Flyforbud over Libya nå!

* Libya er i en akutt situasjon.
* Det må erklæres en flyforbudssone over landet selv uten autorisasjon fra Sikkerhetsrådet.

Jan Arild Snoen, skribent i Minerva
Snoen

Kan vi se på at diktatoren Gaddafi bomber sine egne innbyggere? Mandag fortalte mange øyenvitner om at Muhammar Gaddafis jagerfly skjøt mot demonstranter. Jagerpiloter har hoppet av eller skutt seg ut fra eget fly for å unngå å følge slike ordre. Massive overgrep mot det libyske folket fortsetter.

Krigsforbrytelser
FNs Sikkerhetsråd vedtok onsdag en fordømmende resolusjon. De som har sett Gaddafis taler i det siste kan ikke ha noen forhåpninger om at slikt biter på ham. Heller ikke økonomiske sanksjoner vil kunne virke på kort sikt.
FN har de senere år tatt opp i seg prinsippet om ”ansvar for å beskytte” sivilbefolkningen mot folkemord og krigsforbrytelser. Det er ingen tvil om at Gaddafi begår krigsforbrytelser.
Nestkommanderende ved Libyas FN-delegasjon Ibrahim al-Dabashi, som har vendt seg mot regimet, ba derfor Sikkerhetsrådet om å innføre en flyforbudssone over Libya. Det samme gjør den ledende muslimske lobbyorganisasjonen i USA, CAIR, og den eneste muslimen i USAs kongress, liberale Keith Ellison. Også FNs Høykommisær for menneskerettigheter, Navi Pillay, mener det er akutt behov for en slik sone. Vi har hørt mange lignende oppfordringer fra libyere på internasjonale tv-kanaler – hvorfor er det ingen som hjelper oss?
Dersom en flyforbudssone ble innført er det naturlig at NATO fikk oppgaven med å håndheve denne, om nødvendig skyte ned Gaddafis fly og helikoptre. Dette kan skje med fly stasjonert ved baser i Frankrike, Italia eller på Kypros, eller fra amerikanske hangarskip.
Sikkerhetsrådet fattet ikke noe slikt vedtak, men forslaget er fremdeles aktuelt. Den franske president Sarkozy og tidligere britiske utenriksminister Lord Owen er blant dem som har tatt offentlig til orde for en slik sone. Obamas pressetalsmann Jay Carney sier at USA vurderer forslaget.

Begrenset intervensjon
Et flyforbud er en meget begrenset humanitær intervensjon. Det fjerner bare det mest skremmende av Gaddafis militære virkemidler, samt at det hemmer hans forsyningslinjer. Samtidig innebærer det minimal risiko for de landene som skal håndheve det, bortsett fra faren for represalier mot deres lands innbyggere i Libya. Den franske utenriksministeren vil vente med en slik sone inntil utenlandske statsborgere er evakuert, og lignende hensyn fremføres fra andre lands myndigheter. Dette er et vektig motargument, men selv Gaddafi vil trolig innse at han automatisk vil utløse langt kraftigere militære angrep dersom han slipper sine soldater løs på franskmenn, italienere og amerikanere i landet.
Innføringen av en slik sone vil få en psykologisk tilleggseffekt. Det gir et skarpt signal til Gaddafis regime og ikke minst det libyske folk, om at det internasjonale samfunnet ikke er villig til nøye seg med ord, men vil bruke militære virkemidler om nødvendig. Implisitt innebærer det en trussel om sterkere virkemidler.
Nettopp faren for en slik opptrapping gjør mange skeptiske. Det kommer stadig rapporter om militære og tjenestemenn som hopper av Gaddafi-regimet, og stadig flere byer kommer på opposisjonens hender. I beste fall vil regimet falle i løpet av noen dager, før ytterligere tiltak blir aktuelt. Da vil tapene trolig ikke overstige fire sifre. Skjer ikke det, kan ikke bare flyforbud, men også strategisk bombing av Gaddafis styrker være aktuelt, avhengig av utviklingen på bakken. Bakkestyrker synes lite realistisk. Til det er situasjonen for uoversiktlig og faren for betydelige egne tap for stor.
Noen avviser militære virkemidler fordi det er vanskelig å få Sikkerhetsrådet med seg på slikt. FN har mange ganger vist seg handlingslammet. Vetomaktene Kina og Russland er negative til å autorisere maktbruk mot regimers undertrykkelse av egen befolkning. De har jo selv gjort dette relativt nylig, i Tsjetsenia, Tibet og på Den himmelske freds plass. Men vi kan ikke leve med at disse to landene får definere hva Folkeretten i praksis skal bestå i.
Vi er i en akutt situasjon. Det ville derfor være riktig å erklære en flyforbudssone over Libya selv uten autorisasjon fra Sikkerhetsrådet.

Kan ikke vente
Fra 1992 til 2003 håndhevet USA og Storbritannia en flyforbudssone over Irak, primært for å beskytte kurderne i nord, men også sjiaer i sør, mot Saddams regime. Denne var, i motsetning til hva statssekretær Espen Barth Eide påsto i debatt med meg på Dagsnytt 18 på onsdag, ikke eksplisitt autorisert av FN. Etter mitt skjønn var den heller ikke implisitt autorisert av FN, en vurdering som blant annet ble delt av den britiske regjering. Selvstendige vurderinger av beskyttelsesbehov var utslagsgivende.
NATOs bombing av Serbia i 1999, for å beskytte kosovo-albanerne, var heller ikke autorisert av Sikkerhetsrådet, siden Russland ville ha lagt ned veto.
Den frie verden kan ikke vente på FN, men må hjelpe libyerne nå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

2 kommentarer

  1. [...] publiserte min kronikk om flyforbudssone lørdag 26. [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Barth Eide tar feil « minerva - februar 27, 2011 at 9:40 am
  2. http://www.betterplace.org/projects/6271-assistance-for-injured-and-refugees-in-libya

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    trond - mars 23, 2011 at 5:22 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00