Barnas beste må gjelde

*Lysbakken må raskt lage en lov som sikrer de som i dag er født av surrogatmor.

*Brevene som er sendt til foreldrene må trekkes tilbake.

*En slik løsning betyr ikke et ja til surrogati, skriver Kjell Erik Øie, partnerskapslovens far, og senere den som hadde med det politiske ansvaret for arbeidet med den nye ekteskapsloven.

SURROGATI

kjellerik

Kjell Erik Øie, tidligere politisk rådgiver i barne- og familiedepartementet

Jeg er i utgangspunktet sterkt i tvil om bruk av surrogatmødre er en utvikling jeg ønsker meg. Jeg ser en stor forskjell mellom egg og sæddonasjon på den enes siden, og det å bruke et kvinnes kropp i ni måneder til noe kvinnen i de fleste tilfeller kun motiveres av økonomisk.

Trygge rammer

Men jeg er ikke i tvil om hva som nå bør gjøres for å sikre de barna som er født av surrogatmødre, juridiske trygge rammer. Diskusjonen forkludres av måten barna er kommet til verden på, og av våre mer eller mindre reflekterte syn på foreldrenes moralske valg. Å avfeie diskusjonen med at foreldrene burde ha tenkt på dette på forhånd, er både en lettvint vurdering av de refleksjoner foreldrene har gjort på forhånd så vel som å svikte de barna som i dag lever med pappaene sine i normalt fungerende familier.

Jeg er overbevist om at ingen av de seriøse aktørene i denne debatten ser for seg en annen løsning enn at barna blir boende i sine familier og at det juridiske foreldreskapet på et eller annet tidspunkt blir løst. Da blir det et spørsmål om hvordan man skal gjøre det, hvor lang tid det er akseptabelt å bruke og hvilke vurderinger det offentlige må gjøre før Norge kan akseptere begge fedrene som likeverdige juridiske fedre. En nærliggende måte å løse dette på er å stadfeste hvem av fedrene som er barnas biologiske far, for så å starte prosessen med å la den andre stebarnsadoptere. Jeg antar at det er en løsning lang disse linjene departementet ser for seg når de ber skattedirektoratet avdekke og barne- og unggdomsdirektoratet om offentlig å skissere dette som en mulig løsning. På denne måten har regjeringen gjort en politisk og følelsesmessig komplisert sak til et byråkratisk problem som to direktorat nå skal løse. Rent bortsett fra at dette ikke først og fremst er et faglig men et politisk spørsmål, har stebarnsstrategien to klare svakheter. Adopsjon forutsetter en vurdering av omsorgsevnen til den som skal adoptere. Barne- og ungdomsdirektoratet har allerede nevnt at barnevernet må inn i bildet. Dette er et krenkende utgangspunkt for to foreldre som ikke skiller seg fra andre foreldre på andre måter enn den de har fått barnet på. Den andre svakheten er tidsaspektet. Her nevnes både at barnet må være gammelt nok til å uttale seg og lang saksbehandlingstid.

Kvarme

LEX LYSBAKKEN: Sebastian Kvarme og ektefelle skuespiller Geir Sundberg Kvarme (TV) ble først registrert som foreldre til barna Anna Maria og Nola Maria. Tvillingene på 4 år er født av surrogatmor i USA. Nå har de – og 20–30 andre par – fått brev fra myndighetene om at bare en er forelder og at foreldreskapet skal gjennomgås. FOTO::Nils Bjåland/VG.

Lysbakkens to valg

Det er imidlertid et tema disse fedrene må akseptere at norske myndigheter etterprøver. De facto vet man at det må ha vært minst en kvinne med i bildet (ofte er det to, en eggdonor og en surrogatmor). Etter norsk lov er den kvinnen som føder barnet å betrakte som barnets mor. Det er rimelig at norske myndigheter sikrer seg dokumentasjon på at denne kvinnen har gitt fra seg den foreldreretten hun har etter norsk lov.

Så dersom vi er enige om at temaet ikke er foreldrenes omsorgsevne, at det haster å få løst saken av hensyn til barna og deres foreldre, og at en må sikre at det ikke finnes en mor der ute som vil kunne gjøre krav på barnet, har Lysbakken etter min oppfatning to valg. Begge valgene krever en lovendring. Alternativ en er en stebarnsadopsjon light. Det gjøres en vurdering av hvorvidt mor har gitt fra seg foreldreretten. I de fleste av disse sakene skulle dette være kurant, siden amerikanske domstoler allerede har behandlet det spørsmålet. En fødselsattest med begge fedrenes navn utstedt av amerikanske myndigheter skulle være tilstrekkelig. Alternativ to er at man i loven aksepterer en fødselsattest utstedt i et annet land, men mindre det er grunn til å tro at denne er utstedt på en måte som ikke ivaretar mors samtykke og frie valg.

Noen vil antagelig her bremse meg og påpeke at fattige kvinner kanskje ikke har et reelt fritt valg og at vi igjen er tilbake til surrogatdiskusjonen. Vel, den avgjørelsen er tatt i et annet land og så lenge vi tenker at dette har skjedd i en rettsstat der de impliserte parters interesser er hørt og vurdert, er det vel neppe noe vi kan gjøre i etterkant som får konsekvenser for hvor barnet skal leve i fremtiden.

Ikke ja til surrogati

En Lex Lysbakken, gjerne som et tillegg til barneloven, bør komme raskt. I mellomtiden bør brevene til de berørte familien trekkes tilbake. Offentlig forvaltning har gitt disse barna norske fødselsnummer og pass og har gjennom sin praksis akseptert fedrenes foreldrerett. Noen av barna har vært i Norge i flere år. Da klarer vi nok å leve videre med dagens praksis mens departementet lager et tillegg til barneloven.

Et slikt tillegg innebærer ikke et ja til surrogati. Det innebærer kun at man finner en løsning for disse barna. Ingen mener det vil være riktig å fjerne disse barna fra sine fedre. Alle skjønner at resultatet uansett vil bli at barnas nåværende fedre forblir barnas juridiske fedre. Da handler det om tid og måten dette skal skje på. Da må Lysbakken ta saken tilbake fra direktoratene, politisere den og si til seg selv at systemene er til for barna, ikke omvendt. Og passer ikke system og barn sammen, da er det systemene som må forandres.


Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00