Politisk retorikk og vold

* Det beste våpenet mot ekstremistisk tenkning er en mest mulig åpen og fri debatt.

Kaare Skagen, professor (HiO)Skagen

Mens det ennå er tid for sorg etter de grusomme hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli, er debatten om ytringsfrihetens grenser startet. Påvirket av inntrykkene fra politisk motiverte massemord er det fristende og forståelig å ønske et forbud mot den usmakelige voldsretorikken på Internett. På Internett florerer usmakelig jødehat og annen rasistisk hets og skjellsord som «quislinger» og «forrædere» mot valgte politiske ledere. Det ville knapt være noe savn i vår hverdag om disse retoriske overtrampene forsvant. 22.7. har vist at slike ekstreme ideologier er forbundet med usmakelige personangrep og hjerteløse voldshandlinger. Noen hevder i dag at uttrykk som «quislinger» og «svikere» må forbys fordi de implisitt innbyr til voldshandlinger.

Som i 70-årene
I dag er det naturlig nok høyrekstremismen som opptar oss. Men for de som husker 70-årenes politiske kamper bringer den høyreradikale internett-retorikken minner om en lignende språkbruk. Det marxist-leninistiske partiet AKP – som hadde de kommunistiske landene Albania og Kina som sine idealer – elsket å skjelle ut lederne i Arbeiderpartiet og LO som politiske svikere mot arbeiderklassen. Selv husker jeg som aktiv SV-er spesielt godt kommunevalgkampen i 1975 da SVere ble utnevnt til «quislinger» og «femtekolonnister». AKP hadde det året fått for seg at Sovjet-Unionen ville starte tredje verdenskrig ved å okkupere Norge. Og i det nyokkuperte Norge ville partiet SV spille rollen som «quislinger».
Den gang tok vi ikke skjellsordene fra AKP særlig alvorlig. Men hva ville skjedd om en einstøing hadde tatt til våpen og siktet seg inn på noen av «quislingene»? Da hadde vi vel fått en debatt som ligner den vi har i dag der noen ønsker å gi medansvar til de som har konstruert den politiske horisonten massemorderen henviser til. Den gang oppfordret ikke AKP til vold mot personer. Egentlig kom heller ikke partiet i gang med noen konkret planlegging av revolusjonen sin heller. Men krigsretorikken florerte den gang som nå: «Væpna revolusjon» var et slagord, og partiet forsvarte gjerne Stalins masseutrenskninger i Sovjet-Unionen.
I 1970-årene fikk vi en vesteuropeisk terrorgruppe med røtter i Vest-Tyskland. Baader-Meinhof-gruppen drepte i en 20-årsperiode frem til 1990 minst 34 mennesker. I 1975 ble den vest-tyske ambassaden i Sverige okkupert og to ansatte drept. Baader-Meinhof hadde røtter i en venstreradikal, sosialistisk studentorganisasjon som ville bekjempe USA i Europa.
I 70-årene trodde de fleste av oss at «væpna revolusjon» var en latterlighet i Norge, på samme måte som vi ikke kunne forestille oss en høyreradikal politisk massemordaksjon i 2011. Den ekstreme retorikken fra marxist-leministene ble aldri rettsforfulgt såvidt jeg vet, og oppstyret rundt den venstreradikale revolusjonen i Norge døde ut etter noen år. Baader-Meinhof oppløste seg selv i 1991 etter omfattende politiinnsats. En bred og demokratisk ytringsfrihet overlevde i hele Vest-Europa.

Fritt og åpent
Det beste våpenet mot ekstremistisk tenkning er et samfunn der de politiske beslutningene har tillit i brede lag av folket. Og veien til gode politiske beslutninger er en mest mulig åpen og fri debatt. Vi kan ikke forby politiske villfarelser og enøyde profeter, og vi må godta en del skjellsord også. Politiske ekstremister viser gjerne til at de blir stengt ute fra offentlig debatt. Svaret er å tvinge både venstre- og høyreradikale ekstremister inn i debatt der de blir konfrontert med krav til fakta og dokumentasjon.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

5 kommentarer

  1. Joa, det er vel og bra det, men hvordan skal ekstremistene tvinges inn i debatten? De ser vel gjerne massemediene som en del av konspirasjonen, og foretrekker å holde “debatten” på sin egen hjemmebane på nettet. Der slipper de for en stor del motforestillinger?

    Og skal enhver konspirasjonsteori, ala det vi finner f.eks på Nyhetsspeilet, tillates spalteplass?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Hjorthen - august 10, 2011 at 11:18 am
  2. Tror ikke Baader-Meinhof (RAF) ble oppløst før i 1998.

