Søskenbarnekteskap bør forbys

* Barn av nære slektninger har langt høyere risiko for en rekke arvelige sykdommer.
* Barneleger i Oslo ser barn nærmest daglig med sykdommer som med stor grad av sannsynlighet skyldes at foreldrene er i slekt.

Ingvild Heier, lege i spesialisering i barnesykdommer, Ph.D.
ingvild_heier

Onsdag legger Arbeiderpartiets integreringsutvalg frem sine forslag. En av sakene de bør legge stor vekt på, er å forhindre ekteskap mellom fetter og kusine. Det er godt kjent at det er betydelige problemer knyttet til fenomenet og myndighetene har ennå ikke tatt skikkelig tak i disse.

Langt høyere risiko
Omfanget av søskenbarnekteskap i Norge er beskrevet i en rapport fra Folkehelseinstituttet i 2007. I rapporten har man beregnet at blant førstegenerasjons pakistanere er forekomsten av ekteskap mellom fetter/kusine 43,9 prosent, mens blant etterkommere (2. og 3. generasjons innvandrere fra Pakistan) er forekomsten noe lavere på 35,1 prosent. De andre innvandrergruppene hvor søskenbarnekteskap praktiseres i betydelig grad, er marokkanere (17,3 prosent), tyrkere (17,1 prosent), og irakere (13,0 prosent) (tall for førstegenerasjonsinnvandrere). Forekomsten blant etniske nordmenn er 0,1 prosent. I denne rapporten beskriver man også høyere forekomst av søskenbarnekteskap hos foreldre med lav utdanning, at mor har lavere alder ved første fødsel og at inngiftede mødre har høyere barnetall enn andre.
Barn av nære slektninger har langt høyere risiko for en rekke arvelige sykdommer. I rapporten fra Folkehelseinstituttet fant man økt risiko for både fosterdød, spedbarnsdød og misdannelser hos barn født i søskenbarnekteskap. De fleste genetiske sykdommer vil imidlertid ikke manifestere seg før senere i livet og fanges således ikke opp av medisinsk fødselsregister, som var brukt som kilde her. En fersk studie fra Oslo viste at barn av pakistanske foreldre i slekt hadde hele elleve ganger større risiko for nevrodegenerativ sykdom enn befolkningen for øvrig.
Tall fra Storbritannia i 2005 viste at barn av pakistanske foreldre utgjorde litt over tre prosent av fødselskullene, men de representerte over 30 prosent av barna som led av genetiske sykdommer.

Daglige tilfeller
Alle gener nedarves i to kopier, en fra hver forelder. Mutasjoner (endringer i genene) oppstår hele tiden og noen av disse kan gjøre at gener blir skadet på en slik måte at sykdom kan oppstå hos bæreren. Såkalt dominante gener forsvinner fort dersom de gir alvorlig sykdom, fordi bæreren ikke vokser opp og får egne barn. Dersom et mutert gen er såkalt recessivt, trenger man et tilsvarende mutert gen fra begge foreldrene for at barna skal bli syke. Ettersom slike muterte gener er relativt sjeldne, er det lite sannsynlig at avkommet blir sykt dersom man får barn med en ubeslektet person. Får man imidlertid barn med en nær slektning, er sjansen betydelig større for at denne personen bærer den samme mutasjonen og disse barna vil ha 25 % risiko for potensielt alvorlig sykdom.
Dette fenomenet er svært godt kjent i biologien og er helt ukontroversielt. En lang rekke godt kjente sykdommer er aktuelle, for eksempel cystisk fibrose, blodsykdommene thalassemi og sigdcelleanemi og leversykdommen hemokromatose. I tillegg kommer svært mange mer alvorlige sykdommer som rammer ulike deler av stoffskiftet og som skader sentralnervesystemet. Hos barn kan disse sykdommene forårsake blant annet tap av ferdigheter, psykisk utviklingshemming, epilepsi og ofte store plager.
Vi som arbeider som barneleger i Oslo ser barn nærmest daglig med sykdommer som med stor grad av sannsynlighet skyldes at deres foreldre er i slekt.
Disse sykdommene utgjør en betydelig belastning på den enkelte pasient, på familien – som ikke sjelden har flere syke barn – og på helsevesenet. I samtaler med foreldre til disse syke barna, får man ikke sjelden høre at de ikke var klar over at deres ekteskap innebar en risiko for barnet. Noen mødre har uttrykt bitterhet over at de befinner seg i et ekteskap med en fetter, som er blitt arrangert av familien, og som de ville nektet å gå inn i dersom de hadde vært klar over den økte risikoen for barna deres.

