Liberalernes absurde krig

* Hva er poenget med en humanitær intervensjon som forlenger konflikten og lar den ansvarlige muligheten til å styre videre?

* Europeiske liberalere har fått sin «legale» krig, men der målet ikke kan oppnås.


Nick Cohen, britisk journalist, forfatter og kommentator

cohen3

Den europeiske liberale middelklassens illusjoner ødelegges av krigen i Libya. Tenk på hvordan deres ulike talsmenn og -kvinner snakket om internasjonal politikk i tv-studioer i Oslo eller London for få måneder siden. Alt de forutsatte som sant har vist seg å være usant.

Umulig oppdrag
De mente det var et skandaløst brudd på internasjonal rett da USA og landets allierte styrtet Saddam Hussein, en langt verre tyrann enn Muammar Gaddafi. Når de nå har en krig der kravet om «legalitet» er oppfylt, har de i realiteten skapt en grusom og uærlig kampanje der selve målet ikke kan oppnås.
Sikkerhetsrådets resolusjon 1973 bemyndiget «alle nødvendige tiltak» for å beskytte libyere fra trusselen om angrep. Det hørtes fornuftig ut. Gaddafi er verdens lengst regjerende diktator. Han har utsatt befolkningen for korrupsjon, undertrykking og indoktrinering i 42 år. (For å få en idé om ydmykelsene Gaddafi har begått mot sitt folk, forestill deg at du i hele ditt voksne liv må gjenta og late som om du har respekt for alle slags vanvittige ideer, som Gaddafis såkalte «Grønne Bok». Libyske barn må lære boken utenat.) Da Gaddafi truet med å massakrere sine landsmenn i Benghazi, hadde FN en anti-totalitær plikt til å gripe inn.

Men i motsetning til for eksempel EU, er dessverre FN en klubb uten medlemsregler. I Sikkerhetsrådet sitter Russland, et land treffende beskrevet som en «mafiastat» av USAs utenriksdepartement, samt representanter for det kinesiske kommunistpartiet.
Disse landene er altså dommere i internasjonal lov. For å få støtte fra dem til aksjonen i Libya måtte Europa, USA og arabiske støttespillere love to ting: At regimet ikke ble styrtet, og at det ikke var aktuelt med soldater på bakken for å støtte bruken av luftvåpen.

Absurd situasjon
Vi er dermed i den absurde, men tilsynelatende lovlige situasjonen der opprørerne får luftstøtte, men ikke militære enheter som de trenger for å vinne krigen.
Diktatoren kan heller ikke være et direkte mål. Hans liv må beskyttes samtidig som det stakkars folket i Misrata lider og dør.
Vi må kanskje leve med at Gaddafi overlever krigen – og ved å klamre seg til makten gir han håp til krigsherjede diktatorer i regionen og bryter ned moralen hos motstanderne deres.
Hva er poenget med en humanitær intervensjon som forlenger konflikten og lar den ansvarlige diktatoren som forakter menneskerettighetene muligheten til å styre videre? Ingen som jeg kan se. Men intervensjonen er tydeligvis lovlig.
Legg også merke til noe annet: Barack Obama var Europas kandidat ved valget 2008.  Alle liberalere gledet seg over seieren.

Obamas svik
Jeg gjør ikke narr av dem. Jeg ville selv ha stemt på Obama hvis jeg var amerikansk. Men jeg har ingen illusjoner om Obama, spesielt når vi ser på hans forferdelige unnlatelsessynder hva gjelder å støtte frigjøringsbevegelser verden over, fra Burma til Iran. Vi må tilbake til Richard Nixon for å finne en amerikansk president som er like likegyldig til ofrene for verdens diktaturer. Obama gjentar at USA vil gripe inn i libyske anliggender, men ikke nok til å styrte regimet.
Myndighetene i Washington gir sterkt inntrykk av at de tar i bruk styrker i Libya for å hjelpe europeere, som åpenbart har mest å frykte det som skjer i Libya gjennom mulige nye flyktningebølger og, som følge av det, økende støtte til høyreekstreme partier.
Vi må kanskje vende oss til tanken om amerikansk likegyldighet. Etterkrigstidens Europa ble bygget i ly av den amerikanske sikkerhetsparaplyen. Vi kunne, med stor rettferdighet, klage på mye av politikken som ble ført av amerikanerne, men vi slapp å betale det som trengtes for å kunne forsvare oss selv eller kjempe våre egne kriger. Om det var problemer med den kommunistiske Sovjet-blokken eller med Milosevic på Balkan, så kunne vi stole på Yankeene.
USA forbereder seg nå på å hente sine styrker hjem. Én av de fire amerikanske brigadene er i ferd med å forlate Europa. Selv om Pentagon forsikrer om at USAs forpliktelser overfor Europa fortsatt er sterk, fremstår retningen som klar og tydelig: USA har voldsomme budsjettunderskudd og har ikke råd til å opprettholde store styrker i Europa. Dessuten ser ikke USA noen grunn til å fortsette når Asia nå er i sentrum for amerikanske interesser og siden Europa er en rik region som kan betale for egne hærer.

Vil savne amerikanerne
Europa må en dag kjempe sine egne kriger og forsvare sine egne grenser. Selv om radikale og liberale talsmenn og – kvinner i Oslo og London i årevis har hånet cowboyamerikanerne og aggressive nykonservative, kan det hende at de vil komme til å savne dem når de er borte.

Oversatt av Siv Ingrid Ekra

VG 28/4-11

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00