Felleskamp mot frykt

* Breivik hentet mye av sin inspirasjon fra folkemorderne på Balkan.

* Hat og ekstrem nasjonalisme er ødeleggende.

* La oss utrope alle ekstremister til våre samfunnsfiender

Sylo Taraku, statsviter og medlem av LIM-nettverket. Opprinnelig fra KosovoSylo Taraku

Raske samfunnsendringer som følge av en stadig mer globalisert verden har mer enn noen sinne gjort oss besatt av identitet. I Europa har spesielt migrasjonen fra muslimske land skapt en økende uro.
På gruppenivå
Innstramningstiltakene de siste årene har ikke bremset folks økende skepsis. En ny undersøkelse viser at over halvparten av de spurte ønsker slutt på innvandring. Mange har legitime bekymringer over innvandringens konsekvenser, men noen sitter inne med en frykt som stikker dypt: frykten for demografiske endringer som vil resultere i et muslimsk flertall og i verste fall innføring av et sharia-regime. Riktignok finnes det muslimske fundamentalister som har en slik drøm. Men problemet blir når muslimer som gruppe tillegges en slik hensikt med sin migrasjon til Europa. Anders Behring Breivik virker svært preget av myten om at vi er på vei mot «Eurabia», en myte som har florert i bloggsfæren han er en produkt av, men ikke bare der: den har blitt en del av islamdiskursen i Europa.
Nå er det tid for selvransakelse og moderasjon, men innvandringsdebatten må forbli åpen. Det er fullt mulig å finne en balansegang mellom å bekjempe konspirasjonsteorier og hatpropaganda, og å kunne ha sterke meninger om innvandring og integrering. Utfordringen er å ikke la reelle bekymringer slå over i vrangforestillinger og irrasjonell frykt.

Som på Balkan
Det er hinsides å oppleve at massakre kan skje i et land som Norge, men vi trenger ikke å gå lengre tilbake enn til Balkan på 90-tallet, hvor jeg flyktet fra, for å se hvor ødeleggende hat og ekstrem nasjonalisme kan være. Og det er nettopp blant folkemordere der, som Radovan Karadzic, Breivik henter mye av sin inspirasjon fra. Det synes som han implisitt er fascinert av massakrer og deportasjon som statspolitikk. NATO-intervensjonen mot Serbia i 1999 anser han som vippepunktet som fikk ham til å gå videre med sine terror-planer. Balkan-krigene var bare et forspill foran den kommende multikulturelle krigen i Europa som skulle resultere i utrenskning av alle muslimer fra kontinentet.
22/7 er en påminnelse om propagandaens rolle i produsering av massemordere – også i fredstid. En av propagandaens funksjoner er å overforenkle verden. Et slående eksempel er hvordan historien om krigene på Balkan sees på med nye briller. Fortellingen om at USA og NATO bombet det kristne Serbia for å redde utsatte muslimer passer ikke inn i verdensbildet som er skapt etter 11.september – verken for ekstreme islamister som ser på USA som den store satan, eller av krefter i Europa som er besatt av forestillingen om den muslimske fare. Det at Balkan-muslimer er sekulære og sterkt pro-vestlige forstyrrer konspirasjonsteorier om trusselen fra en entydig og ond fiende. Derfor blir de i Breiviks manifest assosiert med jihadister og beskyldt for å drive med «indirekte folkemord» gjennom å føde barn. NATO blir på sin side beskyldt for å inngå en forrædersk allianse. Erfaringsmessig kan veien fra en slik demonisering av «fienden» til grusomme handlinger være smertelig kort.
Kombinasjonen av en renhetsideologi og et forvrengt verdensbilde deler Breivik ikke bare med sine helter på Balkan, men også med jihadister han ønsker å redde Europa fra. Vi snakker her om mennesker som gjør ekstremt onde handlinger i den tro at de gjør noe godt, på vegne av sitt folk, sin religion eller menneskeheten. «Idealistisk ondskap» kaller filosofen Lars Fr.H. Svendsen det.
Ingen religion eller ideologi har monopol på ekstremisme, og én form for ekstremisme kan aktivisere en annen. Derfor må vi være på vakt mot alle former for ekstremisme. Organisasjonen Quilliam i Storbritannia, som består blant annet av tidligere muslimske ekstremister, forebygger «home-grown» jihadisme ved å utfordre fortellingen om Vesten som «korsfarere» som er ute etter å knuse islam og muslimer. Tilvarende bør man gjøre med propagandaen fra nasjonalistiske krefter som har gjort korsfarerne fra middelalderen til sine forbilder.

Fellesprosjekt
Styrker vi tilliten og tilhørigheten til samfunnet, styrker vi samtidig
også immunforsvaret mot hatpropaganda. Norske politikere har tidligere snakket om «det nye norske vi», men uten å kunne skape stor entusiasme for det. Tragisk nok har vi fått en god anledning nå. Det sies fra sosialantropologisk hold at et fellesprosjekt er viktig, men at ingenting kan styrke en vi-følelse mer enn en felles fiende. La oss derfor utrope alle ekstremister – alle fanatiske renhetsdyrkere – til våre samfunnsfiender. Samtidig må vi fortsette debatten, og vise at vi tar utfordringer knyttet til innvandring og integrering på det største alvor.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

3 kommentarer

  1. An excellent article can improve people’s quality, enhance the knowledge of the grade, I really like this article, and thank you for sharing. by the way, Our own
    brand purses for cheap store along with traditional excellent, superb style and preferential value. If you’re looking intended for most affordable,organization design and style
    coach patchwork bags, that you’ve visit the absolute right place. We have now quite a few lower price new coach handbags from which to choose that have been affordable and series along with your price range.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    replica purses - august 4, 2011 at 11:13 am
  2. Apropos ”samfunnsfiender”: ønsker å presisere at jeg tenker på ekstremister som bruker eller legitimerer vold og trusler som politiske virkemidler. Det jeg ønsket å få frem er viktigheten av å samles i kampen mot alt det som truer demokratiet vårt. http://bit.ly/pTI95T

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Sylo Taraku - august 5, 2011 at 1:01 am
  3. [...] det tidligere Jugoslavia kommer også Sylo Taraku, som nå bor i Drammen og er en leder i NOAS. Han skriver i VG om erfaringene fra sin region i forhold til disse spørsmålene, og hvordan vi bør samle oss mot [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00