Demokrati eller pøbelvelde?

*I etterdønningene av massakren i Mazar-e Sharif har det vokst frem en absurd debatt om ytringsfriheten har noen skyggesider. Selvfølgelig har den det. Skyggesidene er hele poenget.

Kristian Tonning Riise, informasjonsrådgiver i Unge Høyre

Tonning Riise

Forfatter Arne Berggrens ønske om å preventivt bure inne folk som har ”idiotiske meninger” er ikke bare en kortslutning, slik Vebjørn Selbekk skriver i VG 6. April. Det er en farlig holdning. For det er betimelig å stille spørsmålet: Hvem representerer den største trusselen mot vårt vestlige demokrati? Er det den amerikanske pastoren Terry Jones som kun har brent en bok, eller Arne Berggren som tar drapsmenn i forsvar og vil bure inne folk som bare har ytret sin mening.

Berggren har heldigvis møtt liten forståelse for sitt syn i norsk presse og samfunnsliv så langt. Det er betryggende, men motargumentene tar ikke innover seg hele alvoret i Berggrens argumentasjon. VGs avistegner Roar Hagen møtte Berggren til debatt i Dagsnytt 18, og minnet om at det finnes krefter i Holland som vil forby koranen fordi den er støtende. Et godt eksempel på hvor ute å kjøre vi er hvis Berggrens logikk skulle få rot. Hagen burde imidlertid dratt poenget videre, og stilt Berggren følgende spørsmål: hvem er det som bestemmer når en ytring går over streken?

Pøbelvelde
I dette øyeblikk har Norge ca 500 soldater i Afghanistan. I arbeidet med sivil gjenoppbygging, må de bl.a. beskytte kvinner som ønsker å bevege seg uten burka. Sterkt bevæpnede terrorister blir voldsomt provosert av kvinner som ikke dekker seg til. De ser på det som en forakt for deres religion. Hva er Berggrens svar til disse? Kanskje kvinnene bare burde dekke seg til i stede for å gå rundt og provosere unødvendig ved å vise ansiktet sitt? Når reaksjonene er så sterke kunne man kanskje latt være kollidere sånn med Talibans virkelighetsoppfatning?
Eller er det faktisk sånn at vi ikke kan akseptere at voldelige pøbler får definere hva som er akseptable ytringer? I stedet for å spørre: ”hvor langt er vi villig til å legge forholdene til rette for suicidale tullinger?” burde Berggren stilt seg det åpenbare spørsmålet: er det riktig at det å si sin mening skal medføre en fare for sitt eget liv?

Fri meningsutveksling
Hele fundamentet i et demokrati er fri meningsutveksling, nettopp fordi det er gjennom fri meningsutveksling at vi luker ut forkastelige holdninger. Vi gjør det ikke ved å bure folk inne, men ved å vise hvorfor de tar feil. Min familie i Brumunddal husker fortsatt den profilerte rasisten Arne Myrdal. De husker at hele 4.000 mennesker i en liten by med da ikke stort mer enn 7.000 innbyggere møtte opp på torget, 20. september 1991, da Myrdal skulle tale og snudde ham ryggen alle sammen. Hadde det vært bedre å bure Myrdal inne før han fikk åpnet munnen?

På Abid Rajas dialogmøter i Litteraturhuset ble Muhammed Ali Chisti invitert til å holde et foredrag med tittelen ”Derfor hater jeg jøder”. Resultatet var at ikke bare sentrale norske muslimer, men at også Chisti selv, tok avstand fra uttalelsene i ettertid. Det var resultatet av en fri meningsutveksling der forkastelige holdninger fikk møte verbal motstand og ikke vold. Intoleransen tapte fordi den møtte toleranse – ikke munnbind og fengselsceller.

Moral og juss
Berggren skriver i sin kronikk at ”demokratiet hviler på ideen om at forskjellige syn møtes og sammen finner en ny vei”, men det er ikke den amerikanske pastoren Terry Jones som truer denne verdien. Jones har ikke gjort annet enn å benytte sin ytringsfrihet. Det er Berggren som vil fengsle folk som bringer provokative syn inn i denne utvekslingen. Berggren ser ikke ut til å forstå forskjellen på moral og juss. Det er Jones juridiske rett å fremme intolerante holdninger. Samtidig er det vår moralske plikt å ta avstand fra dem. Slik er forholdene i en debatt der meninger møter meninger. Det er først når vold kommer inn i bildet at tolerante mennesker tvinges ut på barrikadene for å forsvare intolerante ytringer de ellers ville argumentert mot. På Dagsnytt 18 gjentok Berggren poenget om at vi har regler mot f.eks. Holocaust-fornektelse i Europa. Jeg er glad for at dette ikke er forbudt i Norge. Hva sier det egentlig om samfunnet vårt hvis vi ikke klarer å dementere selv de groveste eksemplene på forkastelige holdninger? Det er ikke mulig å bekjempe ekstremisme ved å skyve den under bordet.

Bøfler og muslimer
Fri meningsutveksling er ikke mulig uten provokasjoner. Det vil alltid finnes både tolerante og intolerante mennesker, men hvis vi av frykt for de intolerante meningene er nødt for å sensurere dem, fremfor å bekjempe dem verbalt, så er det ikke intoleransen vi har drept, men toleransen.
Jeg avslutter med å sitere Frank Rossaviks twitter-melding: ”Som liberaler føler jeg meg krenket. Kan jeg nå myrde Arne Berggren og regne med at en kulturdust gir ham ansvaret?” Svaret er nei Rossavik. Ifølge Berggren må du først bli bøffel… eller muslim.

(Kun publisert på nett)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. Tiltredes!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Millenblogg - april 9, 2011 at 4:10 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00