Kan legetabber unngås?

FørdeMåseide
Reidun Førde, professor i medisinsk etikk

Per Helge Måseide, redaktør av Oslos legeforeinings fagblad Journalen.

*VG har satt søkelys på feilbehandlinger i helsevesenet.*Å skylde på legen må unngås hvis pasientsikkerheten skal bli bedre.

*Det trengs meldesystemer som gjør at man kan lære av feil – også nestenulykker.

VGs serie, «Ødelagt i helsevesenet», har gjennom intervjuer med 40 feilbehandlede pasienter etablert et godt utgangspunkt for en viktig debatt om uheldige hendelser i helsetjenesten.
Legetabber
Det avgjørende spørsmålet blir om VG klarer å oppnå målsettingen, definert av sjefredaktør Torry Pedersen: «Vårt mål er at søkelyset på problemstillingen vil lede til bedre rutiner. Som reduserer risikoen for feil.» En av grunnene til at dette ikke uten videre er gitt, er at medisinsk behandling kan få uheldige utfall selv om god praksis er fulgt. Reduksjon av uheldige hendelser må derfor skje gjennom en rekke forbedringer på ulike nivå i helsetjenesten. VG har i stor grad fokusert på såkalte legetabber, som etter vår mening er et dårlig begrep i denne sammenhengen.
I noen tilfeller kan handlingene til én enkelt lege få alvorlige følger for pasienten. Dette kan skje i utsatte deler av helsetjenesten, som på legevakt, der legen kan måtte ta vidtrekkende beslutninger alene, under tidspress og uten nødvendig informasjon. Men også her vil legen i stadig større grad være en del av en sammenhengende behandlingskjede, der prioriteringer av pasienter og hastegrad baserer seg på innledende vurderinger gjort av en AMK- eller legevaktsentral. Behandlingen vil ofte skje i lokaler der sykepleiere og andre leger kan gjøre egne observasjoner eller delta i diskusjonen om hva som er best for pasienten. På sykehus er dette enda mer uttalt; pasientbehandlingen er et teamarbeid der legen handler på bakgrunn av innspill og henvendelser fra sykepleiere og annet helsepersonell. At pasientarbeidet i større grad skjer som ledd i en lengre behandlingskjede kan øke sikkerheten så sant ikke tjenesten er dårlig organisert, noe som kan gi grobunn for kommunikasjonssvikt, konflikter eller dårlig samarbeid.
Skylder på legen
Med et økt antall tilgjengelige undersøkelser og behandlingsmuligheter, øker også sjansen for feil og sidevirkninger. Mange av kommentarene fra VGs lesere, i kjølvannet av de sterke pasienthistoriene, vitner om et ektefølt engasjement for helsetjenesten. Det er bra. Men kommentarer som legger skylden på enkeltindivider (som regel legen) kan noen ganger gi inntrykk av en manglende forståelse av hvor sammensatt medisinen er.
Med unntak av alvorlig personlig svikt, må en unngå «naming, blaming and shaping», dersom sikkerheten i helsetjenesten skal forbedres. Å legge skylden på enkeltindivider kan føre til mindre åpenhet og læring – altså det motsatte av hva VGs sjefredaktør ønsker å oppnå. De som melder fra må ikke oppfattes som problemindivider eller utsettes for sanksjoner. Å redusere pasientsikkerhetsarbeid til å be folk skjerpe seg eller ta seg sammen, er heller ikke et godt utgangspunkt for læring.
Fordi all medisinsk intervensjon er risikofylt, må alle undersøkelser og inngrep være velbegrunnede. Det er ille om en pasient dør eller får varige mén etter en nødvendig undersøkelse, men mye verre dersom undersøkelsen kun ble utført «for sikkerhets skyld». Et mer spesialisert helsevesen, der pasienten gjennomgår flere undersøkelser, kan øke presisjonen i diagnostiseringen og behandlingen, men også øke risikoen for uheldige hendelser. Spesialisering trenger derfor ikke bety forbedring.
Meldesystemer
Innen pasientsikkerhetsarbeid etterlyser mange en bedre meldekultur, der ikke bare feil med konsekvenser for pasientene meldes, men også nestenulykkene. Ofte pekes det på luftfarten og oljeindustrien som eksempler på hvordan gjøre melding av små og store hendelser nærmest til en sport. Skal dette fungere etter hensikten, må dataene som samles inn analyseres slik at de kan gi grunnlag for en læringsprosess hos dem som var involvert i hendelsene. Resultatene må også kunne overføres til andre.
Nasjonale meldeordninger for avvik må være oversiktlige: mange har lenge etterlyst «én meldeadresse inn» for å gjøre det enklere å nå rett adressat. Spørsmålet er likevel om troen på sentrale ordninger er overdreven. Mange feil er kjente gjengangere, slik Helsetilsynets rapporter viser. Det som ofte mangler er lokal systematisering og erfaringsutveksling slik at det er mulig både å lære av egne og andres feil.
Det skal bli spennende å se om helsevesenets mange direktører og ledere nå vil lytte til helsearbeidere som etterlyser tid og ressurser til å kvalitetssikre sin egen jobb, og om de vil sørge for gode melderutiner og læringssløyfer av hensynet til pasientene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

