Til de voksne


* Debatten om innvandring er dårlig egnet til å opplyse det store flertallet.
* Foreldrene har størst innflytelse på barnas holdninger, og derfor det største ansvaret.

Heidi Helene Sveen, pedagog og samfunnsviterheidihelenesveen

«Etter og (sic!) ha lest en del av budskapene til Breivik må jeg si meg enig i mye av det han sier», skriver Lars-Petter (20), på bloggen sin. Han synes at den «terrorsiktede har et poeng». Bloggposten genererer 198 kommentarer. De aller fleste er heiarop. Etter at jeg begynte å skrive denne kronikken, har Lars-Petter slettet innlegget. Kritikken som fulgte ble for vanskelig å håndtere. Nå føler han seg kneblet av alle kommunistene som «Norge flommer over av». Er Lars-Petter den nye Fjordman, bloggeren som inspirerte den siktede?

Vanlig ungdom
Sannsynligvis ikke. 20-åringen kommer fra en velstående familie, har Paris Hilton som forbilde og av interesser nevner han shopping og champagne. Utover sin irrasjonelle frykt for muslimer, tror jeg ikke han er nevneverdig politisk engasjert. Det ville overraske meg stort om han følger med på samfunnsdebatten. Jeg er temmelig sikker på at det samme gjelder for flertallet av de 198 unge menneskene (om vi skal dømme etter den svake ortografien) som kommenterte blogginnlegget hans. Jeg betviler at noen av disse har tilbragt timer, dager og uker med å følge det høyreekstreme miljøet som skriver lange blogginnlegg om trusselen fra islam. Det er med andre ord ikke som følge av indoktrinering over tid fra usunne miljøer som har påvirket disse unges forvrengte verdensbilde. Så hvor har det da sviktet?
De sterke meningene ser ut til å ha delvis rot i noe han har funnet på YouTube, nemlig Walid al-Kubaisis omstridte film «Det muslimske brorskap». «Denne dokumentaren er faktisk interessant og spennende å se», skriver Lars-Petter, og føyer til: «Du vil bli like skremt som meg».

Den redselen synes jeg vi skal ta på alvor. Jeg er ganske sikker på at han ikke er alene om den.
Alle har rett til sin egen mening, men ingen har rett til egne fakta. I kjølvannet av terroranslaget 22/7 er vår kollektive oppmerksomhet skjerpet. Vi er mindre tolerante mot fremmedfiendtlige ytringer, og mange kloke stemmer har oppfordret til felles dugnad mot hatefull grums og det som verre er. Ekstremisme må motarbeides. Jeg støtter oppfordringen. Advarslene mot å bruke hatretorikk er på sin plass. Ord er virksomme, og hatske ord har hatefulle virkninger. Vi skal møte islam- og muslimhets med saklige imøtegåelser og irettesettelser.

Det store flertallet
Samtidig ser jeg at vi ikke er i mål med å adressere utfordringene slik de foreligger. Oppfordringene om felles dugnad har i hovedsak kommet fra et øvre sosialt sjikt av politikere, akademikere, avisfolk og samfunnsdebattanter, og oppfordringene er stort sett rettet mot den samme gruppen. Når det tas til orde for en åpen og bred debatt, så er det lett å tro at den da fanger alle. Men det finnes en relativt stor gruppe som ikke vil ha noen nevneverdig nytte av den politiske debatten, rett og slett fordi de ikke følger med på den.
Veldig mange får bare med seg slagordene og små biter her og der. De leser overskriftene i VG, men tar seg kanskje ikke bryet med å lese artiklene.

Vi glemmer dermed det store flertallet. Denne gruppen må også bli en del av den kollektive dugnaden. Jeg sikter blant annet til foreldrene og deres barn, lærerne og deres elever. Barn starter tidlig med å adoptere sine foreldres holdninger. Foreldrene har hovedansvaret for barneoppdragelsen. Snakk med barna om holdninger og verdier. Øk din egen og barnets bevissthet. Ikke vær tilbakeholden med å veilede barna. Slå ned på alt som kan minne om usunne ideer om muslimer og innvandrere. Øv opp barnas empatiske evne. Lær dem å ta en annens perspektiv ved å sette sine egne behov til side. Lærerne har også et særskilt ansvar. De skal rettlede elevene om forskjellen på rett og galt. Gi elevene faktabasert kunnskap om islam og muslimer, om innvandring og integrering. Luft ut fordommene. Ikke vær redde for normative problemstillinger. Gi normative svar på verdispørsmål.

Ved kjøkkenbordet
Hvorfor er alt dette viktig? Det er viktig fordi denne gruppen utgjør en vesentlig del av det samfunnet innvandrere skal integreres i. Det er viktig fordi den beste måten å bekjempe fremmedfrykt og ekstremisme på, er å ikke tillate et fundament for videre utvikling.
Mye kan gjøres allerede ved kjøkkenbordet hjemme.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. Hmm, ja hva skal en si?

    Hvis vi ser på faktisk forhold så er fremmedkulturelle overrepresenterte i fengsler, dømt i domstoler med våre regler. De er overrepresenterte i trygde- og arbeidsledighetsstatatistikker. Vi lever i en samfunn basert på økonomisk vekst, mens de kommer fra totalitære samfunn hvor man må karre til seg det man kan, og veldig ofte blir kvinnene, ut fra våre hardt tilkjempede normer – behandlet dårlig. Mange representerer kulturer og verdisamfunn som ikke har bidratt til verdenssamfunnet på omtrent 1000 år. For dem har prestestyre og en økt religiøs, klam hånd tatt mer og mer kontrollen, selv i land hvor man til tider har hatt tro på fremvekst av verdier som ligner våre. Våre vestlige samfunn er ikke perfekte, men per i dag mener jeg at det er det beste vi har. Det må være lov å si. Norge er i dag et godt land å leve i, ikke til tross for våre verdier men på grunn av dem. Å fravike viktige verdier, blant annet rundt kvinner er for meg helt utenkelig og verdiene er ufravikelige. Er Vesten truet? Iflg den Nrk-sendte dokumentaren om Muslimsk brorskap er vi det. Det kom fra kjente og aktive muslimer, som også har støtte, i det minste respekt fra kjente muslimer i Norge. Det å snakke med to tunger er lov. Saken om imaner og Khadra er jo et godt eksempel på at dette skjer i Norge. Det som vekket meg litt var at den tidligere lederen av Fremtiden i våre hender, Steinar Lem uttrykte faren for at muslimene skulle komme i flertall, og at dette var en trussel vi måtte være oss bevisst. Dette vet vi skjer gjennom å få mange barn og familiegjenforening. I sin religiøse kamp bruker man, iflg Muslimsk brorskap, kvinnenens påtvugne klesførsel som våpen i kampen, deres “rene” kvinner mot våre “skitne”. Vi lærer ikke våre barn at de skal hate muslimer, eller at de er mindre verdt. De uverdige og “skitne” menneskene er oss det, noe som blir indoktrinert gjennom imaner, prestestyre osv. Vi bør lære våre barn å ikke være naive, og våkne mot dem som taler med to tunger, og som vil forrykke våre hardt tilkjempede verdier, herunder folkestyre og kvinnens rett til likestilling. Det beste vi kan lære våre barn er å tenke selv, slik at de kan se trusselen selv istedet for det jeg mener er naive og historieløse tolkninger fra godtroende sjeler på venstresiden om innvandring og immigrasjon.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Bjørn A. Eikrem - august 20, 2011 at 6:20 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00