Ønsket barn, uønsket metode

SURROGATI

Bent

Bent Høie, leder av Helse- og omsorgskomiteen, (H) mener:

*Surrogati er å bruke kvinnekroppen for å oppfylle andres ønsker.

*Det største ansvaret for å ivareta barnet hviler på de voksne som reiser til utlandet og får barn med metoder som er ulovlige i Norge – ikke på myndighetene.
Forbudet mot bruk av surrogati baserer seg på forbudet mot eggdonasjon i bioteknologiloven. Argumentene mot eggdonasjon og surrogati er de samme, men argumentene veier tyngst mot surrogati.
Morskapet
Det å åpne opp for disse metodene vil bryte en stor barriere, forståelsen av morskapet. Det har aldri vært tvil om at kvinnen som føder et barn er barnets biologiske mor. Men faren i familien er ikke alltid den genetiske faren. Ved å ta i bruk disse metodene etableres det tre ulike mødreroller: biologisk mor (eggets opphav), livmormor (den som bærer barnet frem), og sosialmor / medfar (den som overtar ansvaret for barnet etter fødselen). Dette vil i ulike tilfeller da være to eller tre forskjellige personer. Her skiller eggdonasjon / surrogati seg fra sæddonasjon. I tillegg til at barnet selvfølgelig også påvirkes av moren under svangerskapet og dermed blir det ikke irrelevant hvem som føder barnet.
Selv om det er risiko forbundet med hormonbehandlingen ved eggdonasjon, er det snakk om en betydelig større risiko ved surrogati. Da er vi ved spørsmålet som har satt sinnene i kok i debatten; Er surrogati menneskehandel på linje med prostitusjon?
Jeg er ikke i tvil om at ut fra etiske vurderinger er det feil å utsette kvinner for en helserisiko så lenge formålet er å hjelpe andre med å få barn. Barnløshet er ingen sykdom, selv om årsaken til barnløshet kan være det. Det innebærer at en bruker kvinnekroppen for å oppfylle andres ønsker – ikke å kurere sykdom.
Menneskehandel
Jeg mener det ikke er klokt å bruke begrepet menneskehandel om dette.
Det lever barn i Norge i dag som er resultat av disse metodene. De er ønsket som barn og er ikke ulovlige. Å bruke merkelappen menneskehandel på metoden som førte til at barna ble født bidrar til at det blir vanskeligere å finne svar på spørsmålet: hvordan skal staten forholde seg til at nordmenn reiser til utlandet for å få barn på denne måten?
Forenklet er det to svar på dette spørsmålet: forby norske statsborgere å bruke metoden i utlandet, slik regjeringen har gjort med kjøp av sex, eller å legge til rette for en enkel godkjenning av andre lands praksis. Begge disse svarene er feil. Det er helsepersonellet som utfører eggdonasjon / surrogati som utfører en straffbar handling etter bioteknologiloven, ikke den som får det gjennomført. Skal vi gjøre det straffbart for nordmenn å utføre disse handlingene i utlandet må vi endre loven slik at den som blir gravid også blir straffet. Vil vi gjøre det straffbart å få barn i Norge? Nei, for barna er ønsket men metoden er uønsket.
Adopsjon må gjelde
En enkel godkjenningsordning kan gå ut over barnets rettstilling. Handel med barn er et stort globalt problem. Norge må sikre barnas rettstilling og ikke legge til rette for at norske statsborgere kan kjøpe eller kidnappe barn i utlandet under dekke av at de har brukt assistert befruktning. Derfor må det være gode kontrollmekanismer. Regelen må være adopsjon i de tilfellene der det ikke er biologiske bånd mellom barnet og de som ønsker å være foreldre.
Jeg forstår de som opplever adopsjonsprosessen til å ta for lang tid og den er forbundet med usikkerhet. Det må statsråden rydde opp i. Å bruke begrepet menneskehandel bygger heller ikke den nødvendige tilliten mellom foreldre og myndigheter.
Men i andre tilfeller er motstanden mot å bruke adopsjonsreglene begrunnet i de voksnes egne behov. For eksempel når to homofile menn får to barn med samme eggdonor, båret frem som tvillinger av en surrogatmor. Hvis de ikke vil avklare biologisk far til barna, fordi de ønsker å være like mye fedre til begge barna, så er det deres valg som voksne som setter barnets rettsstilling i fare, ikke myndighetens krav.
De voksnes ansvar
Det retoriske poenget: «Vi har ikke noen å adoptere ifra, fordi surrogatmoren har fraskrevet seg foreldreskapet» holder ikke.
At en oppsøker land med de mest liberale regler for surrogati kan ikke senere bli brukt som argument mot regler for å sikre barnet.
Norge har et forbud mot surrogati men vi må forholde oss til Europarådets anbefalinger. Prinsippene der fastslår at kvinnen som føder barnet skal regnes som barnets mor. Land som tillater surrogatmorskap må i sin interne lovgivning sikre at kompetent myndighet ivaretar hensynet til barnets beste ved overføring av juridisk morskap. Det vises i denne sammenheng til at avtaler om surrogatmorskap ikke skal kunne tvangsgjennomføres, at surrogatmødre ikke skal motta noen materiell kompensasjon for avtalen og at surrogatmoren ved fødselen skal kunne velge å beholde barnet. Vi ser at veksten i bruk av surrogati internasjonalt i liten grad foregår i de land som forholder seg til Europarådet anbefalinger, men i land som har svakere rettssikkerhet for kvinne og barn.
Vi kan aldri komme vekk fra at det største ansvaret for å ivareta barnet i denne situasjonen hviler på de voksne som velger å reise til utlandet for å få barn ved hjelp av metoder som er ulovlige i Norge. De kan ikke i etterkant skylde på myndighetene hvis de selv opptrer på en slik måte at deres barn mister sin rettssikkerhet.
Vi som ønsker en demokratisk forankret nasjonal lovgivning på området er avhengig av at det føres en åpen og bred debatt om så krevende spørsmål. Debatten VG har klart å reise er avgjørende for at både barneloven og bioteknologiloven på dette området blir utformet etter en bred debatt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00