Beskytt Oslo mot staten

*Vi er ikke tjent med en by som er et museum.

*Det virker som et statlig eiendomsforetak kan se bort fra lover og kommunale vedtak.

KULTURMINNER

Larre

Sten Sture Larre, Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus

Ingeborg Magerøy, fagkonsulent, Fortidsminneforeningen

Takket være en gjeng unge husokkupanter, er det nå mediefokus på en historie om statlig ødeleggelse av kulturminner i Oslo. Okkupantene flyttet inn i Torggata 13, fikk stort oppslag i media og fikk satt søkelys på at gårdene har stått tomme i årevis.

I 2008 vedtok Oslos bystyre at tre murgårder fra 1800-tallet ved Youngstorget er så viktige for byen at de ble regulert til bevaring. To statlige aktørers handlinger saboterer det vedtaket; et departement og et eiendomsforetak.

Riksantikvaren grep inn

Entra Eiendom (tidligere Statsbygg og heleid av Nærings- og handelsdepartementet), statens eget foretak for eiendomsforvaltning, kjøpte i 2002 Youngs gate 7 og 9 og Torggata 13. Vel vitende om at gårdene hadde fått setningsskader på grunn av byggingen av Sentrum politistasjon/ Politidirektoratet i samme kvartal, og at Byantikvaren vurderte dem til å ha høy bevaringsverdi. Ikke nok med det, på 1990-tallet var det stor strid om dette kvartalet, det såkalte Tukthuskvartalet.

Ingeborg

Flere planforslag ble fremsatt, og Riksantikvaren gikk til innsigelse mot planer som innebar riving av disse gårdene. Fordi bebyggelsen hadde nasjonal kulturminneverdi.

Men hva gjorde Entra etter overtagelsen i 2002? De startet opp et reguleringsarbeid med det formål å få rive gårdene. Den riveplanen møtte motbør fra både kommunen og Riksantikvaren, og Plan- og bygningsetaten i Oslo fremmet et alternativt forslag; en bevaringsplan.

Et tredje alternativ som byrådet bestilte i 2007, der bare fasadene ble bevart, ble også besvart med innsigelse fra Riksantikvaren.

I 2008 vedtok dermed bystyret, Oslo kommunes høyeste organ, bevaringsforslaget. Men Entra gir seg allikevel ikke. Nå er de i gang igjen, med enda et forslag, der gårdene rives og noen mildt sagt unøyaktige kopier av de gamle treetasjes fasadene tenkes oppført. Og bak fasadene skal det tyte opp en kontorblokk på 8 etasjer!

okupanter

Urbane kvaliteter

Dette må betraktes som utmattelsestaktikk. I stedet for å respektere kommunens og Riksantikvarens intensjoner og vedtak fra første stund, og starte istandsetting av bygningene slik enhver seriøs eier forventes å gjøre, har Entra latt dem ligge brakk. Hadde Entra reparert skadene med en gang etter overtagelsen, ville istandsettingsjobben vært mye mindre enn den nå er blitt, og gårdene kunne ha utgjort fullt brukbare utleiearealer i mange år. Oslos murgårdsbebyggelse har nasjonal og internasjonal arkitekturhistorisk verdi, den er lønnsom, og populære områder som Frogner og Grünerløkka beviser dens urbane kvaliteter.

Aftenposten Aften spør Entras Bjørn Holm, i oppslaget fra 16. juni, om det er greit at et statlig selskap går imot kommunale vedtak.

Holm svarer: Vi er ikke tjent med en by som er et museum. Vi er en ren kommersiell aktør, og selv om vi er opptatt av samfunnsansvar, betyr ikke det å pusse opp bygninger ingen er interessert i å bruke.

Entras holdning er altså at de ikke vil pusse opp gårdene fordi de ikke er enige i kommunens bevaringsvedtak. Anser Entra at man kan velge kun å følge vedtak man er enig i? Entra synes å mene at man som et stort, statlig eiendomsforetak kan se bort fra lover og kommunale vedtak. Det har åpenbart heller ikke gjort inntrykk at Riksantikvaren gjentatte ganger har påpekt gårdenes nasjonale verdi og at Stortinget har vedtatt nasjonale målsettinger for kulturminnevernet som er på kollisjonskurs med Entras opptreden.

Bevisst trenering

Da Stortinget i 2009 skulle vedta byggesaksdelen til den nye Plan- og bygningsloven, var et bredt flertall på Stortinget enige om at kommunene trengte en lovhjemmel for å kreve at bevaringsverdige bygninger blir tatt ordentlig vare på av eier. Den hjemmelen ville ikke de rødgrønne (les: Senterpartiet) ta inn som en paragraf i loven, men de skulle kompensere med en forskrift i stedet. Stortinget bestemte at den forskriften skulle være på plass innen 1. juli 2010, og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) fikk jobben med å lage den.

Det er nå gått et år siden den fristen utløp, og ennå har den ikke engang kommet ut på høring. Det er vanskelig å ikke oppfatte det hele som bevisst trenering fra det Senterparti-styrte KRD for å unngå at landbruket må forholde seg til regler mot forfall av bevaringsverdige bygninger.

hanekam

Men dette er en forskrift som særlig er viktig i byene, der tomteprisene er høye og presset på å rive og bygge nytt og større er stort. Torggata 13 og Youngs gate 7 og 9 er kroneksempler på forskriftens betydning. Hadde en effektiv forskrift vært på plass når den skulle, ville Entra nå vært pålagt av Oslo kommune å istandsette de tre gårdene. Til beste for kulturminnverdiene og for livet på Youngstorget. KRDs trenering viser manglende respekt for et stortingsvedtak.

I beste fall vil Entra få øye på at denne saken hverken tjener samfunnet eller deres eget omdømme.

I verste fall vil de fortsette å ignorere plagsomme vedtak i Oslo kommune og føringer fra Stortinget. Så lenge Navarsete holder igjen forskriften, er dette faktisk mulig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00