Kunsten å være minoritetsjente

MINORITETER

Marjam

Marijam Ghotbi, Ap-kandidat i Ski mener:

*Å være jente med minoritetsbakgrunn i Norge i dag er slitsomt

*Hele tiden stilles det spørsmål ved om vi er i stand til å ta egne valg

*Fordommene er like sterke på venstresiden som på høyresiden

En venninne av meg – det er alltid lettere å skrive om en venninne – kom for en tid siden med følgende utsagn:

«Det er slitsomt å være jente med minoritetsbakgrunn. Alt skal være så jævla personlig».

Personlig

Hun sa det like etter å ha avsluttet sitt opphold som trainee hos et anerkjent advokatfirma. I løpet av hennes opphold hadde hun stått opp tidlig og lagt seg sent. Jobbet fra morgen til kveld. Ledd av advokatenes vitser som hun ikke forsto. Påtatt seg vanskelige oppgaver med et smil, mens hjernen hennes skrekkslagen prøvde å forstå hva i oppgaven hennes egentlig gikk ut på. Kort sagt, alt det man normalt gjør for å imponere.

Under hennes siste lunsj hadde en i ledergruppen reist seg og etter tradisjonen holdt en liten tale for traineen angående hennes opphold hos dem. Hun visste med seg selv at hun hadde klart å gjøre et godt inntrykk i løpet de ukene hun hadde jobbet. Hun ventet med spenning på hva som ble sagt om henne foran alle de ansatte. Hun var jo tross alt den første som hadde jobbet her med minoritetsbakgrunn. Og resultatet ble: Personlig.

Talen inneholdt ett minutt om hva hun hadde fått til og gjort, og resten om hennes oppvekst og familie!

Hvor kommer du fra?

Ja, det er slitsomt å være jente med minoritetsbakgrunn. Alt skal være så personlig.

Man må gi så mye mer av en selv når man er minoritetsjente. Så mye mer. Hele tiden. Det holder ikke å bare gjøre en god jobb. Folk er så nysgjerrige. Hvor kommer du fra? Ble du født her? Hvor lenge har du bodd her? Hvorfor kom du til Norge? Liker du det? Har du kontakt med familien i hjemlandet? Og så videre.

Ikke bare må man legge ut om sin fortid konstant. Til alle. Bekjente og fremmede. Men alt det man er blir også til stadighet satt spørsmål ved.

Vi møter fordommer fra begge sider. Fordommer fra samfunnet som helhet. På den ene siden: Fordommer som at jenter med minoritetsbakgrunn blir omskåret og undertrykt. På den andre: Fordommer som at minoritetsjenter blir tvunget til å kle seg utfordrende og feste for å være en del av det norske samfunnet.

For ja, vi er små lam. Uten evne til å ha egne meninger. Og derfor ser samfunnet som sin plikt til å spørre. For å se om de meningene du har virkelig er dine egne. Det kan da ikke være mulig? Og hvis det er, så skiller man seg virkelig ut. For det må da være tøft å være minoritetsjente?

Og det er det!

En som kjemper

Det er slitsomt å være jente med minoritetsbakgrunn. Alt skal være så personlig.

Satt på spissen, vil en nordmann se på se på min venninne som en kjemper. En «utlendingsjente» som har klart å komme seg vekk fra de typisk utlendingene. Fra løvens hule. Som har klart å ikke bli presset til å dekke seg til. Som tørr å gå ut og feste med de andre norske. Som tør å være annerledes.

Mens en person med minoritetsbakgrunn vil se på henne som en kjemper. En jente som har klart å komme seg til der de norske jobber. Inn i løvens hule. Som har klart å ikke bli presset til å gi opp på grunn av bakgrunnen sin. Som tør å være en jente med minoritetsbakgrunn blant alle de norske. Som tør å være annerledes.

Så hvor kommer alle disse fordommene fra?

Media har for lengst funnet ut at integreringspolitikk virkelig slår an blant publikum. Noe som politikerne har lært å bruke.

Da Hadia Tajik stilte til stortingsvalget 2009, lagde hun en film om oppveksten sin. Og om hvordan hun hadde kommet frem til sine valg. De ga henne stor oppmerksomhet i mediene. Spørsmålet er om media hadde vært like interessert dersom en etnisk norsk gutt hadde gjort det samme?

Hijab

I politikken i dag blir jenter med minoritetsbakgrunn fremstilt forskjellig alt etter hvilke sider man befinner seg på. Venstre siden fremstiller minoritetsjenter som kvinner som blir diskriminert av storsamfunnet på grunn av at de velger å gå med hijab og være muslim. Høyresiden derimot har valgt å fremstille minoritetsjenter som en undertrykt gruppe som ikke har mulighet til å velge å ikke gå med hijab og være muslim!

Og hva skjer dersom idealbilde av minoritetsjenta blir motbevist?

En typisk Frp politiker ville trolig ha sagt at min venninne er et unntak. Et lite unntak. For det er alle de andre utlendingene de snakker om. De farlige utlendingene som nekter å bli intrigert. Samtidig som vedkommende trolig ville ha ristet på hode og påpekt at dette ikke har noe med rasisme å gjøre!

Det er slik gjennomsnittsjenta med minoritetsbakgrunn blir sett på. Som et lite lam. Uten noen meninger. Preget av alle andre – bare ikke seg selv. Og hvis det kommer frem at det virkelig er dine egne meninger. Ja da skiller man seg ut fra de andre minoritetsjentene. For jenter med minoritetsbakgrunn er jo så svake!

Men er vi det?

Bevisste valg

Å være jente med minoritetsbakgrunn i Norge i dag innebærer at man til stadighet blir utspurt om sine meninger og valg. Er det du som har valgt å kle deg slik, eller er det din familie? Er det du som har valgt å studere dette eller er det dine foreldre? De valgene du har tatt, er det dine egne? De valgene du kommer til å ta i fremtiden, kan du ta dem selv?

Å være jente med minoritetsbakgrunn i Norge i dag innebærer at man må ta valg. Beviste valg. For man må stå til ansvar for ens egne valg i alle mulige sammenhenger. I alle mulige situasjoner. Og Hadia Tajik gjorde et smart trekk da hun lagde filmen om livet sitt.

Det er slitsomt å være jente med minoritetsbakgrunn. Alt skal være så personlig.

Så er vi svake eller er vi sterke?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

94 kommentarer

  1. NB! Denne kommentaren ble skrevet den 12. september 13:40. Vi har tilbakedatert tidspunktet slik at kommentaren vises først i kommentarrekken. (Red.)

    Vil først takke alle som har kommentert innlegget mitt, både positivt og negativt. Det er imidlertid enkelte ting jeg ønsker å påpeke:

    For det første var hovedtemaet i innlegget mitt at jenter med minoritetsbakgrunn kan ta egne valg. Nærmere bestemt at de fleste er veldig beviste på hvilke valg de tar og konsekvensene av dette. Innlegge var ikke ment som en kritikk til at folk er nysgjerrige, men som en kritikk til den ”offerrollen” som er skapt av media og politikere.

    For det andre kommer det frem i mitt innlegg at minoritetsmiljøer er like ille som majoriteten. Det er ikke slik at det er bare ovenfor etnisk norske at minoritetsjenter må forklare at de er i stand til å ta egne valg.

    For det tredje er det mange som sammenligner det å ha dialekt eller å være nordmann i utlandet som likestilt med det å være minoritetsjente i Norge. Her ønsker jeg å vise til kommentar nummer 88 av Edna Herøy. Det er klart at det er mange likhetstrekk i form av at folk er nysgjerrige, men det er også store forskjeller. Det å være nordmann i utlandet blir av det store flertallet i det landet sett på som positivt og innebærer blant annet ikke at man må ”bevise” at man er i stand til å ta egne valg. Et annet viktig poeng er at spørsmål kan stilles på forskjellige måter og med ulike tonefall, noe som kan gi et indikasjon på hva vedkommende er nysgjerrig på.

    For det fjerde kommer det frem av kommentar 12 at innlegget mitt er generaliserende ved at ordet ”vi” blir brukt. Dette er jeg uenig i. Det er klart at minoritetsjenter er veldig forskjellige. Likevel har vi det til felles at vi blir sett på som en gruppe på grunn av vår bakgrunn. Innlegget mitt handler ikke om at minoritetsjenter tar høyere utdanning eller at de går med visse klær. Innlegget mitt går ut på at de fleste minoritetsjenter er i stand til å ta egne valg uavhengig av hvilke valg dette er.

    Imidlertid kan mitt innlegg anses generaliserende i form av at jeg har skrevet om ytterkantene. Dette er noe som jeg også nevner ved at jeg skriver ”satt på spissen”.

    Til slutt ønsker jeg å kommentere de som mener at innlegget mitt er sutring. Det er selvsagt klart at det finnes viktigere ting å snakke om. Både nasjonalt og internasjonalt. Det er det ingen tvil om. Likevel er dette emnet heller ikke uviktig, jfr. alle de som har kommentert at de kjenner seg igjen og anser dette som et problem.

    Spørsmålet er hvilke samfunn ønsker vi å leve i? Og når jeg bruker ”vi” så mener jeg alle som er en del av samfunnet i Norge.

