Kvinnenes hundreår

* I morgen er det 100 år siden Anna Rogstad som første kvinne møtte på Stortinget.
* En stor folkemengde samlet seg utenfor Stortinget og publikumsgalleriet var overfy
lt.

Kirsti Kolle-Grøndahl, leder av Stemmerettsjubileet 1913-2013
Kolle

«Ærede representanter! Denne dag, den 17de mars 1911, vil bli en merkedag i vort lands historie, fordi det idag er første gang, en kvinde fremmøter her i Stortinget […].» Slik kunngjorde stortingspresident Magnus Halvorsen at en ny tid var i emning da pedagogen og bystyrerepresentanten Anna Rogstad entret Løvebakken. Det skulle ta ytterligere to år før kvinner fikk allmenn stemmerett. Først sju tiår senere, i 1981, ble Gro Harlem Brundtland Norges første kvinnelige statsminister og i 1993 ble jeg første kvinnelige stortingspresident.

«Aadselsbillens gnaven»
Vi har all grunn til å hedre Anna Rogstad og mange andre som i årevis kjempet fram like politiske og juridiske rettigheter mellom kjønnene. Da 112 menn møttes til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 vedtok de en grunnlov som var inspirert av fransk og amerikansk menneskerettstenkning. I sin samtid var Grunnloven svært demokratisk: Omkring én av fire norske menn over 25 år kunne stemme. Langsomt ble nye grupper menn involvert i demokratiet, og i 1898 ble allmenn stemmerett innført for menn. Men halvparten av befolkningen, kvinnene, hadde ingen plass i dette frihetsverket. Først 11. juni 1913, 99 år etter at Falsen, Wedel-Jarlsberg og Wergeland utmeislet prinsippene i Grunnloven, ble allmenn stemmerett for kvinner innført.
Det var altså ingen selvfølge at kvinner skulle delta i valg. Camilla Collett var den første som for alvor utfordret mannens hegemoni. I hennes fotspor fulgte mange meningsfeller, både kvinner og menn. 27. november 1885 holdt prestedatteren og læreren Gina Krog fra Flakstad i Lofoten sitt berømte og omstridte innlegg Stemmeret for kvinner i Norsk kvinnesaksforening. Kampen var i gang for alvor.
Den skulle ta tid, noe både Gina Krog og Anna Rogstad fikk erfare. Mange advarte mot å gi kvinner de samme politiske rettighetene som menn. Saken var oppe til debatt i årene etter unionsoppløsningen, og mange stortingsrepresentanter mente at kvinnens ’natur’ var et hinder for politisk deltakelse. De argumenterte med at kjønnene hadde hvert sitt naturlige arbeidsfelt og at likestilling derfor ikke bare var uheldig, men på linje med «[…] aadselsbillens gnaven paa samfundslegemet.» Flertallet i konstitusjonskomiteen på Stortinget gikk i mot forslaget med den begrunnelsen at det å dra kvinner inn i politikken ville skade familien og føre til hjemmenes oppløsning. Det var simpelthen «[…] et indgreb i mandens ret til at kreve, at hans hustru skal leve i og for hjemmet […]».

Pioneren Anna Rogstad
Anna Rogstad tok høyere lærerinneprøve i 1873 og begynte som lærerinne 19 år gammel. I 1877 ble hun med i skolerådet og lærerinnenes organisasjoner i Kristiania, og hun bidro til å utvikle Kristiania lærerinneforening til en aktiv fagforening. Anna ledet foreningen i 32 år. Da folkeskoleloven ble endret i 1894, ble Anna Rogstad innvalgt som representant i Kristiania – som eneste kvinne. Samtidig engasjerte Anna seg politisk. Ved Stortingsvalget i 1909 hadde noen kvinner fått stemmerett – en rett som var begrenset til de som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde ektefelle som gjorde det. Striden var heftig, men førte til at Anna Rogstad ble valgt som Norges første kvinnelige vararepresentant til Stortinget
For 100 år siden, 17. mars 1911 møtte Rogstad på Stortinget for første gang. Den dagen samlet det seg en stor folkemengde utenfor Stortinget og publikumsgalleriet var overfylt. Begivenheten var ikke bare en personlig seier for Anna Rogstad, men også en seier for likestillingen mellom menn og kvinner.
Da et enstemmig storting to år senere, 11. juni 1913, vedtok allmenn stemmerett for kvinner, strålte Gina Krog: «Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire, men at seiren skulle komme saa stor og fullkommen, så stille og skjønn, som den kom i kveld, det hadde vi aldri drømt om.» Da var det 28 år siden hun hadde tatt initiativet til den første foreningen som kjempet for kvinners stemmerett i Norge, og 23 år siden Stortinget for første gang behandlet et forslag om at kvinner skulle få stemmerett på like vilkår som menn.

100 år med stemmerett
I dag er kvinneandelen i Stortinget 39,6 prosent. Regjeringen består av 10 kvinner og 10 menn. Disse resultatene har ikke kommet uten målbevisst politisk arbeid. Og utfordringer er det fortsatt nok av. Foran årets kommunevalg er det bare én av fire ordførerkjeder som bæres av kvinner. Ser vi på verdensbasis, er det langt igjen til at reell politisk likestilling mellom kvinner og menn.
I 2013 er det 100 år siden Norge, som et av de første land i verden, vedtok allmenn stemmerett. Vi håper mange vil bidra til 100 årsfesten og oppfordrer alle til å starte planleggingen nå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. [...] Skard i sitt innlegg og Kirsti Kolle Grøndahl (tidligere stortingspresident for Ap) skriver i et innlegg i VG om kvinnene som gikk i bresjen for stemmerett for kvinner. Mange av dem hadde tilknytning til [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00