Sympatiens bølgedaler

Det er noe mer enn en bølge av sympati som skyller Arbeiderpartiet tilbake til historiske høyder på meningsmålingene foran årets valg, skriver Beate Nossum.

Beate Nossum, fagansvarlig for samfunns- og myndighetskontakt i Burson-MarstellerNossum

En trenger ikke være klarsynt for å spå at 22/7 vil påvirke årets lokalvalg. Derfor er det flere ordførerkandidater enn Carl I. Hagen som skjelver i buksepressen nå. Om lokale høvdinger har slitt med å flytte fokuset fra de nasjonale overskriftene til den lokale virkeligheten i tidligere valg, er strømningene blant velgerne på tvers av kommune- og fylkesgrenser historisk sterke ved inngangen til dette valget. Tendensen ble seinest bekreftet i en måling i DN i går: Aps oppslutning ligger rundt 40 prosent. Den ene lokalpolitikeren etter den andre ser sine planlagte kampsaker drive bort og av gårde. Argumentene raser ut som hjelpeløse veistrekninger i flommen.

Mer enn følelsesskred
Siv Jensen ga frustrasjonen et ansikt i VG tidligere denne uka, da hun håpet at denne sympatibølgen snart går over. «Det handler egentlig bare om å få tilbake debatten som vi hadde før», sa Jensen.
Men det er mye som tyder på at den bevegelsen vi ser er mer enn et enestående skred av følelser. Stemningen forteller at velgerne er berørt av spørsmål som får diskusjoner om asfaltering og bompenger til å virke små og ubetydelige. Den såkalte «debatten om debatten» burde ikke handle om hvilke ord vi bruker, men hva vi snakker om.
Debatten som innleder årets valgkamp handler ikke om privatisering av offentlige tjenester, kommunalt byråkrati, hvor veien skal gå eller hvor skapet skal stå. Det handler om hvilke basisverdier som ligger til grunn for det norske samfunnet, hvilke verdier vi ønsker å identifisere oss med. I Oslo forsøker FrP med støtte fra Høyre å styre utenom den rådende stemningen gjennom å kjøre frontalangrep mot byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn og Oslo Aps holdning til eiendomsskatten. Det er ren risikosport i disse tider.

Reelt verdivalg
Årets valg ligger an til å bli noe så sjeldent som et verdivalg. At velgerne strømmer til Arbeiderpartiet skylles ikke bare sympati. Det skyldes også at det brede lag av velgere støtter opp om partiets holdninger i de vanskelige spørsmålene som terrorhandlinger reiser. Og at de tradisjonelle verdiene Arbeiderpartiet står for har fått en dypere mening for mange.
Fellesskap og solidaritet hadde gått av med pensjon da det smalt i regjeringskvartalet. Begrepene har gitt begrenset mening i et moderne samfunn fostret på raus velferd og underholdende fredspriser. De har vært støy på den oljesmurte linja. Nå gir ordene mening igjen. Når velgerne flokker seg rundt Jens Stoltenberg er det ikke bare fordi han har utvist stort lederskap i et land av sorg, det skyldes også at Ap med tung troverdighet kan bruke disse utvaskede begrepene. Solidaritet og fellesskap. Terroren har skapt en mer folkelig forankret erkjennelse av at politikk dypest sett handler om verdier. Grunnleggende verdier det er verdt å hoppe ned fra gjerdet for.

Endret landskap
Det er derfor ikke sikkert at alle politiske avskygninger har grunn til å se frem til at sympatibølgen legger seg. Det er tross alt, når alt kommer til alt, ingenting som endrer et landskap mer enn bølger.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

2 kommentarer

  1. Her blander du lokalvalg og stortingsvalg. Lokalt er ikke sympatieffekten særlig stor, og det burde den heller ikke være. Alle partier støtter opp om felleskapet i Norge. Jens får kred fordi han var statsminister da dette skjedde. Fabian får kred i Oslo fordi han var ordfører da dette skjedde. Disse personene har gjort jobben sin, verken mer eller mindre. Å gjøre dette til noe mer enn det er helt på viddene.

    Har skrevet et blogginnlegg om dette her: http://norskvirkelighet.blogspot.com/2011/08/selvskudd-fra-burson-marsteller.html

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Petter Svarte - august 19, 2011 at 2:58 pm
  2. Her forsøker altså artikkelforfatteren å hevde at APs økte oppslutning etter 22.7. ikke skyldes sympatistemmer, men at stadig flere ser at AP-folk har bedre verdier enn andre og altså er bedre mennesker? Hadde vært ingeressant å høre noen argumenter for hvordan dette skal være sant? På hvilken måte representerer AP solidaritet og fellesskap bedre enn andre partier?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Pepsigro - august 19, 2011 at 3:19 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00