Å bo i en myte

* Jeg innrømmer det: Jeg bor i Groruddalen. Her har jeg bodd i 50 år, og er stolt av det.
* Ikke er jeg kriminell. Ikke er jeg innvandrer. Ikke bor jeg i blokk. Men jeg er groruddøl god som noen.

Tom Egeland, forfatter

Forfatter Tom Egeland foran Grorud kirke.

Forfatter Tom Egeland foran Grorud kirke.

Noen ganger, når jeg blar opp i en avis eller kikker på et nyhetsinnslag på TV, får jeg inntrykk av å bo i en forslummet getto av brennende bildekk, heroinister, ransmenn, opiumsåkre, hutuer og tutsier, overgripere, spedalske, sjokkbrekk-kriminelle, blodige åsteder, talibanske islamister, trygdemisbrukere, giddalause unnasluntrere og glupske kannibaler.

Tåpelige Frp
Men når jeg kikker ut av stuevinduet mitt, ser jeg snødekte grantrær, jeg ser småfugler som vipper på greinene på epletrærne, jeg ser trivelige naboer som måker snø og slår av en prat over gjerdet.
Min virkelighet – og Groruddalens virkelighet – leser jeg sjelden om i avisene. Jeg bor nemlig midt i en myte!
Før helgen toppet det seg. Igjen. Da foreslo programkomiteen i Oslo Fremskrittsparti å rive blokker i Groruddalen for å gi plass for småhus.
Det tåpelige forslaget utløste et rabalder som, takk og lov, fikk programkomiteen til å ta til vettet. Dermed strøk de dette dødfødte punktet i forslaget. Årsmøtet til Oslo Fremskrittsparti slapp å ta stilling til idioti.
Og vi som bor i Groruddalen kunne slutte å riste på hodet. Mente de det seriøst? Hadde de virkelig tenkt å pusse bulldosere på Romsås og jevne Ammerud-blokkene med jorden? Jepp! La meg sitere ordrett fra forslaget: «Oslo Frp vil kjøpe opp og rive lite attraktiv bygningsmasse, spesielt store boligblokker, omregulere til småhusbebyggelse og lavblokker og selge byggeklare tomter.»
Og hvorfor? For å gjøre området mer attraktiv for etniske nordmenn! Det er så jeg må gni meg i øynene.
Heldigvis endte hele forslaget i Fremskrittspartiets bugnende søppelkasse. Kanskje fordi mange av Frps kjernevelgere faktisk bor midt i utskjelte Groruddalen – høyt oppe i etasjene i en «lite attraktiv boligblokk».
Og heldigvis inneholder Oslo Frps prinsipp- og handlingsprogram mange andre og vettuge forslag til hvordan Groruddalen kan bli et enda bedre sted å bo.

