Turisme som bistand

Ideen er like genial som den er enkel: La nordmenn bruke sine private penger på bistand gjennom turisme.

Karl-Eirik Kval, statsviter
kval

Tradisjonell u-hjelp har nå i 50 år vist seg ofte å være dårlig fundert og dårlig gjennomført. Tanzania har vært hovedsamarbeidsland og mottatt u-hjelp fra Norge i 50 år. Vi har overført over 22 milliarder kroner til landet. Og med hvilket resultat? Tanzania er et like fattig land som da Norge begynte u-hjelpen for 50 år siden. 22 milliarder kroner og 50 år er kastet bort.

Bistand har feilet
I Aftenposten 25.7.2009 forteller Tone Ellefsrud, som har jobbet syv år som uten lønn ved et sykehus i en landsby i Tanzania, at Norge bør stoppe all bistand til landet. Fordi mesteparten av pengene havner hos de rike. Og fordi det opprettholder et gjennomkorrupt samfunn.
Vi må tenke nytt. Hva med å la staten chartre inn fly og la nordmenn reise subsidiert til land som er fattige, men likevel gode reisemål for turister? Ta Kambodsja som et eksempel: Et lutfattig land, men trygt, turistvennlig og ikke minst svært billig. Landet har mye å by på: Det sagnomsuste Angkor Wat, flotte strender og en spennende hovedstad med typiske severdigheter som Royal Palace, Silver Pagoda, Nasjonalmuseet og Wat Phnom (et kjent buddhisttempel). Kort sagt alt turister måtte ønske seg.
Om staten chartrer hele fly kan prisen per person komme ned i 3500 kroner per person. Da kan følgende regnestykke brukes: Hver og en betaler 1000 kroner for billetten og staten sponser resten. Med en familie på fire som bruker 30 000 kroner i løpet av en tre ukers ferie, har staten betalt 10 000 kroner og turistene tre ganger mer. For hver krone staten spytter inn, går tre kroner til reell og virkningsfull bistand.

Bistand som virker
Om 100 000 nordmenn benytter seg av denne ordningen, vil den koste staten 250 millioner kroner. Noe som tilsvarer mindre enn én prosent av bistandsbudsjettet for 2011. Men pengene som nordmenn ville tilføre økonomien i Kambodsja, vil være tre milliarder kroner. Noe som betyr tusenvis av nye arbeidsplasser og betydelig mindre fattigdom i et hardt prøvet land.
For under to dollar om dagen kan en kambodsjaner kjøpe seg nok mat og drikke for en dag. I badebyen Sihanoukville i Kambodsja jobber det minst hundre mennesker per to hundre meter strand. I tillegg til dem som jobber i restauranter og kafeer, går det selgere langs stranden og byr fram alt fra bøker, kreps, frukt til massasje og pedikyr og mye annet. Og de kjøper tjenester av hverandre. Om en familie på fire kjøper tjenester for ti dollar hver av selgerne på denne stranden, har man sørget for at 20 mennesker kan opprettholde livsgrunnlaget denne dagen.
Protester mot dette forslaget vil helt sikkert komme. Ikke minst fra bistandsarbeidere. Men i stedet for å skape og opprettholde arbeidsplasser i bistandsindustrien og å lønne korrupte politikere i fattige land, har vi med dette forslaget en mulighet til virkelig å gjøre en forskjell for de fattigste blant de fattige. Med et enkelt grep som vil glede både nordmenn og kambodsjanere.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00