9 kommentarer

  1. Nå antar jeg at begge artikkelforfatterne er utdannede leger. Da er det kanskje ikke så rart at de ikke liker at VG har fokus på, det de kaller, legetabber. Men jeg vil anta at VG ikke kaller det legetabbe dersom det var en sykepleier som gjorde feilen. Derfor blir denne innvendingen ganske søkt, uansett hvor mye artikkelforfatterne mener det er feil fokus.
    Det burde, tvert imot, vært mer fokus på hvordan leger får beholde jobben selv etter å ha begått den ene etter den andre av graverende feil – enten det nå er feilbehandlinger, grove tabber, eller seksuelle overgrep. Det må gjerne komme opp i tosifrede tall før det blir grepet fatt i. Leger har et altfor godt vern når de gjør feil, DET er det som er faktum. Om derimot en sykepleier gjør feil så skal det ikke så mye til før det reageres. Så spar meg for kommentarer om at det ikke skal være fokus på legetabber.

    Det er også en utbredt oppfatning blant folk flest at feil i helsevesenet ofte blir dekket over. Det er også min oppfatning, og jeg har mer kunnskap om dette enn folk flest. Leger beskytter hverandre, det er altfor mye lojalitet innad i gruppa fremfor fokus på feil som er blitt begått mot pasienten. Det er derfor atskillig mer som må gjøres enn det som foreslås av artikkelforfatterne her.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ludvig - juni 7, 2011 at 12:21 pm
  2. ..og pasienten da, hva gjør man med slike som 52-år gamle Peter Franks, må han bli sjølmordsbomber for å få dø med fred i sinnet?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Arnt Karlsen - juni 7, 2011 at 2:09 pm
  3. Ludvig – Jeg oppfatter tvert i mot at de er svært positive til at dette settes fokus på, og førsøker å bidra til hvordan medisinske feil kan reduseres. Helsevesenet selv er like interessert i dette som pasientene, og bidrag fra helsepersonell er essensielt om det skal komme noe ut av denne debatten. Legeyrket er imidlertid fremdeles, tross store teknologiske fremskritt, et mennesklig yrke. Pasienter kan ikke puttes i en maskin og komme ut med riktig diagnose. Det vil derfor alltid oppstå mennesklige feil. Det er imidlertid stor forskjell på slike feil, og det man kan kalle malpraksis, der legen åpenbart har manglende kunnskaper. De fleste feil er av den første sorten, og mange kan unngås, men man må endre systemene legene jobber under, og ikke sparke leger som begår feil. Og seksuelle overgrep mister leger selvsagt lisensen for, om det skulle være tvil om det.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    EBH - juni 7, 2011 at 7:12 pm
  4. Helsevesenet har blitt et enormt pengesluk som ikke imøtekommer befolkningens behov eller ønsker. For mye kameraderi og snusk. Personvern og hemmelighold tjener ingen andre enn de som har misligheter å skjule. Med et oppegående datasystem burde effektiviteten vært noe helt annet. Det er skremmende å lese om alle som har blitt neglisjert eller mishandlet av dette vesenet. Det er ikke slik vi forventer at et moderne helsevesen skal fungere. Jeg tror at ingeniører fra industrien burde kommet inn og tatt seg av styringen isteden for økonomer. Så langt som jeg har erfart så mangler de kommunikasjon og samarbeide mellom primerlegene og sykehusene og likedan mellom pasient og lege. Manglende opplysninger setter pasientens liv i fare. Likedan manglende overvåkning av pasienten. I det hele så er jeg sikker på at her er rom for vesentlige forbedringer og effektivisering. Men å spare oss til effektivisering det tror jeg ikke på, slik som regjeringen legger opp til. I det hele så er det alt for mange innen denne administrasjonen som har for lite kjennskap på hva de holder på med.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    protestant - juni 7, 2011 at 8:00 pm
  5. Jeg tror mange yrkesgrupper er lojale mot sine kolleger, ikke bare leger. Man vet bedre hvilke utfordringer ens eget yrke har og det er lettere å forstå hendelsesforløp.
    Det jeg reagerer på er at media og folk nærmest elsker det når leger har gjort feil; endelig ble det en skrape i lakken; endelig kan folk se at legene ikke er bedre enn alle andre (som om de er det) osv osv. Det er så barnslig. Selvsagt skal man etterforske og sørge for at feil som kan unngås ikke skjer, og den som har gjort feil må stilles til ansvar for det. Men det kan jo også hende at en sak har flere sider, og bundet av taushetsplikten kan ikke legen uttale seg.
    Media bare kaster seg over skandalene og gjerne med full offentliggjøring av aktuelle navn før saken er etterforsket. Det positive med dette er at det kanskje åpner for at navn på pedofile overgripere, voldtektsforbrytere og mordere også offentliggjøres.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Guri - juni 7, 2011 at 8:57 pm
  6. Det er menneskelig å feile. Dette faktum lærer vi leger lite om og det er nesten utelatt i vår utdannelse. En av de grunnleggende feil i helsevesenet er det store fokus rettet mot enkeltleger når det gjelder å bli operert av den beste kirurg (helten) og når det gjelder å henge ut legen (synderen) når det skjer en feil. Begge dele er like galt. Begge dele fører til et inefektivt og dysfunksjonelt helsevesen. Begge deler fører til et elsk/hat forhold til legene som gjør at dette problemet ikke blir behandlet rasjonelt. Skal mengden feilbehandlinger kunne reduseres må sikkerhetskulturen endres! Det faktum at mennesket gjør feil må slutte å overraske. Det er systemet som svikter når legens feil får fatale konsekvenser. Helsevesenet bør starte på en vei mot 0 toleranse for fatale feil. Luftfarten har fått det til ved å dreie fokuset bort fra piloten (helten) til et system som innrømmer at helten ofte gjør feil og at alt må gjøres for å forhindre at en feil får alvorlige konsekvenser.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Lars - juni 8, 2011 at 12:44 am
  7. Helt enig! Leger er altfor lojale mot hverander, og dytter gjerne sykepleierne foran seg for å ta skylden. Sjelden har jeg opplevd en lege som tar selvkritikk og legger seg flat, selv om det er tydelig at de har gjort en feilvurdering!
    Tror det hadde skjedd mange færre feil, om man var ærlige og åpne om at det faktisk er menneskelig å feile.
    Det er ikke legen som dreper pasienten, det er det den grunnleggende lidelsen som gjør. Med lange skift og vanskelige arbeidsforhold, så er det ikke så rart at det gjøres feil. Det er veldig synd om man skal henges ut som enkeltmenneske fordi man velger et tøft yrke.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Angel83 - juni 8, 2011 at 8:51 am
  8. Når en har valgt en utdannelse, er det vel meningen at en skal jobbe i det yrket, fult og helt å ikke stykkevis og delt, når det gjelder andre menneskers helse er det jo ufravikelig.