Hva er det egentlig med Groruddalen?
Folks forestilling om Groruddalen er en myte – og en sannhet – på samme tid. Jeg skal ikke skjønnmale. Groruddalen er ikke Blommenholm eller Øvre Singsaker. Vi sliter med vårt. Deler av dalbunnen er Oslos bakgård. Her har politikerne og næringslivet stuet sammen industri og motorveier.
Men Groruddalen er så uendelig mye mer enn glimtene du får gjennom bilvinduet når du kjører av gårde på en av motorveiene mot Gardermoen, Lørenskog eller Nittedal. Groruddalen byr nemlig på mange skjulte idyller. Husk: Groruddalen er ikke en bydel. Det bor like mange mennesker i Groruddalen som i Stavanger, Norges fjerde største by.
Og som en hvilken som helst norsk by, har Groruddalen sine styrker og svakheter. Sine problemer og utfordringer.
Det er lite kultur i Groruddalen, påpeker kritikerne. Mulig det. Men Groruddalen har fostret flere forfattere enn noen annen norsk by:
Per Petterson. Roy Jacobsen. Erik Fosnes Hansen. Jostein Gaarder. Jan Kjærstad. Torgrim Eggen. Arne Svingen. For å nevne noen ganske få.
Jo da, vi har høyblokkene på Ammerud. Men et steinkast fra disse monumentene over 1960-tallets arkitekturfilosofi og boligpolitikk, finner du et skogholt med villaer som ser ut som de hører hjemme i Beverly Hills. Idylliske Nordmarka, Østmarka og Lillomarka kranser boligområdene som strekker seg oppover fra dalbunnen. På rekke og rad ligger trivelige nabolag med frodige hager, smijernsgjerder og trampoliner. Villaer. Småhus. Rekkehus. Sågar svømmebassenger. Ja, tenk. Og – som alle vet – blokker. Små blokker. Og store blokker.
Noen av husene og blokkene er fine. Noen er stygge. Sånn er det i alle byer, i alle nabolag.
Jeg skal ikke påstå at Groruddalen er noe Montebello. Men det er sannelig ikke Oslos svar på 1970-tallets Harlem i New York heller. Ja, det finnes blokker i Groruddalene. Ja, noen av dem er store. Men Groruddalen er også klukkende elver og bekker, turstier og rasteplasser, eplehager og grønne lunger. Groruddalen er grevlinger og rådyr i hagene. Groruddalen er blide naboer og glade hunder. Og katter.
Det bor for mange innvandrere her, synes Fremskrittspartiet. For mange?
Naboen min er faktisk innvandrer. John er fra Canada. Hyggelig fyr!
Selvsagt ønsker vi oss mange etniske nordmenn – side om side med folk fra andre kanter av verden – her i Groruddalen. Tettheten av flerkulturelle – særlig på skolene – er ikke uproblematisk. Men vi løser ingen demografiske problemer ved å rive blokker.
Eller ved å definere det som et så stort samfunnsproblem at det må løses med drastiske virkemidler.

Hiv fordommene
Jeg tror vi kommer langt på vei med sunn fornuft og toleranse. Og at vi hiver noen fordommer om Groruddalen på historiens søppeldynge.
Det bor 120 000 mennesker i Groruddalen.
Jeg er én av dem. Jeg er ikke flau. Jeg er stolt over å kalle meg groruddøl.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

6 kommentarer

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Gerhard Helskog, Aslak Nore and Olav Torvund, Hans Petter Sjøli. Hans Petter Sjøli said: Les Tom Egelands hyllest til Groruddalen. http://bit.ly/fpUI3K #vgdebatt [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Lykke til i kampen mot fordommene. Jeg tror jeg vet litt om hvordan du har det. Det handler om å ikke føle seg sett, verken som gruppe eller individ. “Ja hvordan er det for sånne som deg å bå her ute på landbygda?” var en av standardreplikkene jeg fikk høre. Hvordan tegne et bilde av mennesker som lar dem tre fram som nettopp det – og samtidig tegne det miljøet de er situert i? Jeg tror bare store forfattere klarer den jobben, gjøre oss mindre fordomsfulle, klokere. For de som betrakter Grorud og andre gudsforlatte steder – de har selv et lokasamfunn de kommer fra. De færreste vedstår seg det – eller tror at deres lokale strøk er verdens nav. Verdens sentrum er ikke beboelig for mennesker. Men ellers bor det bra folk over alt.
    http://ivarbakke.blogspot.com/

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ivar Bakke - februar 15, 2011 at 9:51 am
  3. Takk!

    Sonia Arisland (Groruddøl)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Sonia - februar 15, 2011 at 10:36 am
  4. Takk.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Stella Polaris - februar 15, 2011 at 1:27 pm
  5. kjære Tom
    Det var et bra innlegg om Groruddalen, og tydeliggjørobg av Groruddalens mangfold. selv er jeg oppvokst på Veitvet og kjenner meg godt igjen i dine beskrivelser!!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Marianne Borgen - februar 15, 2011 at 2:38 pm
  6. Skulle gjerne fått revet blokken jeg bor i på Haugenstua og fått mikset befolkningen litt. Men jeg velger heller å flytte ut av Groruddalen.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Bengt - februar 15, 2011 at 3:04 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00