelser, som utdyper dette mer juridisk, konkluderer med at et slikt tiltak antagelig bryter med menneskerettighetene.
Det samme har alle Europas datatilsyn og andre uavhengige jurister i Europa gjort. Implementeringen av direktivet er ansett som rettsstridig i de land hvor borgere har reist sak for domstolene. EUs største medlemsstat, Tyskland, er ett av de land som i dag står uten slik lagring overhodet, på grunn av forfatningsdomstolens dom i fjor.

Samfunnsoppgave
Kriminalitetsbekjempelse er en viktig samfunnsoppgave, men midlene som benyttes, må holdes innenfor rettsstatens rammer. Politiet må til enhver tid tilføres nødvendige ressurser og kompetanse, og organiseres optimalt, for å kunne utføre denne oppgaven. Et politi som ikke får hjelp til det fra de bevilgende myndighetene, er i seg selv en trussel mot rettsstaten, fordi det da er fristende å ty til enkle, men samfunnsskadelige løsninger – som datalagringsdirektivet.
På ett område ønsker vi imidlertid regjeringens lovforslag velkommen. Det gjelder innføring av domstolskontroll som vilkår for politiets tilgang til borgernes kommunikasjonsdata.
Dette har imidlertid intet å gjøre med datalagringsdirektivet, og bør i en eller annen form innføres uavhengig av dette. Slik Metodekontrollutvalget foreslo allerede i 2009. Vi går uten videre ut fra at samtlige partier er enige i at domstolskontroll må innføres uansett.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

2 kommentarer

  1. Kjære vene det burde vel advokater vite at det ikke er noe nytt at alle elektroniske spor lagres. Datalagringdidiktivet skal kun regulere og kontrollere at det ikke misbrukes – som ofte skjer i deres egen bransjen.

    Kan dere ikke ihvertfall snakke med åpne kort og si hva dere er så sure for – altså at advokater ikke lenger kan dekke seg bak taushetsplikten og fortroligheten til klienten – når det transporteres milioner på millioner av kroner gjennom deres klientkontoer. Advokat klientkontoer har vært hellige i all sin tid og nå ser det ut som det eneste lovlige hullet man kan flytte skjulte/svarte penger fra kriminell virksomhet og invistere i bla Eiendom. Hvitvasking kalles det på fagspråket – og der har ikke advokater særlig mere tillit generelt.

    Datadiriktivet vil bidra til å stoppe den økonomiske kriminaliteten i advokatbransjen – intet mer intet mindre.

    Det er bare kriminelle som er redd for datadiriktive – sånn er det bare!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    anitahorn - januar 31, 2011 at 6:39 pm
  2. Norge som den siste sovjetstat er jo et begrep som kan brukes mot staten.
    Overvåke alle som er dem i mot er en ting som kan skje.
    Synes det er trist for demokratiet at dette skjer.
    Hva blir det neste?
    Overvåke og kanskje fengsle dem med som bruker feil søkeord på nettet?
    Overvåke og kanskjer fengsle dem som blogger dømmende mot staten?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Trond-D - januar 31, 2011 at 8:51 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00