Modige Amal Aden

Det er en skam for det norske samfunnet at så få bryr seg om truslene og sjikaneringen av forfatter Amal Aden.

Mina Bai, norsk-iransk forfatter
Mina Bai

Den tredje boka til Amal Aden, «Det skal merkes at vi gråter», er nå ute. Hun tar opp temaer som flerkoneri, vold mot kvinner i somaliske miljør. Amal Aden har vært et eksempel på de modigste innvandrerkvinnene som har stått frem og sagt ifra om ukulturen som blir praktisert innen innvandrermiljøet. Hva har hun fått for å stå imot og sifra? Hun har blitt slått i Oslo på vei til å få Zola-prisen, blitt trakassert, truet på livet og kan ikke ferdes i fred i Oslos gater. Er det ikke skam for det norske samfunnet at en modig kvinne med livet som insats står frem og sier fra om urett og ingen bryr seg om hva som skjer med henne?

Gale signaler
Hva slags signaler sender vi til andre innvandrerkvinner som lider i stillhet og tør ikke å stå frem? At de blir også jaktet og truet på livet dersom de si ifra urett selv om de bor i et demokratisk og flott land som Norge. Vi tillater at vold utoves mot en kvinne som har påpekt at det finnes flerkoneri i somaliske miljiør og at noen kvinner ( jeg insisterer på noen) synes det er greit å bli slått av ektemannen fordi de fortjener det. En hypotetisk spørsmål ville vært å spøre om hva ville skjedd med en kvinne som bærer hijab for eksempl som blir slått i Oslo gater, ville vi vært like stum og likegyldig mot en sånn ukultur? Eller vi ville ha et korstog av forsvarere av innvandrere og religionfrihet skriver debatt- etter debattinnlegg i avisen og lager kanskje en TV-debatt.

Men nei, ingenting skjer når Amal Aden blir angrepet på gata. Hvorfor? Jeg kan skjønne godt at enhver kritikk fra de som tilhører innvandrermiljøer kan misbrukes fra ekstreme grupper og rasister, men har vi ikke en plikt til å si fra for at disse ukulturer skal forsvinne en gang for alle. For til syvende og sist: Hvem bryr seg mer om de fæle tingene som skjer i innvandrermilijøer enn innvandrere selv?
Nylig var jeg vitne til en hjerteskjærende episode på et norskkurs der en av mine nærmeste deltar. En ung flott jente fra et veldig tradisjonell islamsk land fikk hjertestopp og besvimte midt i klassen. Klassen består forresten bare av kvinnelige medstudenter og lærere. I et forsøk å gjøre det lettere for henne å puste, prøvde læreren å lette på hijaben hennes. Men selv i den alvorlige tilstanden insisterte hun med håndvift og mumling at hijaben ikke måtte tuktes med. Hun ropte ikke engang ordet «doktor» eller «hjelp», men insisterte på at hijaben må være på plass. Man tenker i ettertid at hvilken makt får henne til å være villig å gi livet sitt enn å ha hijaben lettet. Ville gud bifalt å ikke lette på hijaben dersom hun døde?

Jeg husker selv da krigen mellom Iran og Irak foregikk, og raketter slo i Teherans gater, gikk ryktene blant religiøse kvinner at de måtte sove med klærne på i tilfelle en rakett slo ned i huset mens alle sov. I en untakstilstand der alle var beskymret for å dø, tenkte tradisjonlle kvinner mer på å ikke bli et uanstending lik enn å bli drept i flyangrep!

Bekjemp ukulturen
Det å spille på ærbarhet og skam og skyld og dermed kue kvinner er en ukultur som må bekjempes. Amal Aden har ofte bedt om handlingsbevisste tiltak for å bekjempe disse ukulturer. Hun er et idol for oss innvandrerkvinner. Amal, hvis du noen gang har lyst til å ta en kopp kaffe på Grønland bare si ifra. Vi skal kose oss med hver vår kopp kaffe enten noen liker det eller ikke.

VG, 15/3-11

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. Løvinne Mina, jeg likte innleget ditt. Ow My God, du skrev fra leveren. Det er skuffende at modige personer som Amal ikke får den beskyttelse de trenger. Hvorfor bare Amal utsettes til trakassering og angrep? Det er mange etnisk norske, både menn og kvinner som kritiserer skadelige tradisjonslee praksis. Hvorfor etnisk norske ikke angripes? hahaha spørsmålet er selv svar. Hva ville skje hvis en norsk kvinne angripes på grunn av kritikken mot Islam eller vold mot kvinner? Ville det være annerledes? Amal er en dyrebar ressurs til det norske sammfunnet. Det er slike modige kvinner som tenner håp og mot hos andre til å motstå undertrykkelse og skadelige kulturell praksis. Hvorfor et samfunn som viser solidaritet utenfor norsk grense blir likegyldig når hun trakasseres? I am pissed off. Egentlig hun trenger beskyttelse ikke bare fra myndighetene og politiet men det er en hver fornuftig persons ansvar og moralsk plikt til å gripe inn og beskytte henne hvor som helst, når som helst hun kommer i vanskelig situasjoner. Jeg tror FRP bør tilrettelegge enveis flybillet til voldsutøvere og terrorister til land hvor de kan praktisere fra halshugging, steining og håndkapping. Samfunnet bør ikke tillate slike atferd særlig blant folk som kom for å søke beskyttelse men i sin tur forfølge personer som kritiserer skadelige kultur og praksis. De som ikke tåler fornærmelse og kritikk bør finne beskyttelse i land som styres av jernhånd og pisking, der det ikke er lov å kritisere eller kritiseres av andre.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Leoul - mars 15, 2011 at 10:19 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00