Bare nostalgi?

* I sin energiske avvisning av Aslak Sira Myhres Northug-kritikk reproduserer Eskil Skjeldal VG 23/3 en velkjent strategi blant den nye langrennssportens entusiaster.

Arve Hjelseth, idrettssosiolog og førsteamanuensis ved NTNU

Arve Hjelseth

Nemlig at Myhre er en slitsom nostalgiker som bekjemper idrettens naturlige utvikling. Utviklingen frontes av dem som har skjønt hva det moderne menneske krever av idrettsunderholdning. Når Skjeldal slik kan framstå som representant for utviklingens uavvendelige gang, er han i mål: All kritikk preller av; den er nostalgisk og dårlig tilpasset vår tids søken etter moderne helter. Slik blir Northugs popularitet i seg selv en indikasjon på at den nye langrennssporten har lykkes. At suksessen er mer knyttet til Northug enn til langrenn som sådan er ikke relevant, for det er frembringelsen av helter som er målestokken på suksess, ikke idrettskonkurransen som sådan.
Komisk avfeiing
Det er noe nesten komisk over denne insisterende måten å avfeie kritikk på. Endringene i langrennssporten er som kjent skapt av mennesker som har tatt bestemte valg; valg som har vært upopulære langt inn i kjernen av langrennsmiljøet. Langrenn kunne også ha valgt alternative veier til framtiden. Derfor er det spesielt interessant at Skjeldal forsvarer sitt syn ved å vise til fotball: Begge idrettene er kommersialisert storbutikk, skriver han. Men her kommer han uforvarende i skade for å argumentere mot seg selv. Fotballen har nemlig vist seg svært robust mot endringer i den skala langrenn er blitt eksponert for.
Naturligvis er toppfotballen kommersiell. Men den er også mye mer, og det skyldes blant annet at opinionen spiller en mye viktigere rolle enn i langrenn. Northugs konkurranseprogram er et helt annet enn Gjermund Eggens, men Messi spiller i all hovedsak etter de samme regler som Pelé gjorde. I fotball har opinionen av tribuneslitere og supportere mobilisert mot forslag av den typen Skjeldal ser på som naturlige og ønskelige. De lykkes ikke alltid, men oftere enn mange tror. Sepp Blatters forslag om å spille i 4×25 minutter falt dødt til jorden. Golden Goal-prosjektet var dødfødt alt i utgangspunktet. Luftige forslag om å fjerne offsideregelen blir ikke en gang seriøst vurdert. Norske supporterne har nedkjempet forsøkene på å omgjøre kamper til popkonserter, hvor musikken strømmer ut av høyttaleranleggene når ballen er ute av spill. Det har ikke manglet på forslag og forsøk av denne typen, men moderniseringsentusiastene har oppnådd overraskende lite.

Vesensforskjell
Det er derfor en vesentlig forskjell mellom langrenn og fotball: I fotball har publikum mobilisert og kritisert, på den måten Skjeldal anser for å være nostalgisk og nytteløs. Om ikke annet, indikerer erfaringene i hvert fall at langrennssporten er tjent med at kritiske røster ikke avfeies som bakstreverske idealister. Endringer i konkurranseformer følger ikke et naturlig og forutsigbart mønster, de er valgt av folk som tenker mer eller mindre smart. Ting kunne alltid vært annerledes, i hvert fall hvis man slutter å tro at idretten beveger seg i én bestemt og upåvirkelig retning.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00