Barn er ikke bestillingsverk

*Jeg ville heller blitt «avlivet» nå, vel vitende om hva jeg går glipp av, enn å bli abortert bort med Aps velsignelse.

Sian O’Hara, journalist og masterstudent i filosofi
O'Hara

Aps nestleder Helga Pedersen tar feil når hun hevder at «alle som venter barn, har et brennende ønske om at barnet skal komme friskt og velskapt til verden». De fleste ønsker seg en pianospillende rakettforsker med sosiale antenner som behersker tre fremmedspråk og minst én idrettsgren på toppnivå. Noen ønsker seg «defekte» barn. Det døve paret Garfield-Lichy ville fjerne ikke-døve embryoer under en assistert befruktning. Et hørende barn passet ikke inn i familien og døvemiljøet, sa de. Saken vakte oppsikt, selv om de viste til vanlige argumenter i forsvaret av abort på avvik.

Flertallets premiss
Tre dager før jeg fylte 14 sto jeg, med over 30 grader kalvbenthet, ansikt til ansikt med et tjuetalls leger. Jeg følte meg lurt og var redd: at legetruppen ikke godkjente mine knappe 120 centimeter på sokkelesten interesserte meg knapt. Men istedenfor å bare rette opp bena, ville de også forlenge dem.

36 metallspirer boret gjennom bena i ett år, én millimeter strekk med skrujern hver dag i tre måneder. Jeg vil ikke bli høyere, sa jeg. En overlege lurte på hvorfor. Et absurd spørsmål som jeg kastet tilbake og spurte om han ønsket å bli høyere. «Jeg har normal høyde, det har ikke du», svarte han.

Spørsmålspremisset var hans, ikke mitt. Eneste mulige svar var: «Jeg vil ikke bli som deg». En av mitt livs mest dramatiske dager endte med at kirurgen avsto fra å tvinge. Men overlegen deler premiss med lovverket om selektiv abort. Hvor mange ganger har du villet bli noen andre? Mest sannsynlig ingen, med mindre du er suicidal.

Diskriminerende abort
Nazistenes eutanasiprogram tok livet av omtrent 275 000 funksjonshemmede før og under andre verdenskrig. Det første barnet ble drept med personlig tillatelse fra Hitler på foreldrenes forespørsel. Siden ble mange rutinemessig drept av helsepersonell. Pedersens argument, kombinert med barmhjertighetspåskuddet og framdyrkelsen av overmennesket, var nazistenes begrunnelse. Pedersen er, ironisk nok, same. Samenes historiske lidelser var foranlediget av samme argumentasjon som hun bruker. Tidligere betraktet nemlig ikke norske myndigheter samer som velskapte. Av nazistene var også jøder, mørkhudede, rom-folk og homofile uønsket.

Hvorfor er funksjonshemmede det fremdeles? Venstresida står opp mot rasisme og for homofiles rettigheter, men toer sine hender om diskriminerende abort. Bare Høyre og Krf tenker seg om og protesterer.
Et hypotetisk eksempel: En nynazist voldtas i stummende mørke og ser ikke overgriperen. Hun blir gravid og vil beholde barnet bare hvis hun får tilbudt en test som viser at fosteret er av riktig «rase». Er kravet legitimt? Ja, ifølge Pedersens argumentasjon: Foreldrenes idealer gir fosteret rett til liv. Fra mitt ståsted ser jeg ikke forskjellen mellom etnisitet, legning og funksjonshemming; de er bare attributter ved en person. Før hadde de «mangler» til felles. Tidens ånd sier at stilt ved siden av Pedersen burde jeg føle meg som en afrikaner i selskap med Hitler.

Hvilke fostre ville jeg, som ikke frykter fysisk sykdom, valgt bort? Ingen – barn er ikke bestillingsverk. Men hypotetisk: Som barn på sykehus blir man kjent med dem i rullestol, de hårløse med kreft og de som dør når du går på videregående. Man lærer å se forbi lidelsen, og senere fremstår de som bare ser en diagnose som rare, overbeskyttede og tankeløse.

Som 17-åring lå jeg for døden etter en legetabbe, og i fire uker kunne jeg verken snakke, høre eller bevege meg. Men jeg kunne se, føle og tenke, og som «grønnsak» med selvinnsikt hadde jeg ett mål: å kommunisere ønske om å leve. I journal er jeg beskrevet som fjern, uinteressert, «trolig med omfattende hjerneskader», og rundt sengen min gikk diskusjonen: Er dette livet verdt å redde? Hva slags liv får hun? Jeg ville heller dødd etter 17 år enn å bli abortert. Å velge bort barn med alvorlige, dødelige sykdommer er like humant som da nazistene gjorde det.

Frankenstein
Men psykisk sykdom og adferdslidelser har jeg liten erfaring med. De med fine røntgenbilder som ligger nede og de som ikke kan stoppe tårer med paracet eller morfin, skremmer meg. Jeg ville manglet en fot fremfor ADHD-lidelse, ryggmargsbrokk fremfor alvorlig depresjon, Downs syndrom fremfor schizofreni – og lav kroppshøyde heller enn lav selvtillit. I den frankensteinske konstruksjonen av eget avkom, der barnet er et verk mer enn en person, ville jeg valgt fysiske skavanker fremfor syke personlighetstrekk. I min erfaringsverden virker sistnevnte uhåndterlige.