    Mvh Marijam

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Marijam Ghotbi - september 6, 2011 at 4:27 am
  2. hei, takk for ett interessant inlegg!
    Jeg bor og jobber i malaysia og gjenkjenner meg veldig mye i det du skriver. Man er veldig interessert i hvor jeg kommer fra, hva jeg gjør i malaysia osv., hvor flink jeg er som individ er egentlig ikke så viktig. Dette er nesten noe alle utlending i malaysia må jobbe med, man er og forblir en “turist”. Men er dette noe man klager eller syter over? Nei, dette er endel av virkeligheten!
    Jeg vil kun sette dette litt i perspektiv. Uansett hvor man er i verden, har man en minoritetsbakgrunn er og forblir det vanskelig. i andre land er dette mye vanskeligere enn i norge. Dette er en del av hverdagen, endel av den menneskelige natur. Det finnes mange ting som er veldig veldig mye verre enn dette og mye mer verdt og diskutere.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    hans - september 6, 2011 at 4:28 pm
  3. Generellt er jo vi Nordmenn veldig navlebeskuende og i tillegg fanatisk opptatt av hva mennesker fra andre land synes om Nordmenn og Norge. Vi fisker etter godord og bekreftelse over hvor fantastiske vi er og hvor vakker vår natur er. I et slikt land er det ikke til å vente at jenter med minoritetsbakgrunn blir behandlet som de blir, jfr. artikkelen over.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Knut Brede - september 6, 2011 at 4:30 pm
  4. STERKE! Som mulatt kjenner jeg meg sykt godt igjen i dette innlegget. Veldig treffende!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Maria - september 6, 2011 at 4:37 pm
  5. Veldig bra og tankevekkjande, Marijam! Det du skriv bør takast til etterretning uansett politisk ståstad. Eg kan godt sjå at velmeinande antirasistar på venstresida kan vera vel så slitsamme som skeptiske frp-arar.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Holger Lockertsen - september 6, 2011 at 4:37 pm
  6. bra innlegg. jeg er helt enig i du sier. jeg er muslim og får slike spørsmål nesten helle tiden. om hvorfor jeg går med hijab, hvorfor er jeg tildekket, når jeg egentligen har jeans og tunika på meg. masse rare spørsmål som en ikke burde ha spurt om engang. kanskje jeg neste gang også skal spørre en etnisk norsk om hvorfor du valgte å bruke joggesko og om det var ditt valg. det er jo det vi føler at vi får spørsmål om.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    sara - september 6, 2011 at 4:39 pm
  7. “I løpet av hennes opphold hadde hun stått opp tidlig og lagt seg sent. Jobbet fra morgen til kveld. Ledd av advokatenes vitser som hun ikke forsto. Påtatt seg vanskelige oppgaver med et smil, mens hjernen hennes skrekkslagen prøvde å forstå hva i oppgaven hennes egentlig gikk ut på. Kort sagt, alt det man normalt gjør for å imponere.” – Kort sagt: Slik de aller fleste trainee’s har det.

    Folk med dialekt i Oslo har det på samme vis: Hvor kommer du fra, hvordan var det å vokse opp der, hvorfor flyttet du til Oslo, liker du deg her, har du fortsatt kontakt med familien eller hjemstedet o.s.v.?
    -Men jeg har til gode å se/høre at noen har gjort noe problem ut av det.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Get Animal - september 6, 2011 at 4:48 pm
  8. Vel, delen med hijab kjenner jeg ikke igjen, men mye av det andre. Etter 22 år i utlandet som norsk mann, var det slitsomt å være minoritet , så kanskje det er mere basert på nyskjerrighet og fordommer om hva en norsk nordmann i utlandet er enn at mennesker er ondskapsfulle. Land jeg bodde i var Libanon , Tyskland , Egypt og Frankrike.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Vidar - september 6, 2011 at 4:55 pm
  9. Latterlig! Hvis noe “skiller seg ut”, vekker det automatisk nysgjerrighet. Uansett hva det måtte være. Vondt for å tro jeg hadde skrevet lignende innlegg hvis jeg plutselig flyttet til kina for å bli risbonde. Jeg ville hatt to muligheter slik jeg så det: Godta det eller flytte tilbake til start. Noen spørsmål og litt nysgjerrighet er en fryktelig liten pris å betale for å følge sine ønsker og drømmer!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Terje T - september 6, 2011 at 4:58 pm
  10. Norge er et lite land, derfor blir veldig mange ting personlig. Folk prøver å være høflig med å stille spørsmål. Det er bare slik…

    Mann med minoritetsbakgrunn :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Roger Pisukovsky - september 6, 2011 at 5:02 pm
  11. beklager men i absolutt samme situasjon kan være en norsk jente i noe fremmed land, spesielt i ikke europeiske land. Hvis noen ikke fullt ut kan integrere og bidra til samfunnet vårt, og kan føle liksom “antrekk”, så det er ikke problem i vårt samfunn. problemet ikke ligger innenfor vårt samfunn.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    H.A. - september 6, 2011 at 5:03 pm
  12. Hei
    Jeg kjenner flere muslimske gutter som har/hatt norsk kjærste men ingen av mine norske venner har noen gang hatt en muslimsk kjærste.
    Tror mange norske gutter syns dette er rart å blir kanskje nysgjerrig av den grunn.
    Det er nok derfor langt flere norske jenter er positive til innvandring enn norske menn, alle mine venner vil gjerne ha en kjærste fra et muslimsk land , bare synd at det virker å være vanskelig uten å konvertere til islam. Dette fører nok til at muslimske jenter blir litt mystiske, på både godt og vondt.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    vegas77 - september 6, 2011 at 6:21 pm
  13. “Vi”?

    Hvem er denne “vi” du snakker om, for maken til heterogen gruppe finnes neppe. Til å skulle kjempe mot generalisering så jobber du sterkt mot din sak.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Cleancom - september 6, 2011 at 6:25 pm
  14. Skjønner ikke hvorfor en person blir sett anderledes på pga en utenlansk bakrunn. Bakrunn har ingenting å si, altså historie.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Khorma - september 6, 2011 at 6:26 pm
  15. Jeg er sterk,og ingen skal komme å fortelle meg hvor jeg hører hjemme eller hva jeg bør jobbe med.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Maria Frøyna - september 6, 2011 at 6:30 pm
  16. Fint innlegg, men jeg ønsker at du stiller ennå mer spørsmål om hvorfor det er slik du tror det er å være minoritetsjente. Jenta du beskriver har åpnet seg for nordmenn og da er det helt naturlig at folk er interessert. Og ja, man blir da mer sett, men det betyr ikke nødvendigvis at man blir vurdert som person på en annen måte. Det at minorietsjenter prøver å please alle er noe man har tatt på seg selv. Jeg har i alle fall i alle år vært glad for at nordmenn rundt meg har brydd seg om meg og jeg forstår også hvor spørsmålene kommer fra. For det er grunn til bekymring i noen tilfeller. Familiene jentene kommer fra holder på en kultur som ” står stille” siden de flyttet fra opprinnelseslandet, i mange tilfeller endrer kulturen i landet seg mye mer enn det de som beholder kulturen i Norge klarer å få med seg. Men det betyr ikke at det er de av oss minoritetsjenter som åpner seg opp for det norske samfunnet som bør føle børen av dette. Det er imidlertid bare vi som kan formidle beroligende til nordmenn og belærende til våre egne. Jeg har sett på det som en mulighet for formidling av en åpenhetskultur som vi alle ønsker og har lært masse av dette. Jeg har kun opplevd styrke og støtte fra nordmenn rundt meg som jeg ikke kunne ha fått på samme måte i noen annen kultur etter min mening. Så ikke vær redd for nordmenns åpenhet, det er tvert imot et sunnhetstegn. Og ikke vær redd for å ta steget fullt ut i “nordmenns rekker”, dere minoritetsjenter, for det er så utrolig mye støtte å få. Det er tross alt her dere skal bo resten av livet.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ewa Gawecka - september 6, 2011 at 6:31 pm
  17. Wow! Fantastisk å lese et slikt innlegg og virkelig kjenne seg igjen. Jeg er ikke jente, men gutt med minoritetsbakgrunn. Vi gutta har det mye mye enklere. Syns det er meget viktig å få debatt om en slike temaer. Dette er reele problemstillinger vårt samfunn står ovenfor, men media hadde aldri tatt seg bryderiet å skrive om. Ja det selger såå mye dårligere enn heksejakt på bla muslimer og Islam. Og ja man kan faktisk være muslim og gå utfordrende kledd, drikke og feste og i tilegg være helt imot dødsstraff. I tilegg kan man ha respekt for homofili og at mennesker er annerledes:) Det er jo nettopp ulikheter som gjør oss fine!

    Og hvem faen kan avgjøre om jeg er enn bra el dårlig muslim? Jo jeg selv, da jeg selv vet om min samvitighet er ren:)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Edin Ramic - september 6, 2011 at 6:36 pm
  18. Det er sant. Jeg er enig med deg. Jeg er selv sliten for å søke på jobb. Jeg er faglært. Har søket jobb i flere steder. Aldri fikk innkalt til intervju. Det er så slitsom.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Irangani - september 6, 2011 at 6:51 pm
  19. Jeg syns vi er veldig sterke uansett hvilket valg vi står ovenfor.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kosovare Duvarci - september 6, 2011 at 6:54 pm
  20. Carrie fra King of Queens, jo!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Zebulon - september 6, 2011 at 6:58 pm
  21. Hei,

    Jeg ble veldig rørt av det du har skrevet, helt enig med deg. Minoritets jenter slite i begge kulturer fordi de har et bein i hver kultur.den norske kulturen er skeptisk til dem og i egen kultur regnes man for norsket.Hva skal man gjøre da.Den eneste måten å lykkes med er å være forberedt for alt s kepsisen. Du er en tøff jenta og vil personlig støtte deg det er bare å stå på jenta mi. Det siste jeg vil fortelle alle nordmann at vi jenter eller kvinne først ta sjanse så fullføre vi det uansett.Vi er like sterke som norske kvinner kankje enda mer, så vær vennlig stole på oss!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ghazala Naseem - september 6, 2011 at 6:58 pm
  22. Så om jeg har forstått dette riktig så misliker du at folk er nysgjerrige på hvem du er og hvor du er fra? Jeg studerer selv i utlandet, og blir støtt og stadig spurt om hvor jeg kommer fra, hvorfor jeg er her i landet og om jeg trives. Jeg trekker ikke den konklusjonen at de da har masse ‘fordommer’, som du kaller det, om nordmenn, men heller at de synes det er interessant og spennende at jeg valgte å dra til landet deres.

    Jeg beklager at du erfarer dette som plagsomt og at du tilsynelatende møter en masse mennesker som tror det å være minoritetsjente innebærer null kontroll over eget liv, men når ytterst få muslimer (jeg går ut i fra at du er muslim, etter som du skriver om hijab) tar avstand fra det vi her i vesten kaller ekstremisme, er det ikke fullt så rart at folk lurer.

