Det handler om å vinne

* Kritikken mot Petter Northug er preget av en slitsom nostalgi.
* Å kalle ham for en snylter vitner om overivrig politisk idealisme.

Eskil Skjeldal, sportsidiot og stipendiat i moralfilosofi

Eskil Skjeldal (300x200)

Skisesongen er dessverre over. Siden 2005 har jeg opplevet en rekke euforiske øyeblikk foran tv-ruta når Petter Northug jr. herjer bajas rundt i skisporet som en ulv (eller var det gris?). Northug makes my day. Hvert løp. Uansett resultat. Å bivåne hans ekstreme evner som skiløper, både når det gjelder utholdenhet, teknikk og taktisk gjennomføring av løpet, er en sann glede. Han kan lett sammenlignes med verdensstjerner i flere grener: Basketsportens Michael Jordan var støpt i samme formen. Når sekundene tikket mot slutten av kampen og resultatet lå an til å bli uavgjort, visste alle motstandere at Jordan kom til å skyte. Likevel klarte de ikke stoppe ham i å score. For ikke å snakke om Anja Andersens herjinger i håndball eller Terje Håkonsen på sitt snowboard. Ustoppelige utøvere med evne til både å dominere sin idrett, men også sprenge grensene for hva som var mulig.

Moralsk pekefinger
Bruken av kroppen i fartsfylte konkurranser pakket inn i spektakulære sportsarrangementer kan tolkes som en rituell feiring av grunnleggende moderne verdier: Utvikling og fremskritt i lynets hastighet. De kapitalistiske sidene ved idretten kan kritiseres. Men da må kritikken være presis. Tidligere RV-leder Aslak Sira Myhre har i vinter viftet sin moralske pekefinger til Northug: Trønderen representerer det typiske norske idealet om å snylte seg frem til resultater. Han skaffer seg fordeler som han egentlig ikke har krav på, fordi andre gjør jobben for ham.

Sammenligningen halter og vitner om en overivrig idealisme som ønsker å presse politikk ut av et basalt faktum: Menneskets begjær etter å komme først i mål. Snyltemetaforen er derfor totalt skivebom. De nye konkurranseformene i langrennssporten har skapt skiløpere som Northug. Nå skal det være show på korte avstander og mann mot mann hver meter. Taktikkeriet har inntatt skiarenaen. Der det i tidligere tiders intervallstarter bare var to alternativer, å kline til eller disponere godt utover løpet, er det nå mange ulike muligheter for å planlegge løpet underveis. Kritikken tar derfor ikke høyde for at det er konkurranseformen som eventuelt er problemet, og ikke løperne som legger opp sine løp etter nettopp den sjangeren som det internasjonale skiforbundet har skapt.

Northug er derfor ikke en umoralsk snylter når han ligger på 23. plass gjennom en femmil: Han er smart. Dessuten forutsetter Sira Myhre og andre Northug-kritikere at taktikken underveis er enkel å gjennomføre, som om løperne sitter i fred og ro oppe i sitt kontrolltårn og har god tid til å analysere virkeligheten og overveie de ulike alternativene. Men skiløperen er under et ekstremt fysisk press, og at evnen til å analysere brytes ned underveis i løpet. Northug er derfor ikke en snylter, men en klok atlet som har utviklet en unik evne til å ta riktige avgjørelser til rett tid. Det er ikke umoral, men stor idrett.

Måtte den beste …
Sira Myhre ønsker at skiløp skal være rettferdige løp der den beste løperen måtte vinne. Det er et underlig ønske. Hvem andre enn den beste løperen kan vinne et skiløp? Det er jo ikke slik at Northug tar snarveier gjennom skogen, fester et tau på Tord Asle Gjerdalen og lar ham dra seg opp bakkene, dytter de andre ut av løypa eller slår dem ned underveis. Hver fellesstart er han med blant dem som kjemper om de gjeveste plassene. Igjen vris det på virkeligheten slik at den kan passe til den egentlige kritikken: Alt er politikk, og for øvrig er Norge et drittland fylt av snyltere.

Og Sira Myhre er ikke alene, media har vært krasse med Northug i lang tid. Vi husker OL i Vancouver hvor han var dårlig taper og usympatisk trønder i alle medier. Er det rettferdig å vente av en mann som bruker hver våkne stund av sitt liv til å bli best at han smilende skal stoppe opp og snakke med media rett etter et skuffende tap, som en jovial Aksel Lund Svindal? Vi har hørt kritikken mot apparatet rundt Petter Northug fra alle fordums helter, både Dæhlie, Ulvang og Alsgaard: Nå må denne villbassen fra Mosvik kontrolleres! En slik type kritikk er basert på en idyllisering av den norske skiløper som en sindig og høflig pratemaskin som smiler uansett hva resultatet blir. Nøysomheten til Gjermund Eggen skal liksom reflektere en større nasjonaletikk, om Sira Myhre får det som han vil. Det er en slitsom nostalgi. For er det virkelig en rimelig kritikk av Northug? Er det ikke også disse sidene ved mennesket Northug som nå har skapt en fornyet interesse for langrennssporten?

Typisk å være god
Skiforbundet kan melde om rekordtilstrømning av barn og ungdom, og jeg skal ikke si at Petter Northug er en stor årsak til dette. Men jeg har god lyst.

Skisporten er blitt en kommersialisert storbutikk som alle andre idretter, deriblant din favortittidrett, fotball. Det kan kritiseres. Men kvasi-idealismen treffer ikke målet. Sira Myhre sikter for bredt. Hans kritikk kan begrenses til det som er det egentlige målet: Den høyst problematiske underbetalingen av utenlandsk arbeidskraft. Northugs taktikk i skisporet er ikke et speil av en generell samfunnsutvikling der snylting står sentralt.

Det er ikke typisk norsk å være snylter. Det er typisk norsk å være god.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. Japp, äntligen någon som sätter huvudet på spiken. Jag är så rörande överens med Eskil Skjeldal!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kikki - mars 23, 2011 at 2:19 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00