Iransk poker i ny kald krig

* Et kjernefysisk Iran vil bety en radikal endring av maktbalansen i Midtøsten.
* Får landet bomben er det overveiende sannsynlig at Saudi-Arabia vil prøve på det samme.

Asgeir Ueland, skribent og Midtøsten-ekspert
Asgeir
I skyggen av Den lange krigen som har pågått siden 11. september 2001, har Midtøsten sett begynnelsen på en ny og ikke-erklært kald krig. I skyggene av offentligheten har det blitt formet nye allianser, folk har hoppet av eller blitt tatt av dage og en har sett en økende bruk av grupperinger som proxy for oppdragsgiveren. Den nye kalde krigen handler kort sagt om en ting, Irans atomvåpenprogram og dets fremtidige ambisjoner.

Endrer maktbalansen
Ved inngangen til 2011 ser det ut som Iran, på tross av flere tilbakeslag, kommer til å få betalt for sitt spill og sitte igjen som vinneren. Prisen i det realpolitiske pokerspillet er en erklæring om at landet nå har atomvåpen.
Et kjernefysisk Iran vil bety en radikal endring av maktbalansen i Midtøsten generelt og i Den persiske golfen spesielt.
Får landet bomben, er det overhengende sannsynlig at Saudi-Arabia vil prøve på det samme med pakistansk hjelp. Egypt har også gjort det klart at landet vil bruke sin reaktor til militære formål om Iran skulle få atomvåpen. Det vil også være et åpnet spørsmål om hvorvidt Tyrkia vil følge etter, men det er for tiden noe uklart, siden Tyrkia som NATO-land har garantier fra USA.
Målene er altså klare, men skal en forstå utviklingen må en se på midlene som har vært og kan bli tatt i bruk.

Blodig affære
Som alle revolusjoner var den iranske islamske revolusjon en blodig affære. Først internt gjennom undertrykking og utrydding av den iranske venstresiden, og senere eksternt gjennom den åtte år lange krigen mot Saddam Husseins Irak. Regimet drev også utover på 1980-tallet, og til dels fremdeles, en målrettet avretting av opposisjonelle. Men regimets største regionale suksess på slutten av det forrige århundret var transformeringen av den libanesiske sjiaorganisasjonen Hizbollah.
Selv om organisasjonen ble relativt mye svekket under krigen mot Israel i 2006, har den for lengst gjenoppbygd og øket sin kapasitet. Det blir anslått, av israelsk militær etterretning at Hizbollah har omtrent 40000 raketter sør for Litanielven.
Samtidig har rapporter i kuwaitisk presse, et yndet lekkasjested i Midtøsten, indikert at Iran nå har kuttet hjelpen til Hizbollah med 50 prosent. Det ingen har greid å svare på, er om dette er grunnet sanksjonene mot Iran, eller om Iran bare har gått tilbake til det nivået hjelpen var på før 2006.
Etter krigen økte Iran hjelpen til gjenoppbygging i Dahiye-området sør for Beirut og i Sør-Libanon betraktelig. Det forblir derfor et åpent spørsmål om Hizbollah kommer til å bli svekket i tiden som kommer.
Samtidig slås det også fast at Iran de siste årene har tatt økende kontroll med organisasjonen, særlig etter drapet på Hizbollahs mesteroperatør, Imad Mughniyah, i Damaskus i februar 2008. Selv om Hizbollahs fokus i hovedsak nå er rettet mot Beirut og interne libanesiske konflikter, er det liten tvil om at organisasjonen er et trumfkort mot Israel om Iran skulle bli angrepet.
Iran har også de senere år klar å skaffe seg en annen proxy på grensen mot Israel, nemlig Hamas i Gaza. Det er midlertidig uklart i hvor stor grad Hamas kan brukes etter tilbakeslaget organisasjonen fikk under konflikten for to år siden. I golfområdet har det lenge vært klart at iranerne har drevet et utstrakt arbeid blant sjiamuslimene i Irak. Etter den amerikanske tilbaketrekkingen er det grunn til å tro at den iranske innflytelsen vil øke ytterligere. Det har også vært rapporter om iransk involvering i Bahrain, og beskyldninger, spesielt fra Saudi-Arabia, om at landet er involvert i houti-opprøret til Jemens sjiamuslimer.

Vil angripe?
Bildet blir altså tydeligere, Iran har spilt sine kort vel, selv om det har kostet dem døde vitenskapsfolk, som de to som ble tatt av dage i sentrum av Teheran på slutten av fjoråret. Atomvåpenprogrammet fikk i fjor et tilbakeslag gjennom et mystisk virus, som en hevder Israel står bak, men likevel holder Iran frem med arbeidet mot målet, og president Ahmadinejad har ikke firt på retorikken.
Spørsmålet er, vil en se et angrep mot Irans atomvåpenprogram? Det er to muligheter, et israelsk eller et amerikansk angrep (som blant annet Saudi-Arabia og Egypt har presset hardt på for). Israel kan gjennomføre et angrep, og har ifølge lekkasjer fått lov til å fly gjennom saudisk luftrom. For Israel vil det imidlertid innebære en høy risiko og det er tvilsomt om de kan angripe mer enn en gang. Dessuten sitter Israel på en avskrekkingsmekanisme som iranerne godt vet om. Da er heller, fremfor at Iran erklærer krig, sjansene større for at man får en ny krig mellom Israel og Hizbollah. Det vil svekke Irans kort overfor Israel.

Vente og se
Selv om amerikanerne gjentatte ganger har sagt at alle muligheter er på bordet, virker det ikke som Obama-administrasjonen er villige til å angripe Iran. For tiden synes det som man holder seg til sanksjoner og en vent og se holdning. Skal USA gjøre noe, må det skje i år. Alt til høsten venter starten på den amerikanske valgkampen, og det er lite trolig noe vil skje da. Utkommet vil da bli en oppdemmingspolitikk der USA garanterer for sine allierte i Golfen. Iran har spilt sine kort godt, men spillet er ennå ikke over. I Midtøstens kalde krig er det aldri godt å si hvem som sitter med jokeren.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00