    Men her har du uten tvil lagt opp din egen mening og generaliserer både mennesker med minoritetsbakgrunn og etniske nordmenn , ettersom alle minoritetspersoner opplever denne forferdelige interessen i dem og alle nordmenn plager de med sin interesse. Det er ikke lett å være etnisk nordmann, mann og stemme blått her til lands, da er det mange fordommer da!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Daniel - september 6, 2011 at 7:07 pm
  23. Det er vel det at Nordmen tror at de er best i verden, ingen anen nasjon er “likk” Nordmen.
    Nordmen er “perfekte og mer”

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Mahir A. - september 6, 2011 at 7:22 pm
  24. Fantastisk skrevet! ABsolutt enig i alt du sier =)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Studenten - september 6, 2011 at 7:23 pm
  25. Takk for interessant innlegg. Alltid spennende å få vite hvordan enkeltindivider oppfatter samfundet rundt seg selv

    Det jeg reagerer litt på er stigmatiseringen. Du snakker om hvordan nordmenn er forutinntatte ovenfor jenter med minoritetsbakgrunn og at dette gjelder alle nordmenn, fra ytre høyre til ytre venstre. Likeledes kan man ledes til å tro at dere to representerer alle innvandrerjenter.

    Jeg har arbeidet innen flerkultur innen frivillig organisasjoner, i asylmottak og vært kjæreste med en jente med fremmedkulturell bakgrunn, i tillegg til venner selvsagt. Det som til stadighet slår meg er hvor like vi er mht manglende interesse for forstålse av andre kulturer og mennesker. Dette går begge veier, både nordmenns oppfatning av utlendinger og utlendingers oppfatning av nordmenn.

    Kanskje venninden din burde tenke litt på dette og være litt engasjert når noen lurer på hvem hun er. Kanskje hun burde stille de samme spørsmålene tilbake og være litt nyskjerrig? Slik som det ser ut nå så virker hun nemlig ikke spesielt nyskjerrig, hun vet jo hvordan nordmenn er fra før (fra ytre høyre til ytre venstre).

    Kanskje hun ville oppdage at det er forskjell på nordmenn, på samme måte som det er forskjell på minoritetsjenter.
    Du beskriver hvor lei venninden din er av alle spørsmålene. Nå er det ikke slik at alle innvandrerjenter blir fornærmet og oppgitt over spørsmål om hvor de kommer fra. De fleste jeg har møtt er faktisk glade for å kunne snakke om seg og sitt. Signalet du sender til “alle nordmenn” i dette innlegget er at man IKKE skal spørre om denslags til innvandrerjenter, det er nemlig fornærmende.

    Konklusjonen i innlegget blir altså: Ikke spør om bakgrunnen til innvanderjenter, de liker det ikke.

    Så da vet vi det.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Svein - september 6, 2011 at 7:26 pm
  26. Har selv en god vennine som har minoritetsbakgrunn fra Kasjmir, da vi ble kjent stilte jeg mange av de samme spørsmålene som du nevner ovenfor, fordi jeg var interessert i henne som person og ønsket å lære mer om hvem hun var på lik linje som hun spurte om meg og hvordan ting fungerte i min familie. Det er veldig synd om dere skal ha slik en forutrettet innstilling der alt er ment vondt, selvom jeg også skjønner at dere er lei av spørsmålene, men jeg som etnisk norsk er også lei av mange spørsmål jeg får fra fremmede og bekjente. Ser ikke at det er et stort problem…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Emmi - september 6, 2011 at 7:37 pm
  27. Det er slitsomt å være menneske! Dette hørtes bare stakkarslig ut. Er det virkelig negativt at folk er nysgjerrige og spør om livet til en med minoritetsbakgrunn? Kan det være at folk er genuint interresert i å lære mer om den personens kulturbakgrunn og liv, eller bare bli kjent?
    Hva er alternativet?

    Om man spør en minoritetsjente uten hijab om hvorfor ikke hun bruker det når 90% av de fra samme opprinnelsesland gjør det synes ikke jeg er så rart. Ja, jeg er nysgjerrig, og ser ikke noe galt i det. Ikke at jeg har behov for å spørre alle jeg ser om det, men personer som interreserer meg og har en form for relasjon til er jeg interresert i å lære mer om. Enten det er i arbeidssammenheng eller i private selskap. Men jeg ser ikke på de med hijab som mindre integrerte for det, bare så det er sagt.

    Hvem er det som skaper idealbildet av minoritetsjenta egentlig? Kanskje du er med på det ved å si at “Å være jente med minoritetsbakgrunn i Norge i dag innebærer at man må ta valg. Beviste valg. For man må stå til ansvar for ens egne valg i alle mulige sammenhenger. I alle mulige situasjoner”?
    Jeg som etnisk nordmann er i hvertfall vant til å måtte stå til ansvar for mine valg i alle mulige sammenhenger, i alle mulige situasjoner. Forhåpentligvis er de fleste av valgene beviste! Det er sånn det er å være menneske..

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    André Jensen - september 6, 2011 at 7:42 pm
  28. Takk for at du skriver om dette, og det er veldig bra skrevet!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ellengry - september 6, 2011 at 7:45 pm
  29. Ingen forskjell på Norsk eller Minoritetsjente eller gutt, poenget står vel på realiteten av og tørre og stå på sitt og kline inn sine meninger i et flerkulturelt Norge, Håkke som

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Oddvar Fharaos Eriksen - september 6, 2011 at 7:51 pm
  30. Jeg er norsk (eller, fra Vestlandet.. noe som også trengs å forklares på diverse måter i tide og utide…), i tillegg er jeg gift med en ‘utlending’, og dette må jo også forklares og ‘rettferdiggjøres’ hver gang tema ‘hva heter din mann da, osv., hvor reiser dere på ferie oa.. ‘ kommer opp… Sånn er det visst bare.. noen ganger orker jeg ikke ‘forklare’ andre ganger blir det en interessant samtale ut av det.. ofte har jeg lyst å sett på et ferdiginnspilt opptak. Men de fleste er nysgjerrige iht de oppfatninger de allerede har, som ofte er feil.., og vil få bekreftet, eller avkreftet sine ‘mistanker’.. Her har man jo en gyllen mulighet å vise det motsatte. Selv om det jo selvsagt burde være unødvendig å måtte vise eller bevise noe som helst, men sånn er det visstnok her fortsatt.. inntil vil blandes litt mere om en 30-års tid..

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    MadamA - september 6, 2011 at 8:10 pm
  31. Det du sier ‘is so true’.Jeg er i dette dilemma HVER ENESTE DAG :( huuuuuuuuuuuuuh..

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Walaa - september 6, 2011 at 8:12 pm
  32. Jeg er selv jente med innvandrerbakgrunn og jeg kjenner meg ganske godt igjen i det du skriver.
    Jeg har aldri opplevd skoledefinisjonen av rasisme eller fordommer, men det hender en gang i blant at det blir bemerket at jeg oppfører meg “som en nordmann”, eller at jeg er veldig frigjort (norsk?) for å være en innvandrerjente. Slike kommentarer kommer som oftest fra folk som er veldig innvandrervennlige og “fordomsfrie”.

    Når du er av utenlandsk opprinnelse, forklares veldig ofte dine egenskaper og prestasjoner, både gode og dårlige, med innvandrerbakgrunnen din. Er du god på skolen er det fordi det er typisk innvandrere å være skoleflinke, og er du dårlig på skolen er det òg en konsekvens av innvandrerbakgrunnen din.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    siiimba - september 6, 2011 at 8:12 pm
  33. Utrolig velskrevet artikkel! Må innrømme at vi på mitt yrkessted har falt i samme felle når det gjelder minoritetsjenter og det å bli for personlig. Det er ikke vondt ment, men ser jo at det kan bli ganske så slitsomt i lengden.. :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kai - september 6, 2011 at 8:22 pm
  34. Det er nok ikke bare hardt å være minoritetskvinne i norge. Det er hardt å være alt som kreves at en skal være i det vellykkede norge. Så vidt jeg har lest har vel jenter med annen kulturell bakgrunn gjennomsnittlig bedre karrakterer enn resten av befolkningen. Det er nok riktig at de blir lagt mer merke til som minoritetskvinner, men jeg tror nok mange norske kvinner også synes det er hardt å følge med på karusellen. Alle roller som skal fylles og de krav til å være vellykket både i arbeidsliv, sosiale sammenhenger, utseende, familie, osv. Kan jo kanskje være dette som gjør at det er så mye skjulte psykisk sykdom bak de “perfekte” fasader. Nå sier jeg ikke at det ikke er hardt å være minoritetskvinne i norge. Jeg sier bare at det er posotivt at dette også legges merke til og at en kanskje fremhever at vi har en masse resurssterke flotte kvinner fra andre kulturer her i landet. Dette er jo en fin motvekt for alt det negative noen elsker å spre. Og det er vel noen og en hver som trenger å minnes om at det blandt minoritetskvinnene er like mange forskjellige personligheter og historer som blandt oss andre. Så selv om det blir personlig så vær stolt og tenk på at dette er med på å vise minortetskvinnens sanne ansikt.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Stella - september 6, 2011 at 8:35 pm
  35. Jeg som selv er fra søramerika syns at en del av det du skriver er hverdagskost når man treffer nye mennesker. Men tingen er om kan tar det som noe negativt eller positivt.? Jeg selv syns det er helt greit å bli spurt da det er vi som har vandret inn i dette landet og de må ha lov å være nysgjerrige. Føler at innlegget ditt kanskje retter seg mer på minoriteter med muslimsk bakgrunn. Alle må få lov til å være nysgjerrige på ting som er anderledes ..vi er de eneste som kan fortelle vår historie og være stolte av hvem vi er. Ja vi jobber hardt og kanskje noen ganger hardere enn våre norske kollegaer men gjør vi ikke det fordi det er slik vi er? Eller slutter vi når vi har oppnådd det vi vil? Jeg var 10 når jeg kom til norge og nå er jeg 32. Jeg har studert, jobbet og slitt for alt det jeg har idag. Ja jeg blir spurt om min bakgrunn stadig, og jeg er stolt av å si at jeg er den jeg er. Og jeg vil alltid jobbe hardt og kanskje hardere enn mange andré . Men ikke fordi jeg er utenlandsk, men fordi jeg er den jeg er. Jeg må si at jeg syns at å være en person med minoritetsbakgrunn i norge ikke alltid trenger å være negativt . Mange gjør det Bare værre enn det det egentlig er…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    karen carroza - september 6, 2011 at 8:36 pm
  36. Så utrolig godt skrevet! Og det ER helt feil, det ER helt urelevant hvor du kommer fra, så lenge du gjør det du skal nå. Det har ingenting med noe av det du gjør at du er innvandrer.

    Men samtidig så lurer jeg på om dette her er noe med nordmenns sykelige behov for å vite alt om alle hele tida.

