Ikke mangel på mat

* Å sende penger er ikke nok for å hindre fremtidige sultkatastrofer.
* Afrika har et enormt potensial for landbruk og mateksport.
* For å ta det i bruk trengs politiske endringer, også i Norge.

Kaare M. Bilden, forfatter av «Mat er Makt»
Kaare

«Før jeg reiste Afrika rundt advarte venner og familie mot at jeg kom til å sulte. Men det var det stikk motsatte som skjedde. Jeg la på meg. Masse!» Lerato Mogoatlhe ler hjertelig. Hun er en svart, sørafrikansk forfatter, som har brukt over ett år på å reise rundt på kontinentet. Jeg møter henne i Cape Town like etter at hun har kommet hjem.
Mogoatlhe forteller at Afrika kan være et overflødighetshorn, der det slett ikke er mangel på mat. Dette hører vi lite om i Norge. Tvert imot har flere statsråder kommet med påstander som «Me har eit etisk ansvar for å produsere meir mat i Noreg, i ei verd der matmangel og svolt er eit stadig veksande problem» (Liv Signe Navarsete). Dette er feil. En rekke forskningsrapporter fra FN slår fast at «matmangel er ikke problemet». De viktigste årsakene til sult er fattigdom og politisk vanstyre, som i Somalia nå, sier FN. Maten finnes, men de som sulter har ikke tilgang.

Potensial
Mogoatlhe sier videre at afrikanske bønder kunne produsert mye mer:
«Afrika har et enormt potensial for jordbruk. Enormt», sier hun. FN bekrefter dette. Kontinentet har gedigne landområder som er blant de mest fruktbare i verden. Likevel er avlingene i mange afrikanske land om lag en tidel av avlingene i rike land. Årsaken er manglende lønnsomhet og forutsigbarhet, sier FN.
Det er derfor både generalsekretær Ban Ki-moon og hans forgjenger, Kofi Annan, kritiserer måten rike land støtter sitt landbruk på: «Det er avgjørende å få bort rike lands subsidier som ødelegger for Afrika» sier Annan. De store prissvingningene på landbruksvarer de siste årene har ikke endret dette, sier FN. Annan gjentok sin kritikk av landbrukssubsidiene 25. juni i år.
Dagens landbruksstøtte fører ofte til stor overproduksjon i USA og Europa. Overproduksjonen dumpes på verdensmarkedet til en kunstig lav pris. Slik utkonkurreres bønder i fattige land, både på sine hjemmemarkeder og på verdensmarkedet, til tross for at de egentlig produserer billigere.
Derfor tvinges mange til å være selvbergingsbønder. De har ingen inntekt. Det er ekstremt sårbart. Om bare en avling slår feil, er katastrofen rett rundt hjørnet. Det er USA og EU som er hovedproblemene her, men Norge legitimerer deres politikk og benytter samme type landbruksstøtte.
Mye av landbruksstøtten i rike land stimulerer til en mest mulig intensiv drift. Dette bidrar til overforbruk av diesel, maskiner, kraftfôr og kunstgjødsel. Men andre former for landbruksstøtte er greit, sier FN. Derfor bør Norge jobbe for at alle rike land legger om subsidiene, og heller støtter bærekraft og dyrevelferd, kulturlandskap og distriktsbosetning.

Gode intensjoner
Hvorfor hører vi så lite til disse argumentene? Det bør både bistandsbransjen og nyhetsmediene tenke gjennom. Bistandsbransjen har et stort propagandaapparat, og snakker som om bistand alene er en tilstrekkelig løsning. Bransjen ignorerer at det også trengs politisk endring, som reform av handelspolitikken. Her har særlig Norad og kommunikasjonsdirektør Kjell Terje Ringdal sviktet sitt ansvar.
Mange bistandsaktører går langt i å fremstille Afrika som et sted der ingen skulle tro at noe kunne gro. Eksempelvis bruker SOS-barnebyer bilder av et uttørket, oppsprukket jordsmonn i sine annonser. Dermed virker det usannsynlig at fattige land har et stort potensial innen landbruksproduksjon og -eksport. Slik kan bistandskommunikasjon virke mot sin egentlige hensikt. Det synes ikke viktig å diskutere handelspolitikk for å bekjempe fattigdom i land der det bare er tørke og elendighet.

Lite debatt
Dette inntrykket forsterkes når NRK Dagsrevyen prioriterer negative hendelsesnyheter fra fattige land, fremfor politikk. Fokus er på konsekvensene av fattigdom, ikke årsakene. Selvfølgelig er det mange, store problemer innad i fattige land. Dette må vises, men er ikke en unnskyldning for unyansert svartmaling. Som allmennkringkaster har NRK et særskilt ansvar.
«Handel er viktigere for oss enn bistand» sier de 53 afrikanske statslederne som krever at rike land legger om sin landbruksstøtte.
Det hører vi lite om på Dagsrevyen. Til tross for at norske statsråder altså kommer med påstander som bryter tvert med veldokumenterte FN-rapporter, får denne debatten lite oppmerksomhet. Jeg vil utfordre NRK til å forklare hvorfor.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00