Det er en annen tid nå

* 22. juli vil markere et skille mellom de som forstod hva som skjedde og de som anser det hele som en avsporing fra den gamle debatten, skriver Bjørn Stærk.

Bjørn Stærk, blogger Bjørn Stærk

Det mest interessante spørsmålet du kan stille om en persons verdensbilde er hvilket tiår de formet det i.

Utdaterte modeller
Etter 11. september var det en del kommentatorer som avslørte at de hadde falt akterut utviklingen ved å tolke hendelsen med utdaterte modeller, ofte venstreradikale ideer med opphav i 60- og 70-tallet som ikke ga noen måte å forstå en konflikt hvor fanatiske muslimer var gjerningsmennene, og amerikanere uskyldige ofre.
Mange av oss fant derfor nye forklaringsmodeller som passet bedre med virkeligheten etter 11. september. De nye stemmene vi fant på nettet og blant politikere var på høyresiden, de var innvandringskritiske, og islamkritiske. De befant seg nærmere virkeligheten, med et bedre innstilt moralsk kompass.
Nå, etter terrorangrepene 22. juli, utført av en fanatisk motstander av islam og det flerkulturelle samfunnet, skjer det igjen. Alt har ikke endret seg. Men nok har endret seg til at vi ikke ukritisk kan bruke gamle modeller på den nye virkeligheten.
Og denne gangen er det nettopp innvandringskritikere og islamkritikere på høyresiden som risikerer å falle akterut.

Fra deres kant
Problemet deres er at terroristen kom fra deres kant av det politiske spektrum. Manifestet Behring Breivik publiserte på internet før ugjerningen er full av tekster fra det sterkt anti-islamske counterjihad-miljøet på nettet. Verdensbildet og retorikken er ekstrem, men det skremmende er hvor kjent det er. Vi har sett like ekstreme tanker i nettdebattene, og vi har hørt ekko av dem fra våre innvandringskritiske politikere.
Jeg vil ikke nå fordele skyld. Ingen av skribentene Behring Breivik støtter seg til oppfordrer til vold. Men mye av retorikken som er brukt har implisitt lagt opp til vold.
Ta f.eks. anklagen om at den politiske eliten i Europa er «forrædere» som dytter oss uunngåelig mot en borgerkrig med muslimene.
Dette er ikke i seg selv en oppfordring til vold. Men det ligger implisitt i ordbruken. Hva gjør man normalt med forrædere i krigstid? Man skyter de. Hva gjør man i en borgerkrig? Man melder seg til tjeneste for den siden man støtter.
Ansvaret for 22. juli ligger hos Behring Breivik. Men vi aner her et forhold mellom ord og handling som vi kjenner igjen fra andre former for ideologisk motivert vold, begått av anarkister, nazister, kommunister, og islamister.
Det er en todeling hvor mange bare har det i munnen, men noen gjør ord til handling. De som har det i munnen snakker om den store konspirasjonen, om landsforrædere og den kommende krisen. Og så kommer en handlingens mann og trekker retorikken til sin naturlige, blodige konklusjon.
Den store testen nå for innvandringskritikere er om de vil klare å rydde opp i denne floken. Det vil kreve en stødig hand å trekke linjen mellom legitim kritikk av politiske motstandere, og retorikk som umenneskeliggjør dem.

Samme standard
Vi trenger kriterier vi kan bruke likt på alle ideologier. Velger vi å fordømme ikke-voldelige islamkritikere fordi de tegner et verdensbilde hvor vold framstår som en naturlig utvei, må vi også fordømme ikke-voldelige islamister som gjør det samme. Frikjenner vi den ene gruppen, fordi det bare er ord, må vi gjør det samme med den andre. Samme standard for alle.
En annen viktig test for innvandringskritikere vil være om de klarer å snakke om angrepene som faktisk har skjedd, uten å vri det tilbake til å handle om muslimer og den fæle venstresiden.
Internasjonale reaksjoner fra islamkritikere som Bruce Bawer tyder på at de feiler denne testen. Reaksjonene har vært av typen: «Det er jo fælt, men det ville ikke skjedd hvis innvandringsdebatten var åpnere.» Og: «La oss nå ikke la en gal manns handlinger distrahere oss fra det virkelige problemet, som er muslimsk innvandring.»
For ti år siden, etter 11. september, ville de tilsvarende reaksjonene hørt slik ut: «Det er jo fælt, men det ville ikke skjedd hvis ikke amerikanerne gjorde så mye ugang.» Og: «La oss nå ikke la en gal manns handlinger distrahere oss fra det virkelige problemet, som er at USA er en trussel mot verdensfreden.»
Det er ingenting galt i å være kritisk til innvandringspolitikken, eller å påpeke at Europa har uløste integreringsutfordringer, slik det heller aldri var galt å kritisere amerikansk utenrikspolitikk.
Men de gamle modellene må justeres. De kan ikke brukes slik de er.

Tunge tanker
Vi er mange nå de siste dagene som har tenkt hardt og lenge på om noe vi noensinne har skrevet om islam eller innvandring kan ha gjort at terroristen følte seg mindre alene, der han satt i ensomhet i årevis og forberedte denne ugjerningen. Det ærlige svaret: Sannsynligvis. Det må vi ta inn over oss før vi kommer videre.
Innvandringsdebatten vil omsider starte opp igjen, og, uavhengig av angrepet, ønsker jeg en åpen debatt hvor alle saklige innspill slipper til.
Men som etter 11. september vil det nå være et nytt skille, mellom de som virkelig følte og forstod hva som skjedde 22. juli, og de som anser det hele som en avsporing fra den gamle debatten og de gamle forklaringsmodellene de hadde så kjær.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

4 kommentarer

  1. [...] Bjørn Stærk har et innlegg i VG i dag hvor han skriver godt om terrorangrepet som et tidsskille, og som også vil skille de som forstår at det er en ny tid og de som vil fortsette debatten på den gamle måten. Jeg har referert til Stærk for et par dager siden også i dette blogginnlegget. [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. For å sitere Moses:
    “Der er intet nytt under Solen.”

    Menneskene har ikke forandret seg.
    Det har bare verktøyet.

    Og religion er et verktøy for de som vil bruke det.
    Men det forandrer ikke naturen bak mennesket.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    kungfuz - juli 30, 2011 at 12:53 pm
  3. [...] Update: A shorter, Norwegian version of this essay was published in VG. [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  4. [...] Hvilke konsekvenser skal dette få for oss andre, mer jordnære? Igjen er det naivt å si at fordi knapt noen innvandringsmotstandere har oppfordret til vold, så kan innvandringsdebatten fortsette som før. På samme måte som bilbomben etterlot et krater i Regjeringskvartalet, har 22. juli etterlatt et krater i bevisstheten vår. Landskapet har endret seg. [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    En naiv vinkling « Essays by Bjørn Stærk - august 12, 2011 at 5:17 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00