    For ca 4,5 år siden flytta jeg 500 km. I sommer har jeg hatt sommerjobb i dagligvare. Absolutt alle forbannede medarbeider jeg har vært så heldig å dele lunsj med, da de ulike avdelingene tar pause når det passer best, har spurt om NØYAKTIG det samme som du nevner her. Jeg er hvit, jeg er norsk, jeg bare prater med en svak dialekt slik at det høyt og tydelig vises at jeg er “ikke herfra”.

    Det står derimot ikke i pannen min at “HEI JEG VIL GJERNE DELE MITT PRIVATLIV MED ALLE DERE MENNESKER JEG IKKE VET EN DRITT OM”. Prøver jeg å svare med “ja, nei, 4 år, nei, ja, samboer” så renner det likevel inn med spørsmål. Ta et forbannet hint, det er faktisk dårlig folkeskikk å fortsette å spørre slike private spørsmål når jeg tydeligvis IKKE vil svare.

    Og det samme er det å spørre deg og andre i samme situasjon. Ingen har noe med hvorfor jeg flytta. Ingen har noe med hvorfor du (dine foreldre) flytta. Vi gjør det vi skal der vi er nå, så hold dere til saken.

    Jeg vil jo virkelig ikke ha lunsj sammen med disse folkene mer pga jeg ikke orker å svare på alt. Hvordan skal man takle folk som ikke eier folkeskikk og spørr likevel? Jeg aner ikke. Jeg prøver å finne det ut selv.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Veronica - september 6, 2011 at 8:52 pm
  37. Bra innlegg du har skrevet Marjiam. Alt det og din “veninne” har opplevd og observert i det norske samfunn angående oss minoritetsjenter er desverre en realitet. Jeg har en vennine som jobber i en annerkejnt advokatfirma som advokatsekretær har i løpet av de to årene hun har jobbet opplevd at de ikke tar imot ungdom med minoritetsbakgrunn selvom det har hvert mange søkere. Arbeidsplasser på det nivået er veldig kritiske og redde for å ansette ungdom med minoritetsbakgrunn, og særlig hvis de er jenter. Vi må hele tiden slite mer enn norske blondiner får å bevise at vi er like gode som de.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    SSA - september 6, 2011 at 8:53 pm
  38. Bra innlegg. Hovedobservasjon virker riktig. Nå ligger det jo i selve definisjonen av ‘minioritet’ at man ikke tilhører ‘normalen’ og dermed vil selv små positive overraskelser kunne medføre trampeklapp, og man kan høste fordeler slik som i ditt eksempel med Hadja, mens små uregelmessigheter vil overtolkes og kunne slå sterkt negativt.

    Jeg tror ikke den gjengse oppfatning i ‘majoriteten’ er at jenter med minioritetsbakgrunn er svake. Jeg tror de fleste ser denne gruppen er under press fra alle kanter.

    Dette vil nok gå seg til :-)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Torstein - september 6, 2011 at 8:55 pm
  39. Du stjal ordene mine!

    At man VELGER å bo i Norge, elske Norge og nordmenn, lære det nødvendig, etc., er absolutt et valg.

    Jeg pleier å si til dem som stiller slike spørsmål:

    Kom igjen, still et nytt spørsmål, du kan litt bedre enn det. Kom igjen!!!

    Takk for Marijam

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Rosablue - september 6, 2011 at 9:12 pm
  40. “En typisk Frp politiker ville trolig ha sagt at min venninne er et unntak. Et lite unntak. For det er alle de andre utlendingene de snakker om. De farlige utlendingene som nekter å bli intrigert. Samtidig som vedkommende trolig ville ha rister på hode og påpeker at dette ikke har noe med rasisme å gjøre!”

    Du vet liksom hva en “typisk FRP-politiker” ville sagt? Fjernt…
    Advokatfirmatrainee? Med skrivefeil som intrigert når du antageligvis mener “integrert”. (”Intrigert” betyr forøvrig å bli utsatt for et komplott…) “ville ha rister på hodet” er jo også ganske morsomt.
    Skjønner godt talen dreiet seg om oppveksten med en slik unøyktighet du utviser, det er ikke bra i advokatfirma.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Petter - september 6, 2011 at 9:13 pm
  41. At folk spør spørsmål, må man regne med, det er en del av menneskets natur. Folk er nysgjerrige, vil vite. Men det trenger absolutt ikke være vondt ment, man spør for å forstå og det gjelder ikke bare dere, det gjelder med ALT her i livet, folk er nysgjerrige på det meste. Vil man ikke svare, får man bare la vær å svare. Føler kanskje du har misforstått ordet dømme, er jo ikke sikkert de dømmer deg selv om man stiller spørsmål.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kristina - september 6, 2011 at 9:14 pm
  42. Som jente uten minoritetsbakkgrunn kan jeg forsikre om at dette ikke har noe med etnisk/geografisk bakrunn å gjøre. Man blir hele tiden stilt til ansvar for valgene man tar.

    Jeg har for eksempel meldt meg inn i det politiske partiet jeg har stemt på de 12 årene jeg har hatt stemmerett. Alle tar det for gitt at det er kjæresten min gjennom det siste året som har “hjernevasket” meg. Jeg må hele tiden forklare og forsvare at jeg har tenkt, ment og valgt det samme lenge før han dukket opp. Helt alene.

    Og da jeg flyttet tilbake til Oslo etter 10 år i Trondheim var interessen stor for hva som hadde fått meg til å flytte så langt to ganger. Var det familie, Kjærlighet eller var det studier og karriære.

    Jeg synes heller ikke det er veldig stas å sitte i lunsjen på jobb og bli spurt om hva jeg skal i julen, det året jeg valgte å være alene. For det er vel ingen som sitter alene på julaften av fri vilje? Da setter man i gang et ras av spørsmål og spekulasjoner.

    Kanskje er dette kulturellt betinget? Jeg tror rett og slett dette handler mye om høfflig interesse og missforstått omsorg fra omgivelsene.
    Og desverre vil den eneste måten å ta livet av fordommene du klager over her være å forklare seg i det kjedsommelige.

    Kanskje det ikke er verdt å legge så mye i denne interessen i den personlige bakgrunnen, og heller forsøke å lede oppmerksomheten mot det man ønsker å vise?

    Og hvor alvorlig skal man egentlig ta fordommene til mennesker som “vet” ting om deg uten å ha gjort seg kjent med deg?

    Men du trenger slett ikke være værken jente eller av minoritetsbakgrunn før folk blir svært nyskjærrige på et personlig plan. Det holder i massevis å vøre menneske.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ina - september 6, 2011 at 9:16 pm
  43. Takk for et tankevekkende innlegg som dessverre i noen grad bekrefter at innvandring til Norge fortsatt er et “nytt” fenomen, selv om det har foregått i mange ti-år. Reklamen der den kull-svarte afrikaneren svarer “Harstad” på spørsmål om hvor han kommer i fra er morsom i Norge. Den ville neppe vært like morsom på TV i USA. USA ligger langt foran på dette området. Vi har også underholdningsprogrammer på TV der nordmenn drar til fjerntliggende stammer og steder i bushen for så å konkludere med at en stamme i svarteste afrika også består av ganske vanlige mennesker med følelser og tanker. USA brukte også noen år på å finne ut at slavene de holdt var mennesker med følelser og rettigheter. Adopsjonsbarn fra Asia og Sør-Amerika begynte så smått å komme til Norge for ca 50 år siden. Den første pakistaneren så vi først på 1970-tallet i byen jeg vokste opp. Hellbillies-sangen “Neger på Ål stasjon” er fortsatt aktuell i Norge. For “hvor kommer du fra?” er spørsmålet alle stilles som ikke ser norske ut, eller skiller seg ut på annet etnisk vis. Våre dobbeltmoralske offentlige etater og kommuner har vært de tregeste til selv å ansette folk med utenlandsk utseende eller navn i høyere stillinger. Skepsisen og synet på utenlandsk-het er fortsatt betydelig svært mange steder i dette landet. Med annerledes navn eller utseende plasseres innvandrere og de norsk-fødte barna deres i båser av fordommer og forutinntatte meninger. At innvandrere bes om å invitere noen hjem på te for å bli kjent er dessverre viktig og aktuelt i Norge. Det er samtidig en bekreftelse om at vi har en lang vei å gå før de med innvandringsbakgrunn og norske nordmenn er likestilt. Likestillingskampen burde i vår tid handlet mer om innvandrere vs. norske enn kjønn. Men de tradisjonelle likestillingsforkjemperne i Norge vil neppe gi fra seg eller svekke kvinnefokuset knyttet til likestillingsbegrepet, så regn ikke med noen hjelp. I løpet av et par-tre tiår vil det nok være en selvfølge at ei jente med hijab svarer “Hamar” og ikke Somalia når hun blir spurt om hvor hun kommer fra. At frustrasjonen tydeliggøres om hvordan det oppleves å bli satt utenfor eller i bås er viktig og nyttig. Det er fortsatt svært mange som trenger å få åpnet øynene i dette landet. Det er også mange positive tegn på endring. Det er interessant å se hvor mange ungdommer fra familer med innvandrerbakgrunn som engasjerer seg i politikk. Det er interessant å se hvor mange fra innvandrerfamiler som studerer på universiteter og høyskoler. Det er dere som skal skape framtidens etniske likestilling i det norske samfunnet. Det er fortsatt langt igjen. Takk for et godt innspill.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Yngvar - september 6, 2011 at 9:17 pm
  44. Kjempegodt innlegg!

    Mitt eget syn på minoritetsjenter har aldri vært at de er svake men at vi har fått mange nye landsmenn fra patriarkalske kulturer med kvinnesyn som viker fra det norske. Det er både logisk og naturlig, men problemet for min egen del er at den svært så likestillingsbesatte venstresiden helst ikke vil røre dette men fortsette å likestille og kvotere hver millimeter ellers. DET er svakt.

    Ellers er det minoritetsguttene som har bekreftet og skapt mine fordommer, minoritetsjenter har jeg som regel respekt for.