    Er nok mye Kong Salamon og Jørgen hattemaker holdninger ute å går enda.
    Når det går å si at de rystende historiene som VG har fått opp, ikke er så mange, en slik historie er 1. for mye !!

    Når det som kommer fra de som kansje er ansvarlig i tenkt tilfelle, er bortforklaringer og aroganse.
    Det er nu da det er kommet frem at “pasienten skal høres på”. Det blir feil når det vel er slik at alt som skjer med mennesker gjenom livet er selvforskylt etter legenes mening + dem som er på toppen av samfunnene.
    Jeg har personlig en historie om legers evne til å legge skylden på “pasienten”, i min journal fra bedriftslegene står det ikke brukt verneutstyr, som kom 11 år etter jeg fikk en alvorlig lungeskade, det har også fastlege oppfattet som riktig.
    Jeg slet med en mat intoleranse i mange år, og ingen hjelp fra leger, da jeg fant ut av problemet,ble de diareene som jeg hadde jevnlig borte, bedriftslegene har laget det porblemet psykisk, den som tror det bare var å ta en prat med legene og få endret journalen tror feil.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kyrre - juni 8, 2011 at 10:29 am
  9. Jeg oppfatter egentlig ikke det sterke fokuset som er nå som kritikk av leger.
    Jeg oppfatter det som en kritikk av helsevesenet.
    I går kom det frem at et par tusen legehenvisninger til sykehuset hadde forsvunnet i datasystem.

    Det er ingen som klandrer legene for det. Om eventuelt skal klandres må det være de som har ansvar for datasystemet eller ansvar om datasystemet er for gammelt eller lite tilstrekkelig.

    Det samme ser vi på sykehuset som trikset og mikset med ventelistene og de som døde i ventingen. Det er da ingen som klandrer legene. Det er sykehuset som gjorde det!

    Når det kommer til ventetid på svar på f.eks. kreftprøver ( der de prøvene går som normalt ) tror jeg folk skjønner at det er en kapasitetsutfordring, ikke noe legene styrer.

    Og – når det gjelder hva som skal til for å hindre feilbehandlinger så syns jeg at det skal svi på pungen å gjøre feil. Ikke for legen, men for sykehuset. Man gjør feil i alle jobber. Om en glassmester knuser en rute han skal levere er det ikke han personlig som er ansvarlig, men arbeidsgiver. Og slik er det med helsenorge også. Om arbeidsgiver ikke kan bruke sin ansatt så må forholdet avvikles.

    Om man får opp kompensasjonen for feilbehandliger vil sykehusene ha fokus på det. Kanskje ikke helt amerikanske beløp, men det skal være så mye at det virkelig svir for arbeidsgiver når feil gjøres – gjerne flere titalls millioner.
    Dette vil oppfordre til etterutdanning, investering i nytt utstyr, sikkrere eposter med henvisninger osv.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Haakon - juni 8, 2011 at 10:35 am

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00