Har regjeringen en litteraturpolitikk?

Forfatterne

Jon Fosse

Roy Jacobsen

Dag Solstad

Per Petterson

Vigdis Hjorth

Frode Grytten

Linn Ulmann

Thorvald Steen

Herbjørg Wassmo

Erik Fosnes Hansen

Anne Oterholm

Trude Marstein

Marit Eikemo

Helene Uri

Tore Renberg

Niels Fredrik Dahl

går ut mot kulturminister Anniken Huitfeldt
At regjeringen ikke ser ut til å lytte til en nesten enstemmig bokbransje, at de heller ikke ser ut til å legge videre vekt på hva forfatterne sier, er så sin sak, men at de heller ikke leser evalueringsrapporter og ser hva som foregår litt lenger sør i Europa, vitner om opprørende liten interesse for norsk språk og litteratur.
Faste bokpriser
En rekke europeiske kulturnasjoner har vedtatt boklover og faste bokpriser. Begrunnelsene er alltid litteraturpolitiske. Man ønsker å tilby innbyggerne sine en bredde og et mangfold i litteraturen som markedsmekanismene ikke kan sørge for. Fastprislovene er basert på et syn som sier nei til å sidestille bøker med vanlige forbruksvarer, som bare oppfyller krav til øyeblikkelig lønnsomhet – og kun det. I Frankrike anses hver enkelt bok for å være en unik produksjon, en prototype, som for å finne fram til sine lesere må gjøres synlig på flest mulige utsalgssteder, og bli liggende der så lenge som mulig. Ved fripris på bøker viser alle rapporter at det blir et økt fokus på bestselgere som gis store rabatter. På sikt medfører det at mangfoldet i litteraturen blir gjort usynlig og i økende grad forsvinner.
For noen uker siden lanserte leder i familie- og kulturkomiteen Gunn Karin Gjul (Ap) et forslag om en norsk boklov etter mønster fra de store europeiske kulturnasjonene. Det må sies at etter at regjeringen fjernet momsfritaket på litteratur i e-bokformat, så var det en lettelse å se at Arbeiderpartiet også er i stand til å lansere en offensiv og teknologiuavhengig litteraturpolitikk. I ettertid er det imidlertid blitt helt stille rundt Gjuls forslag. Regjeringen ser ikke ut til å være spesielt opptatt av hverken fast bokpris eller boklov. Det ser tvert imot ut til at Regjeringen vil basere seg på at teknologien i fremtiden vil ivareta alle behov for mangfold og kvalitet, og at litteraturpolitikk blir overflødig.
Trenger bokhandelen
I Norge forestiller mange seg at internetthandelen skal overta salget av bokbredden fra bokhandelen. Men da franskmennene evaluerte sitt bokmarked, konkluderte de med at en slik forestilling ikke har noen rot i virkeligheten. Salget i internettbokhandelen konsentrerer seg mer og mer om de titlene som «stilles ut» på forsiden, akkurat som i bokhandelen. Franskmennene med sine rundt 60 millioner innbyggere sier at de trenger et mangfold av utsalgssteder for at hver eneste boktittel skal få sin plass. Franskmennene sier uten å nøle at om man skal klare å bevare en stor utgivelsesbredde, så er det nødvendig at det finnes et velutviklet system for distribusjon og formidling (kritikere, bokhandler og bibliotek), som sørger for at bredden sorteres, tilgjengeliggjøres og synliggjøres for et stort publikum på ulike arenaer.
Det som er fullstendig udiskutabelt, er at i samme øyeblikk som den faste bokprisen fjernes, så står også forfatterne uten et fast royaltygrunnlag. Forfattere nevnes knapt i diskusjonen om en boklov. Men alle vet at det er forfatternes arbeid som tar lengst tid. Alle vet at når konkurranseskruen strammes til, så er det forfatterskapene som ofres. Regjeringen ser i dag ut til å la ny teknologi være begrunnelsen for nedbyggingen av et av de flotteste litterære kretsløp i verden. At den relative bokprisen til og med øker mer i friprismarkedene enn i fastprismarkedene, ser de helt bort fra. Dette er fakta som ikke passer inn i argumentasjonen.
Fri bokpris vil være myndighetenes aksept av at forlagene i fremtiden ikke lenger satser på litterært mangfold, høyner omløpshastigheten og glemmer alle forestillinger om at enhver bok er unik, og at litteratur og utvikling av forfatterskap og lesere tar tid. Det finnes i dag en enighet om at forlagene og bokhandlene må ta litteraturpolitiske hensyn. Det betyr ikke at de ikke kan bli langt bedre, men all enighet om dette forsvinner når myndighetene åpner for fri konkurranse. Det er forfatterne, og norsk litteratur og språk som taper om regjeringen bestemmer seg for å kaste vrak på Gunn Karin Gjuls forslag om en fremtidsrettet boklov. Vi ber om at Regjeringen støtter norsk litteratur og norsk språk ved å støtte forslaget om en norsk boklov.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. Gud bedre! Finnes det noen verre sutrekopper enn kulturfolk? De opplever tidenes påslag i kulturmidler, men med en gang noe skal endres på, er det full protest. De er ikke opptatt av kulturens beste, men å verne sine egne og utdaterte privilegier.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Inngunn Sida - mai 16, 2011 at 12:12 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00