    Uansett synes jeg det er trist at noen fokuserer så mye på det personlige og ikke utviser bedre vett, respekt og folkeskikk.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Terje - september 6, 2011 at 9:17 pm
  45. Hvordan er situasjinen for unge menn i samme situasjon?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Øivind Hundal - september 6, 2011 at 9:20 pm
  46. Bra artikkel og ønsker deg lykke til med valget. Jeg som kvinne med minoritetsbakgrunn har aldri følt at det er vanskelig å være minoritetskvinne i Norge. Norge er et ungt nasjon og trenger mer forståelse av hva Islam dreier seg om. Om hva venstre- eller høyresiden mener har lite betydning. Vi er født og oppvokst i Norge og en del av dette landet her, vi skal gjøre vårt beste for å bidra til et reflektert samfunn. Det er vår viktigste oppgave å være gode ambassadører for religionen Islam, spre det sanne budskapet og bidra til et bedre samhold.
    Muslimske kvinner med hijab har like sterk posisjon og er like frie som etniske norske kvinner med deres livsstil. Modernismen er ikke reflektert utifra hvordan man går kledd men heller i tankegangen, åpenhet og toleranse for hverandre uansett etnisitet, religion og kultur. Det vil alltid være negative krefter i alle samfunn som prøver å hakke ned på andre for å få fram sine motivasjoner men positive krefter vil alltid overvinne. det har vi sett bevis på under rosetog etter 22.juli hendelsen.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Anee - september 6, 2011 at 9:26 pm
  47. Jeg har veldig stor repsekt for den personen som skrev dette.

    -Vi minioritetsjenter er sterke kvinnfolk. Vi kommer alltid til å ha mer livserfæring enn alle ”etniske” noen gang kommer til å få.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Sara RH - september 6, 2011 at 9:36 pm
  48. Jeg kunne ikke ha vært mer enig!
    Jeg er så fullstendig lei av fremmede mennesker som skal grave og spør om min bakgrunn og stille høyst personlige spørsmål.
    Men de siste årene hvis de spør meg hvor jeg kommer fra, så får de svaret “Lillestrøm” som er det stedet jeg har bodd siden jeg var 2 år. Med mindre vi blir kjent på et mer personlig plan, så får folk vær så god holde nysgjerrigheten for seg selv og slutte å utspørre meg!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Nasrin - september 6, 2011 at 9:53 pm
  49. veldig bra skrevet og veldig bra reflektert over problemstllingen.Jeg føler at folk alltid prøver å kategorisere oss,hvilken gruppe hører vi under:den u dertrykte eller fighteren?du er aldri bare deg selv.vi må alltid representere en hel gruppe.gift? spørrende uttrykk-eget valg eller tvangsgiftet? det største problemet er når folk ikke klarer å plassere deg i “passende” gruppe,karrierejenta med minoritetsbakgrunn og dekker håret.Obs!hva er dette-er hun selvstendig eller ikke?det er virkelig vanskelig å være jente med minoritetsbakgrunn i Norge.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Fatma - september 6, 2011 at 10:03 pm
  50. Enig med deg. Jeg er også ei minoritetsjente i Norge. Jeg er født og oppvokst i dette landet og vært så dum at jeg hatr fått barn. Barna mine er uheldigvis barna mine og til fedre som gir blaffen. Jeg tjener under halvparten av det en familie med mor og far gjør og har likevel like mange utgifter. Det er slitsomt å være enslig forsørger i Norge

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Hannemette Roterud - september 6, 2011 at 10:24 pm
  51. Jeg har lenge nå lurt på hvorfor jenter med minoritetsbakgrund ikke står opp og taler høyt og tydelig om hvorfor de er som de er eller kler seg slik. Hvorfor må andre tale for eller imot dem. Er de fleste jenter som bruker hijab i en situasjon hvor hun føler seg tvunget til det eller er det fordi hun vil bruke den for eksampel. Finnes det noen måte å stille disse spørsmålene til de det gjelder og få svar uten frykt for gjengjendelse og få statestikk på denne og andre spørsmål som folk lurer, og politikere utnytter jeg av. Så tror jeg det er mulig at man kan la disse personlige spørsmålene forbli personlige. Takk skal du ha Marijam Ghotbi, håper du får med deg flere på denne markeringen av skillen mellom fri ytring og personlig valg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ahmed D Adareh - september 6, 2011 at 10:41 pm
  52. Flott at du tar opp dette. Men ein ting til må med: Det er då slett ikkje rart at man i Norge spør etter kvar du er frå. Det spør då nordmenn om støtt og stadig, til alle og einkvar. Sjølv er eg frå vestlandet men bur i Oslo, og eit av dei første spørsmåla eg får, er kvar eg er frå. Nyleg var det ein håndverkar med minoritetsbakgrunn som til og med lurte på kvar eg var frå (han trudde eg var frå nord-Norge, der han sjølv hadde tilbrakt noko tid). Så forundring over å blir stilt spørsmålet “kvar er du frå” bør heller bli tatt opp som ein ankerkjennelse. At nokon er interessert i kvar du er frå.

    Helsing Tore

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Tore Wilken Nitter Walaker - september 6, 2011 at 10:41 pm
  53. tenk deg om nordmenn hadde kommet til ett av deres land i midtøsten, hvordan tror du de hadde reagert på det, jo de hadde drept hver eneste en av oss fordi vi er hvite, og du kaller oss rasister? vær glad for at fikk komme til dette landet du!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    svein are kolstin - september 6, 2011 at 10:54 pm
  54. Har noen sagt til deg før at du ligner på Leah Remini fra Kongen av Queens?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    LoBo - september 6, 2011 at 10:58 pm
  55. Hei, jeg er ogsaa en jente fra minoritetsbakgrunn og skjoenner hvor du kommer fra. Veldig bra innlegg. Skal bare rette ett ord, det heter ‘integrert’ ikke ‘intrigert’ :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Sasha - september 6, 2011 at 11:08 pm
  56. ikke veldig rart når dere går rundt og ser ut som spøkelseskladden i svarte gardiner rundt kroppen og hodet fordi dere er redde for at vi norske menn skal bli så utrolig opphisset hvis vi får se håret deres,huff,huff,stakkars dere

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    ole andersen - september 6, 2011 at 11:26 pm
  57. Dette var et veldig bra og interessant innlegg.

    Jeg synes at det er trist og urettferdig at folk med minoritetsbakgrunn eller som har annet etnisk opprinnelse enn norsk blir behandlet og eller sett på annerledes enn majoriteten (normenn).
    Jeg tror at dette har mye å si for integrering og innflytelse av minoriteten i samfunnet.
    De må respekteres, tolereres og stoles på; de må bli sett på som medborgere og landsmenn. Da vil de få sjansen til å utvikle seg som enkelt individer og være til nytte for felles-samfunnet.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Safin Khoshnaw - september 6, 2011 at 11:40 pm
  58. Som en middelaldrende mann med norske røtter tilbake til middelalderen, har jeg i utgangspunktet svært få knagger å henge mine meninger om unge jenter med minoritets bakgrunn på.
    Men ditt utgangspunkt for denne artikkelen tror jeg er noe som de fleste kan kjenne seg igjen i. En lengsel etter å bli godtatt for den man er, og ikke den som samfunn og familie forventer man skal være.
    Din og dine medsøstres kamp for egenverd har flere dimensjoner en de fleste av oss har behøvd å takle, men det grunnleggende går igjen i alle medmenneskelige konflikter. Respekt, eller mangel på sådan, for andres egenart.
    På 1970 tallet begynte enkelte jenter å få nok av urettferdigheten i et mannsdominert Norge. Dette ble ikke bare en milepæl for kvinners rettigheter, men også en plattform som samfunnet etter verdt bygget sin oppfatning av menneskerettigheter på. Selv om det etter en generasjons kamp for likestilling fortsatt er vanlig å høre historier som den din venninne forteller, tror jeg ikke mange ønsker seg tilbake til 70 tallets holdninger.
    Og det er vel antagelig denne kampen du og andre stigmatiserte grupperinger i samfunnet må kjempe videre.
    Ved å gjøre som du gjør her, å appellere til folks rettferdighets følelse, tror jeg du etter verdt vill vinne gehør hos mange.
    Du traff iallefall meg med ditt innlegg, selv om du har valgt helt feil parti i disse valgtider :-)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Jan-H - september 6, 2011 at 11:53 pm
  59. Hei,

    Jeg ble veldig rørt av det du har skrevet, helt enig med deg. Minoritets jenter slite i begge kulturer fordi de har et bein i hver kultur.den norske kulturen er skeptisk til dem og i egen kultur regnes man for norsket.Hva skal man gjøre da.Den eneste måten å lykkes med er å være forberedt for alt s kepsisen. Du er en tøff jenta og vil personlig støtte deg det er bare å stå på jenta mi. Det siste jeg vil fortelle alle nordmann at vi jenter eller kvinne først ta sjanse så fullføre vi det uansett.Vi er like sterke som norske kvinner kankje enda mer, så vær vennlig stole på oss!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ghazala Naseem - september 6, 2011 at 11:55 pm
  60. Helt enig med deg , alt er personlig :p alle skal spøre deg ” hvor du kommer fra ” for resten av livet ditt ….

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Mimi - september 7, 2011 at 12:01 am
  61. Ok, greit, jeg som hvit norsk mann arbeidende i privat sektor er også lei av stereotypen om at jeg er fordomsfull og opptatt av innvandreres bakgrunn.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Øyvind - september 7, 2011 at 12:02 am
  62. Dette var veldig godt skrevet, og jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt på alle sidene av dette før.