Av hensyn til barna
Det er godt dokumentert at tvangsekteskap forekommer i Norge. Søskenbarnekteskap er svært ofte arrangerte ekteskap. For slektninger i foreldrenes hjemland blir dette «brekkstangen» som gjør at de også får tilgang til et europeisk land. Når storfamilien står bak et slikt arrangement, er grenseoppgangen mellom tvang og frivillighet svært vanskelig. Subtilt press kan utøves av en syk bestefar eller en gråtende mor, uten at tvangsmidler som sådan tas i bruk.
Et forbud mot søskenbarnekteskap er selvfølgelig et svært drastisk tiltak og vil være kontroversielt i en overgangsperiode. Jeg mener imidlertid at hensynet til barna må veie tyngst og at myndighetene bør vurdere dette som virkemiddel. Vi må gjøre alt vi kan for å forhindre sykdommer og store lidelser hos ennå ufødte barn. Svært mange ungdommer i Norge vil også puste lettet ut dersom det kommer et forbud mot søskenbarnekteskap.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

5 kommentarer

  1. Jeg trodde det var ulovlig… så loven gjelder altså ikke for alle, typisk norge.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Chibo - februar 7, 2011 at 12:53 am
  2. [...] This post was mentioned on Twitter by Sylo Taraku and siv ekra, Hans Petter Sjøli. Hans Petter Sjøli said: Søskenbarnekteskap bør forbys, skriver barnelege Ingvild Heier. http://bit.ly/gVVEZ4 #vgdebatt [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. At barn av nære slekninger har en høyere risiko for arvelige sykdommer er ikke vansklig å forstå. At vi alle er mer eller mindre 1/6 i familie med alle andre, er kanskje noe ikke alle er kjent med. Vi er alle i familie med hverandre i større eller mindre grad. Statistisk så gir en besteforeldre 1/4 av gene sine til et barnebarn. Men hvis det er søskenekteskapsbarn så kan denne prosentandelen økes betraktlig. Vidre så er dette en del av en kulturelbakgrunn, der man har praktisert dette i en rekke generasjoner slik at det over tid kan bli en kraftig akkumlering av skadelig arvemateriale.

    Dette er ikke bare et spørsmål om medisin, men også om integrering, om økonomi og om kultur. Mye av bakgrunnen til å ha søskenbarneekteskap er for å holde økonomiske midler innenfor familien/klanen. I et moderne samfunn er dette ikke lenger et så sterkt behov, og dermed blir dette en ting som samfunnet må opplyse om slik at innvandere kan legge fra seg denne kulturele biten.

    Ikke all kultur er bra kultur som det heter. I dette tilfellet beriker ikke søskenekteskapkulturen den norske kulturfloraen. Den bringer med seg økonomiske og sosiale belastninger som ikke gavner innvandernes sak. Den svekker gruppens omdømme med resten av samfunnet, der de kan bli ansett som en enda sterkere byrde ved at de med sin overrepresentasjon innen arveligesykdommer, krever sterkere oppfølgning fra samfunnet.

    Videre skaper søskenbarnekteskap lukkede familier/systemer som gjør det vansklig for individer å kunne integrere seg og benytte seg av samfunnet i siit fulle. Søskenbarnekteskap er ikke et spørsmål om relgion, med tanke på de som ser på dette som et spesielt islamsk problem. Men om kultur, ser vi tilbake på våres egen historie er den full av søskenbarnekteskap, men vi har lagt dette til sides, og utviklet en annen og bedre ekteskapskultur. Jeg tror at i dette tilfellet kan et lovforbud være et bra tiltak for å få både bedre intigrering og allmenhelsemessig gevenist.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Marius Skattebo - februar 7, 2011 at 9:11 am
  4. Jeg synes ikke ekteskap mellom fetter og kusine bør forbys! Det kan heller advares mot farene ved gjentagende søskenbarnekteskap. Jeg er norsk, og mine foreldre var søskenbarn. Jeg er av de friskeste i min familie.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Elfi Sverdrup - februar 7, 2011 at 11:06 am
  5. Du fremstiller det som om det er faglig enighet om ditt ståsted. Når vi ble undervist i medisinsk genetikk lærte vi at det var mange grupper som har høyere sannsynlighet for å føde barn med misdannelser, blant annet kvinner med epilepsi og kvinner over 35 år. Våre forelesere var stor sett uenige i at forbud er veien å gå for å forhindre søskenbarn ekteskap. 95% av disse får jo friske barn.

    De fleste er selvsagt enige om at man burde opplyse om faren ved søskenbarnekteskap. Men forbud? Da må man i så fall forby folk med arvelige sykdommer å gifte seg også.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Medisinstudent - februar 7, 2011 at 3:45 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00