    Du glemmer å nevne Blekingegade-banden, som ranet banker og verditransporter for å finansiere palestinske grupper. I tillegg til å planlegge kidnapping og pengeutpressing. Og som stjal våpen fra militære lagre (påstått å ha gjort dette i Norge).

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Pleym - august 10, 2011 at 3:17 pm
  3. Interessant parallell, men den halter litt. Så vidt jeg vet, uten å ha hatt noen tilknytning til bevegelsen noen gang (og jeg var dessuten baby på søttitallet), mente da aldri AKP at de skulle ta initiativ til våpenbruk.

    Etter hva jeg forstår mente de at bedriftene og overskuddet tilhørte de ansatte, og at utbytte til private eiere var tyveri. Om de ansatte tok kontroll og eierskap over det AKP mente var rettmessig deres (noe man kan være enig eller uenig i) var de imidlertid redd for at de nåværende eierne ville forsvare sin eiendomsrett med politi og våpenbruk. Da gjaldt det å kunne forsvare seg, og å vite hvem man kunne stole på.

    Synes ikke dette scenariet høres helt urealistisk ut, særlig ikke med tanke på det formidable våpenlageret som ble funnet i veggen hjemme hos en skipsreder da stay-behind-nettverket ble avslørt.

    Baader Meinhof var en terrorgruppe – antidemokratisk, elitistisk og med holdninger om at de alene står hevet over lov og moral. Sprenge bomber og terrorisere den øvrige befolkningen var på mange måter gruppas eneste mål. AKP mente at et flertall i befolkingen har rett til å oppheve lovverket gjennom handling, og at det er en mer realistisk måte for dem å få sin rett på enn gjennom de etablerte institusjoner og prosedyrer. Det er kanskje en litt desillusjonert holdning i forhold til demokratiet, men de holdt seg jo i hovedsak til at det var flertallet som hadde rett.

    Nå var jo aldri AKP i nærheten av å få flertall for sine synspunkter. At de heller ikke prøvde seg på noen “soloraid” i håp om å vinne oppslutning underveis, viser vel at de i hovedsak er demokratisk anlagt.

    Er litt lei av at venstresiden stadig blir beskyld for å ha planlagt statskupp, når det ikke er tilfelle. Etter hva jeg har forstått var doktrinen nettopp at de selv skulle løse konflikter med ord og (i hovedsak) fredelig handling, men at de ikke hadde tillit til at motstanderne kom til å holde seg på den rene sti. Hendelser som “vi” og våre allierte var del av i eget og andre land på denne tiden var jo ikke akkurat egnet til å styrke tilliten til at høyresiden og bedriftseiere er villig til å løse alvorlige samfunnskonflikter med fredelige midler. Jeg mener AKPs våpentrening minner mer om å ha en plan B enn et ønske om å terrorisere samfunnet.

    Jeg tror grunnen til at man ikke tok skjellsordene fra AKP “alvorlig” nettopp var at de var basert på argumenter som det var mulig (om enn slitsomt) å argumentere mot. Og AKP gikk inn i alminnelige organisasjoner for å argumentere for sitt syn, hvor det gikk an å møte dem.

    Som “hjorten” skriver, problemet i dag er hvordan du skal få personene bak de ekstreme synspunktene inn i fora hvor de lar seg argumentere med. Kan hende er man selv nødt til å oppsøke deres nettsteder for å argumentere der. Det vil være slitsomt, og det er grunn til å tro at debatten stadig vil flytte fra sted til sted, men i det minste er det mulig å påpeke hvor feil de tar.

    Om du skulle ha lyst til å lete etter noen på venstresiden som det er mer naturlig å sammenlikne med vil jeg tro “tjen folket” er en bedre kandidat. De later til å mene at en liten og moralsk overlegen elite kan forbedre verden på egenhånd, og at den har rett til å gjøre det som er nødvendig. Det er vel egentlig sånne tanker som er kjernen i antidemokratisk tankegang.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    eirik - august 10, 2011 at 4:18 pm
  4. [...] Skagen viser i sin kommentar, Politisk retorikk og vold, til hvordan verken ytre venstres krigsretorikk, eller Baader Meinhofs terrorhandlinger på [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  5. [...] Politisk retorikk og vold | VG Debatt * Det beste våpenet mot ekstremistisk tenkning er en mest mulig åpen og fri debatt. Source: vgdebatt.vgb.no [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00