    Jeg likte innholdet, og like godt likte jeg måten teksten var bygd opp og skrevet på.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Marty - september 7, 2011 at 12:09 am
  63. det samme gjelder vel så og si alle med minioritets bakrunn.selv om jeg er han kjønn så kjente meg hjemme i de fleste utsagnene.vi må alltid yte alltid yte mer enn vanlige nordmenn uansett hvilken generasjons innvandrer vi er.det er virkeligheten.det er greit at ole nordmann går på do men når mustafa går på do så kommer skit kastingen: må du på do igjen+++??selv om mustafa har vært på do 3 ganger i arbeidstiden det siste året og ole er på do daglig og tar sine ekstra 15 min med pause der.det er virkeligheten

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    lokman - september 7, 2011 at 12:30 am
  64. vi er sterke men til ingen nytte her i landet. en egenskap som vi kun deler med oss sjøl mener jeg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    lokman - september 7, 2011 at 12:33 am
  65. Jeg vil bare fortelle deg at der er ikke bare tøft for “utlandingsjenter” men også for “utlandingsgutter”.
    Jeg har bodd 2/3 av livet mitt i Norge og har hatt fast jobb siden lovlig alder. jeg har høyere utdanning og trives godt med jobben men det som til stadighet plager meg og hele tiden minner meg på at jeg ikke er en nordmann er akkurat disse spørsmålene som du nevner. Det hjelper ikke hvor hardt jeg prøver og har prøvd til å være en fullverdig norsk borger. Mine kolleger som jeg har jobbet sammen med over 10 år spør meg fortsatt hvor jeg er fra. hver gang det skjer forbrytelse utført av folk med minoritetesbakgrunn så gruer jeg meg til å møte opp på jobben. Normenn har gitt meg følelsen av at jeg tilhører en annen gruppe mindreverdi mennesker. selv om jeg er fra Iran så føler jeg meg av en eller annen grunn skyldig når for eksempel en somalier begår et drap. I en uviten normanns øye så er jeg ikke noe bedre enn somalieren som har drept et menneske. Jeg har fått mindreverdikomplekser. Jeg tør ikke å stå å snakke foran en forsamling selv om jobben krever dette. jeg tenker hele tiden på hva hver enkelt sitter og tenker om meg.(Jævla utlanding, dra tilbake der du kommer fra osv…
    Det som driver meg fram over er bare håp om å kunne reise tilbake til mitt hjemland. der alle er slik som meg, der ingen kan kalle meg utlanding eller true med å kaste meg ut av landet dersom jeg ikke spiser og oppfører meg som dem.
    Jeg mener hvis jeg som en lovlydig borger med høy utdanning og fast jobb som har bodd 2/3 av sitt liv i Norge, ikke har greid å føle seg hjemmet så er det ikke meg det er noe galt med.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Anonym - september 7, 2011 at 12:36 am
  66. Veldig reflektert og godt skrevet. Jeg har igrunn ikke så mye å tillegge annet enn at jeg skulle ønske at jeg hadde vært oppmerksom på denne situasjonen selv da jeg vokste opp istedenfor å la den prege meg til å bli stående utenfor. Det merkelige er jo at det fortsetter selv om en har levd et langt voksenliv allerede og en kvier seg for å komme i samtale med nye mennesker som graver og spør som om det var deres rett til å vite… mange ganger undrer jeg meg på hvordan de selv hadde reagert om de fikk samme spørsmålene tilbake “hvor er du født” … “har du bodd lenge her” … osv … men da ble en vel bare stempla som frekk og nysgjærrig vil jeg tro.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Catalyzator - september 7, 2011 at 12:54 am
  67. Hei!

    Jeg tror du svartmaler litt her nå. De fleste nordmenn er ikke dumme heller. Hvis det er deg på bildet øverst i teksten, så ser du ut som en helt vanlig norsk jente. Da vil det være naturlig å anta at det er det du er. Hvis jeg ser en jente på gaten som ikke er etnisk norsk tenker jeg ikke automatisk at hun er omskjært eller at hun ikke har egne meninger. De fleste jeg møter som ikke er etnisk norske, har de samme klærne, samme hårsveis osv. som de som er etnisk norske. Da er det ingen grunn til å tro noen av de tingene du nevner, men om en dame går i burka eller er veldig tradisjonelt kledd, vil det være naturlig å tro at de er tradisjonelle på andre ting også. Jeg legger meg ikke borti noen av tingene.

    Når det gjelder spørsmål du får, så går det an å se positivt på det. Jeg synes alltid det er kjekt å lære nye ting, og da må man spørre for lære noe nytt. Folk som kommer fra andre land kan som regel lære meg mye som jeg ikke kan lese meg til i bøker. Derfor synes jeg det er spennende å snakke med folk som ikke er født i Norge. Om jeg blir kjent med noen nye som er født i Norge, spør jeg også om hvor de kommer fra, hva de liker å holde på med osv. Mitt råd til deg er at du tar slike spørsmål i beste mening :) Om folk ikke hadde likt deg hadde de ikke giddet å prate med deg i det hele tatt.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Arnt T - september 7, 2011 at 1:27 am
  68. Uten tvil, STERKE!!!!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Syn - september 7, 2011 at 1:34 am
  69. Gjelder ikke bare jentene skal jeg si deg.. Det er vanskelig å være hvem-som-helst med minoritetsbakgrunn i Norge. Helt enig at man må gi mer av seg selv, men dette har alltid jeg sett på som en tosidig sak:

    1) Personen som stiller spørsmålene, mener ikke noe vondt. De er faktisk interesserte. De føler at de kan lære av deg som har en annen bakgrunn enn dem selv. Møter jeg noen andre norske med minoritetsbakgrunn så stiller jeg de samme spørsmålene, ettersom jeg er interessert i å lære om hvordan andre med minoritetsbakgrunner har det i Norge.
    2) Personen er nysgjerrig, ønsker å gjøre en vurdering av deg, og driter egentlig litt i deg som person. Du må nesten bevise dem at du er likeverdig.

    Måten jeg ser forskjellen på de to er engasjementet deres når du svarer spørsmålene deres. Kan de noe fra landet/kontinentet ditt, eller sier de har reist dit og elsket det, gjør det samtalen til en helt annen sak. Da jeg var yngre var dette et større problem enn i dag. Jeg måtte bevise meg gjennom skolekarakterene mine, spesielt for sommerjobber. Jeg måtte bevise jeg “ikke var en av de som som kastet bort livet”.

    Ettersom jeg ikke er jente, har jeg ikke samme utgangspunkt til å svare på de andre tingene du snakket om. Fra mitt ståsted (og jeg innrømmer at jeg kan ta helt feil her), tror jeg det å være minoritetsjente, (for eksempel fra muslimsk bakgrunn,) er at man er sin egen lykkes smed. Går du rundt med oppfatningen av at du er annerledes, spesielt fordi du er muslimsk jente, så blir du det. Alt i stor grad avhenger av hvordan du ser på deg selv, og hvordan du velger å fremstille deg selv. Velger du å gå med Hijab og å la kultur-identiteten din være en stor del av deg, så er det ikke urimelig å bli stilt spm. i forhold til det, spesielt ettersom det er en del av identiteten du velger å vise frem. For eksempel, går jeg rundt i black metal-bandgensere, vil jeg få spm. om hvem jeg er og holdningen min til metal i forhold til vanlig musikk. Tross alt, det er ikke normalt å lytte til “sånn” musikk. Plutselig dukker kanskje spm opp om kirkebrenning, og da begynner jeg bare å riste på hodet.

    Selvfølgelig er musikksmak veldig forskjellig fra minoritetsidentitet, men jeg ønsket bare å få et poeng frem: Alle har egne oppfatninger om forskjellige kulturer.. kan de ikke din, så kommer de til å stille spm. Fremstår du som respektabel (klesmessig og språkmessig) i forhold til samfunnsnormene rundt deg, så går mengden av disse spørsmålene ned betraktelig. Ja, man bør absolutt gå i klær man selv ønsker, men det er en stor forskjell mellom å (nesten) provosere frem spm. og å blende seg inn. Bare sørg for at du forsatt er den DU er, ikke hvem du ønsker å være.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Douglas - september 7, 2011 at 1:55 am
  70. Jeg er etnisk norsk jente. Jeg har hatt det samme problemet som dere minoritetsjenter. Jeg tok en grad i 1985, og har jobbet i løvens hule som dere kaller det. Jeg har blitt vurdert fra alle kanter akkurat slik som dere har blitt. Norske mennesker liker å kjenne og bruker tiden til å bli kjent med sine medmennesker – det handler om å komme inn i den nærmeste nesten intimsonen hos de norske. Mange andre minoriteter ville ønsket dette – de drømmer om å havne midt i smørøyet. Kan det være kulturen som alltid ligger der i bakgrunnen som kan være grunnen? En stor mulighet er at man kan vise forakt for den norske tilnærmingsmåten med de konsekvenser det får. Å være tolerant og diplomatisk er noe som angår hver enkelt. Det er ikke mange som klarer det sosiale – det er klart en kunst å være sosial med bena i flere kulturer med ulik form for sosial omgang. Noe er ubehagelig annet er flott. For min del som en døv person som har tatt en grad uten å ha hørt “bæret” under forelesninger på høyskolen (på den tiden fantes det knapt med døvetolker) og strukturert sammen mye for næringslivet, ider er blitt brukt – jeg er veiet og blitt funnet for lett fordi jeg har vært en lett match i kampen om de beste godbitene i næringslivet. Mange har også trodd at jeg er en person med normal hørsel, de har ikke oppfattet problemstillingen min. Hvis du ikke forstår problemet så kan jeg si at hvis en blind setter melkeglasset sitt på bordet – er det en lett match for en annen person å flytte dette melkglasset uten å forstå hva vedkommende gjorde, slik at den blinde ikke får tak i det. Min konklusjon er at dere minoritetsjenter har det helt suverent etter hvordan dere fremlegger og takler livet i norge – det går ofte på borgernes premisser og hvordan man presenterer seg selv i enhver situasjoner. Å takle livet der man lever – handler ikke om å stille sin egen navle til beskuelse og med krav om aksept.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Solfrid Ohm - september 7, 2011 at 4:40 am
  71. Bra innlegg :-) )) Jeg er så enig. Når man i løpet av et helt år får et spørsmål hver dag blir man så lei.

    Det har jeg fått å er så utrolig lei :-( (

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Jammy - september 7, 2011 at 6:21 am
  72. Tenk om ingen spurte om bakgrunnen din. Tenk om ingen turte eller ville fordi de tenkte det var pinlig for deg å snakke om… Men det gjør de tydeligvis ikke. De er nysgjerrige og ønsker å lære mer om deg. Å høre på hvordan Ola Normann satt seg på bussen fra Gol og kjørte til Oslo er ikke så spennende for folk flest i Norge, men din historie er kanskje litt annerledes og mer interessant.

