SV-skolen inn i familien

Curlingforeldre er egentlig bare en mer materialistisk utgave av 68-SVernes frie barneoppdragelse.

Christopher Rødsten, far
Chris

I VGs artikler om barneoppdragelse snakkes det om Tigerforeldre vs Curlingforeldre. Curlingforeldre er egentlig bare en mer materialistisk utgave av 68-SVernes frie barneoppdragelse. Det er «gjør som du vil uten ansvar, vi forventer intet», men med mer penger, kulere ting og penere klær. SV-holdningen med ikke å stille krav (annet enn til det private næringslivets menn) funker like dårlig i alle deler av livet. Alle har skjønt at SV-skolen ikke fungerer, nesten alle har skjønt at den samme holdningen ikke fungerer i velferdspolitikken, og det ser snart ut til at alle kommer til å forstå det i innvandringspolitikken. Da burde de fleste ha forstått at det i hvert fall ikke fungerer i barneoppdragelsen.

Det kjipe nei
Det kjipe med å være forelder er jo å ha ansvaret for å si nei. Uansett hvor mye barnet gråter og ber. Hvis man ikke er forberedt på den kjipe delen av jobben, burde man ha tenkt seg bedre om før man fikk barn. Barn trenger rammer. Det gjør dem trygge og letter gangen i dagliglivets rutiner for voksne og barn. Det burde være selvsagt.
Men det finnes heldigvis et alternativ til trusler om, og bruk av vold. Det er den markedskapitalistiske versjonen som heter konkurranse og tilpasning til rammebetingelser. Denne form for oppdragelse ble tatt ut i det relativt ekstreme av tayloristen Frank Gilbreth som jobbet som effektiviseringsekspert i USA rundt forrige århundreskifte. Han trodde på å effektivisere alt, og han trodde på konkurranse også som virkemiddel for å få barn til å yte og lære maksimalt. I boken «Dusinet fullt» beskriver to av hans tolv barn sin oppvekst der faren kjøpte platespillere til familiens to bad med fransk- og tyskkurs, og innførte regelen om at det var forbudt å oppholde seg på badet uten at et språkkurs stod på. Etter en stund var det plutselig en kveld kun lov til å snakke fransk ved det felles middagsbordet. Dette gav insentiver til å lære seg språkene raskt for å kunne delta i samtalen. Barna skrev at farens interesse for dette avtok etter at barna ganske raskt ble langt bedre enn ham i både fransk og tysk.

Ut på anbud
Konkurransen om å klare gangetabellen ble belønnet, og det samme ble kunnskaper i morse der barna kunne få en lapp hvor det med morsekode stod «den første som tyder denne meldingen finner en sjokolade i fars lomme». Også det utskjelte anbudsprinsippet ble benyttet av faren når en oppgave skulle utføres, selv om moren synes han var noe hard mot den ti år gamle datteren som måtte holde på i flere uker med å male det gjerde hun hadde vunnet anbudet på ved å falby sine tjenester. Et ord er et ord, insisterte faren. Da de mellomste søsknene først klaget over de eldre søskenes fordeler i konkurransesituasjonene, fikk de høre at da måtte de bare jobbe hardere. Da de eldste etter hvert ble slått av de yngre, jobbet de enda hardere. For den forsmedelsen ville de ikke oppleve igjen.
Så hvis vi kan kvitte oss med SV-holdningen i skolen, så burde vi klare å gjøre det samme i familien. Hvem vet, med konkurranse kan det til og med bli gøy?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00