Et moralsk spørsmål

Libya ble en uavhengig stat gjennom en FN-resolusjon. Nå jubler det libyske folket over at FN igjen støtter dets kamp mot tyranni og undertrykkelse, skriver Ghazi Ghedblawi.

Ghazi Ghedblawi, libysk blogger og skribent
Ghazi

For fem uker siden visste libyerne at oberst Muammar al-Gaddafis regime møte opprøret med vold dersom «Den arabiske vår»-revolusjonen nådde deres byer. Folket forventet brutalitet fra Gaddafis side, men ingen kunne forutse de grufulle scenene som utspant seg da Gaddafi slapp løs sine brutale styrker for å drepe fredelige demonstranter i landets byer, fra øst til vest.

Blodig historie
Libya har en lang og blodig historie, og i nasjonens mørkeste øyeblikk har libyere nærmest følt seg som foreldreløse, forlatt av alle for å lide i stillhet. Halve landets befolkning ble enten drept eller tvunget til å flykte i de fire tiårene med italiensk kolonistyre, og de grusomme hendelsene fra den gang er den dag i dag høyst tilstede i libysk dagligliv og populærkultur.
Libya ble en egen nasjon først i 1943, da de allierte styrkene i Andre verdenskrig okkuperte landet.
Med stor hjelp fra flere nasjoner, samt det nyopprettede FN, kunne Libya erklære seg som uavhengig stat i 1951.
Libya ble frigjort fra italienernes grusomme herjinger med betydelig hjelp fra det internasjonale samfunnet, og som Libyas FN-ambassadør nylig sa (etter at han i Sikkerhetsrådet tok avstand fra Gaddafi):
«Libya ble etablert gjennom en FN-resolusjon, og trenger atter en gang FNs hjelp.»
For libyerne er det umulig å glemme Gaddafi-regimets 41 år lange hensynsløse styre, med offentlige hengninger, henrettelser og massemord utført i dagslys og uten straffeforfølgelse, kombinert med undertrykkelse og urettferdighet på alle nivåer.
Libyerne ønsket et fredelig folkelig opprør i tråd med folkets håp og ambisjoner om en bedre fremtid, men ble møtt med en brutalitet man knapt kunne tro var mulig. Derfor ble det nødvendig å ty til våpen for å sikre folkets frihet og for bli kvitt Gaddafis morderiske regime.

Internasjonal forpliktelse
Jeg kjenner mange libyere som mener at det internasjonale samfunnet er moralsk forpliktet til å stå ved det libyske folket side i historiske stunder som dette.
Gaddafi satt fire tiår ved makten uten noe som helst folkelig mandat, men gjennom å spre frykt og terror, og med hjelp fra land som legitimerte regimet gjennom lukrative olje- og gassavtaler; som aldri kom folket til gode. Innsatsen er høy, både for det libyske folket og alle andre land i regionen.
I en region som forandres dramatisk for hver dag som går, vil et fredelig, fritt og demokratisk Libya spille en sentral rolle for å sikre et stabilt og fredelig Midøsten og Afrika – en region og verdensdel som også led enormt på grunn av Gaddafis terroristiske eventyr.

Lettelse
Da FNs sikkerhetsråd godkjente en flyforbudssone over Libya, trakk tusener av libyere ut på gatene for å uttrykke sin lettelse over at det internasjonale samfunnet valgte å ikke overse dem og igjen – etter flere tiår – kjempe mot tyranni og undertrykkelse i landet.
Og slik tillate libyerne å oppnå sine drømmer om å leve som frie mennesker med verdighet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00