    Så om dere er “svake eller sterke” kan jeg ikke svare annet enn at dere har små hverdagsproblemer akkurat som alle andre mennesker. Se heller den positive siden ved at andre vil bli “personlig”, det er mange nok som sliter med å ikke bli sett.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ole Bull - september 7, 2011 at 6:39 am
  73. Når noen åpenbart jobber for lokalmiljø og felles interesser, hvorfor skal de utspørres som om det gjaldt en rettsak om utførsel av penger eller mistanke om terrorisme? På en pen måte, men likevel … På den andre siden, det har jo gått fort i Norge, fra homogen europeisk provins til “mottak”, som mange opplever det. Du er pioner i denne bortskjemte utkanten av vestlig herskerkultur. Lurer på hvordan det blir i landet om noen år, med den farten “alt” ser ut til å ta nå? Ønsker deg lykke til i valget! (Bare trist at det ikke er et menneskelig system men et partisystem, men sånn er det ennå.)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Trond Øverland - september 7, 2011 at 7:34 am
  74. Uff ja, det er hardt når folk bryr seg :P

    Makan til sutring!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Håkon - september 7, 2011 at 7:39 am
  75. Er det bare muslimer som er “minoriteter” eller?
    Er “minoritet” jeg å, Rart hvordan noen aldri snakker om hvor kjipt det er for slavere med penis,Er vel ikke like “etnisk” eller politisk korrekt?
    Seriøst hvem bryr seg egentlig om hvor “pes det er for deg å være minoritetsjente”, Hele artikkelen er jo bare syting, og pk nazi “buzzwords”.Ser dog att noen problemstillinger har jeg vært ute for selv(dumme spørsmål om etnisitet etc),Stakars Marijam hun har det så utrolig pes i sitt øvre middelklasse liv som advokattraiine(huff nå nevnte jeg klasse, nå blir jeg sikkert pariah siden vi har jo ikke klasse problematikk i Norge i hele tatt*holdehendaforøyaironisknå*.
    Fint det er valg nå Marijam men ser fedt igjennom deg.
    Ellers så var du jo ett søtt ansikt, og altid bra med sterke kvinner i politikken, Men hva med å faktisk tenke litt selv jenta mi og ikke bare være en ny streber?
    Ellers så virker det jo ikke så mye negativt med deg bortsett fra karriærevalg, Håper det går fint med deg og om du blir politiker så blir du valgt p.g.a dine ferdigheter som person ikke p.g.a. att du er kvinne en “minoritet” eller pga att en sosiopatisk nerd med lacoste fetish og tvang til å hevne seg på faren sin og alle de andre “slemme” ikke dreper masse tilfeldige sånn att du får sympatistemmer!
    Lykke til må gud være med deg!
    mvh onkel 163

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    163 - september 7, 2011 at 7:52 am
  76. Ja for det er så jævla synd på ho.. Det er så tungt i norge.. huff ja stakkars. Reis tilbake dit du kommer fra og vær en minoritet der så skal du se hvor jævla tungt det er i norge

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Synnøve - september 7, 2011 at 8:00 am
  77. HEI
    Helt enig, blir spurt om det hele tiden og så kommer det så kule foreldre du har da. HMmmmm alle mine venner har det like dan . hvilken jenter skjenner du? bare lest i avisene og hørt…Når blir folk ferdige med å spørre rare og personlige ting. Vi er ikke kuet hele flokken og ja vi kan ta egene valg;)
    bra skrevet;)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    BIBI - september 7, 2011 at 8:07 am
  78. Jeg syntes du skrev så fin. Jeg var helt med. Jeg begynnte allerede å merke en kommentar forme seg i tankene mine. Så dro du inn FRP i det hele, og tankene mine gled over på politijerenes ord om å ikke dra inn denslags tullepåstander i denne valgkampen. Denne valgkampen som skal være mer sivilisert, etter det grusomme som skjedde. Da du dro inn det, mistet du meg, og hele resten av din ellers så fine tekst, mistet mening. Nei jeg er ikke FRPer. Jeg stemmer AP, bare så det er klart. Men jeg synes det er forkastelig å skulle trekke FRP inn i alt hele tiden, for å fremkalle en negativ vri. Det er så unødvendig, og ogfte feil. Spesielt i disse dager.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Nia - september 7, 2011 at 8:08 am
  79. Hvor skal en jente bekymre seg så mye på forskudd, det er ingen dumme spørsmå folk spørr fordi de ikke vet og er nysjerrige. Man skal alltid være stolt av røtene sine, og ikke se nedverdigene verken på seg selv foreldre og for øvrige den store familien og landet

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Abbas - september 7, 2011 at 8:23 am
  80. Bravo! Sannhet i hvert eneste ord su skriver kjære.
    Treffer spikeren i hodet!

    Hilsen
    enda en “minoritet jenta”

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    MayaM - september 7, 2011 at 8:29 am
  81. Så riktig at alt er personlig og veldig interessant å se at de samme spørsmålene blir stilt til alle med minioritetsbakgrunn. Selv jobber jeg i statlig sektor, utdanning på mastergradsnivå og får de samme spørsmålene stilt selv om dette er utdannede og oppegående mennesker. I tillegg til alle disse personlige spørsmålene har man de religiøse spørsmålene som dukker opp hvert år: Er det fastetiden igjen nå, hva går den ut på? Hvor lenge varer den? Dette er spørsmål som har blitt besvart før og som de fleste er kjent med.

    Enkelt og greit tror jeg at jeg har forstått at nordmenn liker å putte nesa si i andres privatliv, problemer og meninger (ikke bare til de med minioritetsbakgrunn, men generelt). Se bare på kommenaterene som finnes under de fleste artiklene på VG og DB. Det er en som gir sin mening, men så er det øyeblikkelig en eller annen nordmann som svarer med kritikk – hvorfor? Bare for å være uenig og bare for å vise at han kan putte nesa si i dens andre saker.

    Nordmenn er nysgjerrige mennesker, de burde lært seg å være mer ydmyke og passe sine egne saker. Ikke grav for mye i andres privatliv, det er rett og slett ukultur i noen kulturer! Men uansett så skjønner de færreste av nordmenn seg på andres kulturer – kun de som har reist andre steder enn Hellas og Spania og det er ikke mange… Gjør jobben deres, ikke ta med jobben hjem, men kos dere hjemme med familiene deres uten å snakke om jobb – men det er der problemet kommer inn 85% sliter med familieproblemer…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Toni - september 7, 2011 at 8:40 am
  82. Som Nietzsche sa: “What does not kill me, makes me stronger”.

    Det er utvilsomt hardt å være eller å bli oppfattet som forskjellig fra omgivelsene, men på sikt vil det bygge deg opp til å bli tøffere. Stå på, og ikke la problemene og utfordringene knekke deg! På sikt vil du komme bedre ut av det enn de som de som alle andre.

    En dag vil du se tilbake på denne tiden med et smil, og vite at du hadde ikke vært den samme uten de påkjenningene du ble utsatt for da du var ung. Vær tøff, og ikke gi opp! Verden trenger sånne som deg.

    Trond

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Trond - september 7, 2011 at 9:12 am
  83. Sånn er det , er vel minoriteter som har bedt om det selv pga oppførselen. Godt det er noen som klarer å komme seg noen vei hvertfall!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Stian - september 7, 2011 at 9:21 am
  84. Det er sikkert slitsomt å være jente med minoritetsbakgrunn. Siden dette ikke på noen måte er noe jeg selv har opplevd, så kan jeg ikke med rette sette meg inn i deres sitasjon. Det jeg derimot føler at må kommenteres i forhold til dette utsagnet,
    “det er slitsomt å være jente med minoritetsbakgrunn. Alt skal være så personlig.” Er at de fleste får disse spørsmålene på jobb. Jeg er bosatt i et annet fylke enn det jeg opprinnelig vokste opp i. Det betyr, som det ofte gjør i Norge, at jeg snakker en annen dialekt enn lokalbefolkningen. Derfor er det vanlig kost for meg og også bli spurt mange av de samme spørsmålene som nevnes over. For meg er det en del av prossessen som kan kalles “bli kjent fasen” av en relasjon.
    -Mennesker er nå en gang slik at vi hekter oss fast i det vi kan se, føle og høre og tidligere har erfart. Derfor vil nordlendinger få spørsmål om rein og rorbua, trøndere om bart og skinnvest osv.

    Siden det kanskje ikke alltid er like lett å bruke dårlige dogmer om minoriteter, siden dette lett oppfattes som rasisme, kan du heller se på det som positivt at det faktisk prøves. Det er deilig at ting er personlig. Overfladiske forhold er akkurat det, overfladiske.

    Jeg vil derfor heller si: “Fuck yeah! Jeg hadde en ekte samtale i dag, bra vi ikke bare snakket om været.” For er det en ting vi normenn, inkl. jenter med minoritetsbakgrunn, ikke trenger mer av, er det de jævla samtalene om været.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Karl - september 7, 2011 at 9:25 am
  85. Det er vanskelig å leve generelt, det er vanskelig å være etnisk norsk når minoritetene mobber en.

    Det at vi er nysgjerrig om en persons opphav er ikke unaturlig når personen kommer fra ett annet land. Like fult som andre personer i andre land er nysgjerrig på meg når jeg er i deres land.

    Det er ikke unaturlig at vi lurer på om dere selv har bestemt deres klesvei når enkelte minoriteter bruker sine barn i den politiske kampen om retten til å kle seg, samtidig som en del av de landene en del av minoritetene kommer fra har en form for bestemmelse om hvordan jenter skal gå kledd. Det er naturlig å være litt redd og nysgjerrig for det ukjente.

    En annen ting å legge merke til er at ansvaret ofte i denne debatten blir lagt til etnisk norske, det er de etnisk norske som møte på minoritetenes arena. I en del områder ser jeg veldig ofte at foreldre til minoriteter ikke er til stede eller holder seg i egne grupper, de tar selv ikke initiativ til å møte og fronte etnisk norske, av frykt for språk problem og lignende. Og det er her kjernen ligger, alle har ett felles ansvar for å av mystifisere minoritetene, men mye ligger på dem selv for når myter blir møtt med forakt og sinne fremfor forklaring, Tar det lengre tid.

    Jeg trur mye kan hjelpe om minoritetene møter etnisk norske på en felles arena, naturlig sted er der hvor barn ferdes – les egne barns aktivitetsarena – søke kontakt med andre, være imøtekommende, la seg inkludere. Engasjere seg i norsk kulturliv og språk.