Fostre testes ikke for depresjonsanlegg eller dårlig selvtillit. Det er de mest kjente og synlige lidelsene som kartlegges, som ikke nødvendigvis har størst konsekvenser. De har fått et urettferdig konkurranseutgangspunkt. Men det er neppe lenge før man kan velge alt fra hårfarge til dødsårsak i høy alder for barnet sitt. Fremdyrkelsen av overmennesket går for egen maskin, og ikke mange vil passere gjennom nåløyet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

7 kommentarer

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Aksel and Petter N. Toldnæs, Preben Aavitsland. Preben Aavitsland said: Hitling igjen. RT @odden: Anbefaler alle å lese (min gamle nabo) @sianohara sin kronikk i VG om sorteringssamfunnet: http://bit.ly/ikmNYB [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Flott innlegg. Helt ening i at staten ikke skal oppfordre til abort. Det er bare å gå til en lege, så hører du fort gjennomsyret sosialistisk propaganda om abort. Det må nevnes at abort kan gi og gir i mange tilfeller stor psykisk påkjenning for mor og litt sjeldnere far.

    Det jeg mener ble feil i innlegget er den iste biten om ADHD og psykiske lidelser. Et friskt sinn er nok høyest på listen over hva som er best, men det er kanskje ikke meningen til alle. Mange ting vi kaller lidelser kan være en gave for andre. Mer kreativitet, mer pågangsmot, mer energi. Her gir også staten blaffen. Den mest naturlige antipsykotiske planten er ulovlig og disse må ydmykes med piller for alt, så piller mot bivirkningene av de første pillene.

    Husk at de aller fleste store menneskene i historien har hatt pysikse lidelser eller tilstander.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Geir - februar 18, 2011 at 4:10 pm
  3. Jeg skjønner innlegget ditt, men det blir for meg et uløst etisk problem at vi kan abortere friske fostre hver dag år ut og år inn, men skal ha en kjempedebatt om fjerning fostere man ikke vil ha fordi noe er helsemessig galt.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    SissyFoss - februar 18, 2011 at 4:14 pm
  4. Dette var ord til ettertanke. Og det har jeg gjort etter å ha lest innlegget: tenkt etter. Og må innrømme at jeg måtte revurdere en del av egne meninger.

    Visste du forresten at grunnleggeren av vår statsautoriserte religion, Martin Luther, hadde ideer som gikk lengre enn Helga Pedersens når det gjaldt mangel på respekt for livet? Stilt overfor et 12-årig åndssvakt barn skal han ha sagt at det beste ville være å drukne det! “Slike vesen er bare et stykke kjøtt og har ingen riktig sjel”.

    Nazistene grep begjærlig tak i mange av Luthers uttalelser og brukte dem i sin ideologi og propaganda.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Millenblogg - februar 18, 2011 at 4:58 pm
  5. Det vil som vanleg take tid, men når mange nok har skrive og mange nok har lese det eg nett las, så står berre att å trekkje rett slutning på kva som er framsteg og ikkje for menneskeheita.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Steinar Homme - februar 18, 2011 at 7:20 pm
  6. Et veldig viktig innlegg i en viktig og vanskelig debatt. Jeg er ikke sikker på om foreldre ønsker all denne informasjonen. Å ta et valg om abort er vanskelig. Og man skal velge uten full informasjon og preget av sine egne og omgivelsenes fordommer. Jeg er glad jeg ikke hadde det valget da jeg fikk lille Eli med Downs syndrom for 24 år siden. Jeg er redd for at jeg ville valgt henne bort om jeg hadde fått vite at jeg bar et foster med Downs syndrom. Det er en nesten uutholdelig tanke idag.

    Jeg forstår heller ikke hvorfor et tilbud om tidlig ultralyd skal prioriteres foran andre viktige helsetiltak. Tidlig ultralyd har få – om noen – forebyggende helseeffekter. Kun ytterst få sykdommer en kan se på en tidlig ultralyd kan eller må heldredes i mors liv eller umiddelbart etterpå. Derimot har tidlig ultralyd av gravide store etiske og samfunnsmessige konsekvenser. Å leve innebærer risiko, å få barn likeså – ingen kan gå igjennom livet med garanti mot å oppleve sorg eller sykdom – tidlig ultralyd fremstilles som en garanti ingen lege kan gi.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ida Børresen - februar 18, 2011 at 8:53 pm
  7. Riktig bra artikel. Synes dog det er vanskelig å forstå uttalelsene om fysisk sykdom kontra psykisk sykdom. Som psykiatri sykepleier vil jeg bare gi uttrykk for at syke personlighetstrekk ikke er uhåndterlige. De fleste kan behandles og man kan få sin livskvalitet tillbake. Helbredelse er derimot ikke altid mulig når det gjelder fysiske sykdomme. Dermed ikke sagt at det behøver å gå på bekostning af livskvaliteten. Å velje fysiske skavanker fremfor syke personlighetstrekk er kanske naturligt om man ikke har prøvd det siste. Noen har prøvd begge dele og synes det har vært kjempe vanskelig, men det finns lys forute også når man lider av psykiske sykdommer og de er langtfra uhåndterlige.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Maj-Britt Ottesen - april 2, 2011 at 7:49 am

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00