    Det er også viktig å huske at det er enkelte minoritetsgrupper som krever at etnisk norske skal ha forståelse for deres religion og klesmåte når de bor her, men samtidig totalt mangel på forståelse for oss når vi besøker deres land.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Roy - september 7, 2011 at 9:28 am
  86. Du klager over det norske samfunnets holdninger til dere innvandrer-jenter. Det er synd at du ikke selv kan se hvilken enorm velvilje og positivitet nettopp dere innvandrer-jenter møter her i landet. En “gode ønsker”-holdning i utgangspunktet, som jeg tror ingen andre grupper i dette landet nyter godt av. “Alle” ønsker å se dere oppreiste og selvstendige og at dere lykkes både i arbeidslivet og som samfunnsengasjerte mennesker. Din venninnes arbeidsgiver er vel nettopp et eksempel på det. Maria Amelies historie er et annet eksempel. At det føles slitsomt at det blir så “personlig”, kan jeg forstå.

    Og det kan godt være at noen kan ha en tendens til overdrevet “personlig”-kultur nettopp i forhold til unge, vakre innvandrer-jenter, både nettopp fordi de er unge og vakre, og fordi vi kan ha en tendens til å se på innvandrer-jenter som tilhørende en svak gruppe i utgangspunktet som vi gjerne vil løfte opp og fram. Men selv om du klager over at vi kan bli for personlige, så finner jeg ingen antydninger i ditt innlegg om at vi ikke respekterer deres intimitetsgrenser, i alle fall seksuelt.

    Jeg vet ikke hvor du kommer fra, eller om forholdene der. Men på generell basis så synes det meg at vi alle, innvandrer-jenter inkludert, har mye å være takknemlige for. Istedet for å lete etter de tingene vi kan klage over, som vi kan være misfornøyde med, og etter de kriteriene som kan plassere oss i offerrollen, så skulle vi heller fokusere på alt det som vi faktisk har, og som vi kan være takknemlige for. Det er få mennesker i verdenshistorien som ble gitt de samme goder og muligheter som oss.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Simon - september 7, 2011 at 9:36 am
  87. Jeg kan forstå at det å være jente med minoritetsbakgrunn byr på noen ekstra utfordringer i dagens norge. Likevel syns jeg du (eller din venninne, alt ettersom) må huske på at ikke alle spørsmål om din person og dine meninger trenger å være et utrykk for fordommer. De kan likegodt være utrykk for nyskjerrighet. Din minoritetsbakgrunn også gjør deg også eksotisk og spennende. Det at folk spør deg om dine meninger forutsetter jo at de tror du har dem. Selv om det helt klart kan oppleves som slitsomt i lengden syns jeg at åpenheten og interessen er noe å værne om. Fordommer skapes og vedlikeholdes enda bedre om man ikke undres, deler og utveksler erfaringer med hverandre.

    Selv om det blir på en helt annen måte, har jeg også møtt på fordommer om megselv når jeg i perioder har bodd i Nicaragua. Der er jeg synlig annerledes, og det tas for gitt at jeg er som alle andre “gringas” (kallenavn de bruker på jenter fra USA), med de samme meningene og preferansene som resten av den “hvite” verden. Denne stereotypen kan ha både positive og negative konnotasjoner, men det oppleves veldig ubehagelig å for eksempel nesten hele tiden bli møtt med svært sexualiserte holdninger. Derfor setter jeg pris på når folk spør meg om mine meninger, slik at jeg ihvertfall i mine møter med medmenneker jeg må foholde meg til, kan være med på å bryte opp noen av de fordommene som eksisterer.
    Det du skriver er viktig, og du har helt klart mange gode poeng. Som etnisk norsk kvinne har jeg godt av å bli minnet på dette. Jeg er nemlig en av de som spør om alle slike ting. Selv om mine intensjoner er gode, at jeg spør av interesse for erfaringer som er ulike eller like mine egene, kan jeg forstå at det kan oppleves som slitsomt.
    Vi vil jo ikke bli definert ut ifra religion, legning, kjønn, eller etnisk bakgrunn, men bli møtt først og fremst som menneske.

    Takk for at du deler dine tanker og opplevelser om dette.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Mie - september 7, 2011 at 9:42 am
  88. Det er vel ikke noe nytt at det er slitsomt å være flink jente. Og at gamle advokater driter i deg og fokuserer på hvor du kommer fra er ikke noe nytt. (Jeg er 4. generasjon jurist.) At du er kvinne attpåtil er jo nesten i strid med naturlovene i gamle advokaters tankegang.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Harald Broder Knudtzon - september 7, 2011 at 10:03 am
  89. Jeg tror vi mennesker er sånn laget, at vi som for eksempel nordmenn, tror vi vet hva det vil si å være norsk. Vi tror vi aner hvem andre nordmenn er, og hvordan de tenker, hva de drømmer om, ønsker seg, føler… Hvordan de virker!

    Og så aner vi ikke hvem du er, tror vi, for bakgrunnen din er noe vi ikke vet noe som helst om. Vi er kunnskapsløse, faktisk og virkelig, og trenger å få lov å spørre hvem du er.

    Selv om det sikkert er tullete. Unødvendig. Slitsomt.

    Jeg merker så godt når jeg kommer fra strilalandet inn til Bergen sentrum, med a-endinger og fremmed tonefall, at alle må spørre meg hvor jeg kommer fra, fordi jeg snakker litt annerledes enn den breie bergenseren. De lurer på hvem jeg er, strilen, og jeg føler de ser for seg fiskeslo og kyr og en gammel traktor. Når jeg derimot kommer til Oslo blir jeg kjempefornærmet, fordi folk tror jeg er fra Bergen! Det er uhørt! Jeg snakker da ikke sånn!

    Fordelen min er at jeg vet at min annerledeshet er høyt verdsatt. Jeg vet at en huseier foretrekker å leie ut til landsens jenter, for vi “er så veloppdradd og skikkelig”, og jeg vet at vi har rykte på oss for å være flinke på skolen. Og så videre. Nesten som et ess i ermet.

    Og i den forbindelse må jeg virkelig få be om unnskyldning på vegne av mange her i landet, fordi det du og andre nyere norske borgere opplever å bli møtt med, er mistro.

    Vi trenger bare tid! Og vi trenger din tålmodighet! Så vær så snill å forstå refleksen vår, når vi møter noen vi tror er litt annerledes enn oss. Og tenk på at vi er sånn med alle som er annerledes, enten de sitter i rullestol (vi tør knapt spørre!), er homofil (flom av dumme spørsmål!), eller hva som helst annet.

    Vi er kanskje dumme og irriterende, men vi VIL i hvert fall.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    edna herøy - september 7, 2011 at 10:17 am
  90. Lite kan forandres i samfunnetsholdninger mot indvandrer, tror jeg. Fremtidenshåp ligger i hva slags verdier eldre generasjonen dyrker hos ungdommer. Fortsatte å være tøff og ta sine egne valg. Nøkkel ord er kunnskap og kompitanse!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Sajid - september 7, 2011 at 10:21 am
  91. Tenk om denne personen hadde vært en av majoritetsjentene, hva i alle dager skulle ‘vi’ ha survet over da?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Trond - september 7, 2011 at 11:15 am
  92. Heisann!

    Jeg mener det er viktig å ha fordommer, men at det er viktig å ikke ha urettmessige fordommer. De skapes av å lese aviser, se på tv, diskutere og ved å møte andre mennesker. Er du uten fordommer, så er du uviten.

    Så er det da rart at folk begynner å spørre når man møter et menneske som ikke stemmer overens med sin egen fordom?

    Kanskje det er du som har fordommer når folk spør personlige spørsmål. Kanskje de er genuint interessert i deg som menneske og ikke som minioritetsjente..

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Petter - september 7, 2011 at 11:27 am
  93. Nei det er neppe lett å være innvandrerjente i Norge.Og desverre så har enkelte lett for å tro at de hvet best om andre.Men stå på du og la deg ikke tråkke på.T J

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    T J - september 7, 2011 at 12:27 pm
  94. I should add that not only must we always excel at work, proving that, yes, we have a brain. We have an IQ which allows us to perform the accounting, financial and juridical tasks as well as ethnic Norwegian. For, let me mentioned that these are not areas where they expect to see “minorities” women. But, also, the Excellency at work must be done with a smile because a “minority” woman has no emotions, “hide this anger that I should not see! »

    I worked in the main office of a well known bank in Oslo. I worked in an “important” department where I happened to be the first “minority” woman who has ever worked there. The chief of the department arranged a meeting to ask my colleagues how they felt and how they were experiencing to have a “minority” woman in the department?
    Let’s keep in mind that this was in middle of the world financial crisis of 2008. I believe there could be more important meeting subject than me, though I see myself as a very important person!

    In those “unusual” jobs areas, we are objects of observation to see if we are capable. And, oh scandal, if we make a mistake! For, viola! They knew it! A “minority” woman could not be up to par. A small mistake become so huge when done by a “minority” woman. Everyone in the department must know that behind her calm and smiley appearance she’s not flawless or perfect. But who is?

    How many friends (Yes it is more neutral to speak about friends, although I am my “friend” nr 01) from a minority background I know have been burnout from giving too much in their jobs to prove they were good enough?
    “minorities” women sometimes feel almost punished for daring to leave the only sector they expect her to keep, cleaning jobs, and to have had the nerve to even try to navigate among the big, in those sectors reserved for ethnic Norwegians.

    I wish it stopped at the professional area. But, no! Let us take the topic of romantic relationships between “minorities” women and Norwegians men. What a problematic! With everything that has been said about mixed couples and the underlying motivations of some foreigner women, it makes it even more difficult for all of us to create happy romantic relationships with men.
    In a nightclub or place of entertainment, Norwegian men revolve around us, ready to devour us. Oh sorry, I meant to spend a night of “love” with us while they just want to know how is sex with a monkey? Oh excuse me, I meant, how is sex with an exotic girl?
    Some men, days, weeks, months and even years, after knowing “minorities” women, still do not dare to be seen with them. Are they ashamed of them? Are they ashamed to be seen in a romantic relationship with a beautiful woman who is intelligent, financial independent, full of qualities of heart and mind? Of course! All those qualities do not count, you know, she is a “minority woman”! That is to say? She’s a woman of second class? Just good enough to be f..Ked?
    It’s so demanding to have to convince that, we too, are only women in love who would be happy to be loved in return. But no! That love will not be given to us because, oh woe to us, we are from another background, race or culture!

    Burnout in the professional area, broken-hearted in the romantic felt, but we continue to stand tall to appear strong to hide how weak we are?

    I deliberately chose to write this letter in English for not to take away the pleasure that some Norwegians have to complain that “minorities” women are not able to write Norwegian. Enjoy it!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Grace Grønsted - september 7, 2011 at 4:17 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00